«Den eneste veien som er bred nok for oss alle, er kjærlighet.»
Kamand Kojouri

Svart og hvitt er menneskeskapt. Jeg er kjent med det vakre og det stygge, det gode og det dårlige, det sanne og det falske. Men under overflaten av svart og hvitt er det et sted, et sted uten konflikter.

jeg har en tendens til å dømme situasjoner som oppstår. Jeg merker det jeg ikke liker som «dårlig» og kaller det jeg  liker som «godt». Følelser, tanker og hendelser er dualistiske og jeg plasserer dem i båser.

Dualisme betegner teorier eller verdenssyn som går ut fra to uforenlige grunnbegreper eller prinsipper; for eksempel kropp og sjel, det gode og det onde. Begrepet dualisme brukes i mange ulike sammenhenger og jeg følger det automatisk. Denne mentale oppdelingen er ofte den viktigste årsaken til både indre og ytre konflikter.

Jeg har tenk mye i det siste på hvorfor det er så vanskelig å gi slipp på fordommer og meninger? Kanskje det gir en form for trygghet å å leve ut fra en teori om at det er «meg» eller «vi» mot de andre? Eller tenker jeg for mye på hva som ligger i situasjonen for meg, og glemmer eller vil ikke se hvordan den oppleves for deg.

Kanskje jeg frykter det ukjente. Jeg vet jo hva jeg har og er redd for å miste det, selv om jeg ved å rekke ut hånden til det ukjente, kan oppleve enda mer og noe som er bedre enn det jeg har. Det er jo ikke sikkert at det medfører riktighet og jeg blir stående tomhent igjen med et knust hjerte ….

Jeg minner meg  selv på at bakenfor alt som skiller oss, finnes et område hvor vi kan møte hverandre uten konflikter eller frykt.

På dette området, som er tom for «merkelapper»og fordømming, møtes vi som ett. Vi tror så altfor lett at vi er skilt fra andre, fra dyr, fra naturen. Sannheten, slik jeg ser den er at vi alle utgår fra en energikilde.

Det er ikke lett å leve ut fra en slik sannhet, uten å gi slipp på fordømming først. Å se hvert levende vesen som en del av meg, er et skritt mot å oppnå en realisering som ikke kjenner motsetninger.

Når jeg ser hvor rask jeg er til å dømme eller sette merkelapp på andre, trenger jeg et øyeblikk, lage plass i tankene mine og huske å gå til området bakenfor det som kjennes rett eller galt. Det er her jeg blir ett med alt og alle.

Fordi når jeg ser verden oppdelt i biter, begrenser jeg bare mitt eget potensiale.

Jeg vil møte deg, akkurat som du er, utover historiene dine, det du håper og drømmer om, selvbedraget ditt og maskene du har utstyrt deg med for å overlede. Jeg vil møte deg her og nå. Akkurat slik du er.  Jeg vil møte deg på området som finnes bakenfor «fordommer» og «sannheter».

Hvis du føler deg forvirret, føl deg forvirret. Hvis du føler deg redd, vær redd. Hvis du kjeder deg, så kan vi kjede oss sammen. Hvis du brenner av raseri, la oss være rasende sammen en stund og se hva som skjer. Jeg vil møte deg i det som er din virkelighet.

Du har ikke mistet noe med årene, selv om du føler det slik. Tenk heller på erfaringene livet har gitt deg, innsikten og kunnskapen du har tilegnet deg ved å være et levende og reflekterende menneske.

Livet endrer seg gjennom livet. Det trenger ikke være negativt eller dårligere enn før for det. Det er bare annerledes.  Vær glad for at du er annerledes i dag, enn for år tilbake. Det viser bare at du har levd, at du har har erfart noe som kan gi deg større innsikt i det andre opplever og i ditt eget liv. Det gjør deg bare mer fargerik og interessann. Det er ikke hvor gammel du er, men hvordan du lever som teller. Livets formål er tross alt å leve det, å smake på opplevelsen til det ytterste, og å strekke deg ivrig og uten fryk etter nye og rikere opplevelser.

Bare ikke glem å nyte øyeblikket slik det er. For meg er det blitt det viktigste av alt. For det er gjennom her og nå at fremtiden skapes.

«Vær modig og sterke krefter vil komme deg til hjelp. Tidligere, når jeg hadde kommet til kort i nesten hva jeg enn hadde fore, var det sjelden fordi jeg hadde prøvd og mislyktes. Det var fordi jeg hadde latt frykt for fiasko stoppe meg fra å prøve i det hele tatt.»
Arthur Gordon 

Vi møtes ansikt til ansikt, der ingenting er galt eller rett. Vi møtes som likeverdige. Ut fra en dynamiske samhandling uten forutinntatte meninger finner vi svarene vi søker.  Jeg gleder meg til å møte deg og  lytte til opplevelsene dine fra ditt liv. Samtidig kan jeg dele mine erfaringer med deg. I en slik gjennsidighet vokser et felles grunnlag frem mellom oss. Vi vil gå styrket videre på livsveien, alene, eller sammen.

Endring blir mulig.

For meg er det ren magi.

«Vi er begrenset, ikke av våre evner, men av vår visjon. Du må ha en stor visjon for å forstå hva dine evner er. Ikke vær redd. Frykt begrenser deg og din visjon. Det er greit å drømme og drømme stort. Hold drømmene dine i live. Hold deg selv levende. Ikke bare eksisterer. Lev. Blomstre. Del. Bry deg . Våg !!

Elsk mer, sår andre mindre. Le mer, gråt mindre. Lev mer, bekymre deg mindre. Gi mer, ta mindre. Klemm mer, slåss mindre. Og viktigst. Husk at vi er alle ett! Vi er kjærlighet! »
Abhishek Kumar

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/