Jeg har alltid vært kjent som en person som tar raske beslutninger og handler ut fra det jeg har bestemt.

Det har ført meg opp i mange spennende situasjoner. Noen har sågar vært litt vel spennende.

Så, også i dag!

I de senere år har jeg vanligvis vært oppmerksom på at jeg kan virke for voldsom på noen med min kreative ukonvensjonelle selvstarter adferd. Som oftest har jeg stoppet meg selv, slik at jeg får tenkt meg om både en og to ganger før jeg handler.

Dessverre glemmer jeg dette selvpålagte direktivet når jeg blir engasjert og opptatt av en sak som jeg mener betyr noe. Selvsagt kan det bli positivt, men like ofte, ender jeg opp med å såre andre med min impulsivitet. Dette er jeg smertelig klar over.

«Kunnskap blir visdom bare etter at den er tatt i praktisk bruk«.

Merkelig at jeg må feile så mange ganger før jeg lærer. Jeg har vanligvis ikke så tungt for det når jeg skal lære noe. Antagelig er min adferd på dette området et grunnleggende trekk ved meg, som krever mye bearbeidelse for å få den riktige vekting og styrke, tilpasset sakens natur og viktighet for meg og andre.

Det er jo en styrke at jeg så mange ganger har klart å ta oppgjør med urettferdighet og maktmisbruk rundt meg. Uten min resolutte handling, ville intet ha skjedd og det negative ville ha bestått. Sågar kunne det ha utviklet seg til noe enda verre.

Kanskje jeg har vært litt for hard mot meg selv. Tross alt har det jo ikke skjedd annet enn at jeg har ytret min mening ubedt – vært en «busybody.»

Jeg får bruke erfaringen konstruktivt slik at jeg kommer meg videre forhåpentligvis noe klokere. Jeg håper samtidig at jeg ikke har ødelagt for andre ved min impulsivitet og direktehet. Det er ikke alle som takler slike fremfusende utspill. I dette tilfellet tror jeg med sikkerhet at det skal gå bra! Heldigvis.

Busybody

«I dag har jeg gjort det igjen
handlet på innskytelse uten å tenke.
Jeg mente det godt,
men vil min innblanding bli oppfattet som den var ment?
Lite trolig.
Ingen liker å bli gjenstand for gode råd når de ikke har bedt om råd.
Når skal jeg lære å la andre i fred.
Det er da ikke min sak å uttale meg.
Og hva betyr vel min mening.
Ingenting.

Hadde det stått om liv eller død så.
Nå er jeg bare en «busybody»
Når skal jeg lære?
Lære å holde meg tilbake når det ikke angår meg.

Utallige ganger har jeg sagt fra om
urettferdighet og maktmisbruk rundt meg.
Da har det vært berettiget,
men ikke i dag.
Da var jeg modig.
I dag kan jeg oppfattes som
en som vil hevde meg.
Hevde meg på andres bekostning.
Hjelper ikke at jeg bare ville hjelpe.
I dag var jeg dum.

Ikke er det sikkert at jeg har rett heller.
Jeg vet ingenting om det jeg uttalte meg om.
Det var bare en meningsytring.
Min personlige oppfatning.
Helt personlige sådan.
Tilgi meg for å være en plage med mine meninger,
men
takk meg for at jeg oppriktig bryr meg.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden