«Å tilgi er som balsam for sjelen. Å forstå at det ikke er noe å tilgi er en kur for all lidelse.»

Aaron Paquette

Dette utsagnet er vanskelig å fatte og akseptere. Det er og har vært så mye smerte i forbindelse med det som hendte ….. sier og tenker vi så altfor ofte.

Det gjør vondt, og det er en grunn til hvorfor!

Selvfølgelig er det en grunn til det.

Selv om årsaken er handlingene til andre, det er noe annet som foregår også:

Hvordan vi tolker det som skjer eller skjedde.

Dersom du noen gang har vært prisgitt andres makt, det være seg fysisk, følelsesmessig, økonomisk, osv., så vet du hvor begrensende det kan gjøre livet ditt. Hvor skremt, hvor liten du kjenner deg.

Om du noen gang har reist deg og forlot situasjonen, gått ut av den ved egen innsats, da vet du noe som er veldig viktig:

For å endre situasjonen, måtte du forandre deg selv først.

Du måtte finne et sted inne i deg som var uendelig mye sterkere enn de kreftene som prøvde å holde deg nede.

Tilgivelse er et av de viktigste verktøyene for sann frihet.

Faktisk, når vi lære å tilgi oppdager vi  at hjertet åpner seg til kunnskapen om at det aldri var noen å virkelig klandre. Vi er alle ansvarlige for tilstanden vi lever i.

Vi kan skylde på den menneskelige rase, men hva hjelper vel det. Vi kan like godt skylde på selve begrepet liv for personlig lidelse.

Og når vi går den veien, kan alt bli veldig mørkt.

Vi har blitt født inn i en gal verden full av frykt og tomhet.

Men vi har også blitt født inn i en verden av utrolig godhet og kjærlighet. Vi er alltid omgitt av denne kjærligheten om vi bare velger å se etter.

«Godhet smelter forsvar. Godhet mykner kanter.
Godhet gjennomborer rustninger. Godhet kompenserer skam. Godhet letter belastninger. Godhet vekker håp.
Godhet fjerner vrakgods. Godhet inviterer til tilknytning.
Godhet åpner hjerter. Godhet bygger bro mellom sjeler.
Godhet inspirerer godhet. La oss alltid være gode.»

Jeff Brown

Men det er de som har mistet noe eller som har en bit som mangler, som ikke er blitt tatt vare på av samfunnet rundt seg.

Kan vi klandre samfunnet, da?

Nei.

Igjen, det er ingen å skylde på.

Det er bare tilgivelse.

Og utover tilgivelse finnes bare aksept.

Aksept for at vi er på en vei sammen. Aksept for at noe må bli bedre for å få til det som ennå ikke er. Aksept for at all lidelse, og alle seirene i denne verden, har ført direkte til deg, meg og alle vi kjenner.

Vår jobb, hvis vi noen gang har hatt en, er å gjøre verden bedre.

Å skape bånd av kjærlighet i samfunnet. For å nå ut, må vi være sårbare. For når vi er sårbare, er vi en ubrytelig styrke.

Det er ingen å tilgi fordi det er ingen å skylde på.

Det er ubegrensede muligheter å fostre, gi næring til og slippe frem.

Dette er ganske spennende og utfordrende, men det er også den mest praktiske måten å skape en bedre verden på.

Tilgivelse frigjør giften som har hopet seg opp inne i sjelene våre.  Å praktisere tilgivelse, frigjør potensialet som finnes i alle sjeler.

Det er et sted du kan reise til i ditt hjertes hjerte: et rike mellom våkenhet og drømmer. I det stedet er det ikke noe godt eller dårlig, ikke mørke eller lys. Det er et sted hvor alle motsetninger møtes.

Rett og galt er måter vi følger for å forstå hvordan å leve mer fullt. De er veivisere langs veien. Og ja, det er mørke, og lys og vi velger.

«Din tro blir dine tanker
Dine tanker blir dine ord
Dine ord blir dine handlinger
Dine handlinger blir dine vaner
Dine vaner blir dine verdier
Dine verdier bli din skjebne »

Mahatma Gandi

Men når du velger nok lys, ser du at mørket aldri faktisk eksisterte.

Det var bare tomhet som ventet på lyset.

Gå lenger enn din bekymring for dem som utøver makt over deg. Fordi de gjør ikke det. De utøver makt over skygger, som til slutt er ingenting.

Du er lyset.

Du har all makt til din disposisjon.

Så lenge du elsker mye, uten frykt og med absolutt, bekymringsløs overgivelse og glede, vil du bruke makten din til å lyse opp andres liv og slik hjelpe hele menneskeheten på vår vei sammen.

«Tilgivelse er en prosess for å gi opp det gamle for noe nytt. Gamle opplevelser og minner som vi holder på å i sinne, bitterhet, skam, eller skyld skyr vårt sinns ånd. Sannheten er, alt som har skjedd måtte skje. Det var en økning av erfaring. Det var noe du trengte å vite eller lære. Hvis du lever sint, såret, redd, skamfull, eller skyldig, går du glipp av lærdommen. Du vil bli sittende fast i en sky av smerte. »

Iyanla Vanzant

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/