«Jeg ber ikke om at det jeg ser foran meg skal forandre seg, bare dybden av det jeg ser.»
Mary Oliver

Jeg ser og vet mye som jeg egentlig ikke skal vite eller forstå. Noen ganger er det vanskelig å huske hva jeg faktisk vet og hva jeg «tror» at jeg vet.  Uansett er det en del av hvem jeg er.

Kanskje det er derfor jeg fornemmer  hvordan du har det og føler deg.  Du vet at det er deg jeg skriver til. Opplever du at det ikke er deg, ja, så er det ikke til deg denne gangen. Uansett, kanskje det jeg skriver kan ha en mening for deg, selv om det jeg skriver ikke er rettet direkte til deg.

Får ofte tilbakemelding på at det jeg skriver har mening for mange, ikke bare den, budskapet i utgangspunktet var rettet mot. Spennende og magisk, ikke sant!!!

Det er et ord som fanger oppmerksomheten min og det er ubuntu.

Det stammer blant annet fra Sør-Afrika. Ubuntu kommer ut av en filosofi som sier at den eneste måten for meg å være menneske, er at du skal reflektere min menneskelighet tilbake på meg. Det handler om å vise milde, myke, nesten usynlige handlinger av medfølelse, hverdagslig medfølelse.

Ubuntu: «I dag deler jeg med deg fordi i morgen deler du med meg. ‘»Ordet kan også oversettes» Jeg er fordi vi er. »

 […] En person med ubuntu er åpen og tilgjengelig for andre, bekrefter andre, føler seg ikke truet ved at andre er dyktige og gode, for han eller hun har en selvsikkerhet som kommer fra å vite at han eller hun tilhører en større helhet og blir redusert når andre blir ydmyket eller redusert, når andre blir torturert eller undertrykt, eller behandlet som om de var mindre enn hvem de er. «
Desmond Tutu

I en tale til minne om Nelson Mandela, snakket USAs president Barack Obama om Ubuntu og sa:

«Det er et ord i Sør-Afrika – Ubuntu – et ord som favner Mandelas største gave: Hans anerkjennelse av at vi alle er bundet sammen på måter som er usynlige for øyet; at vi er ett som mennesker; at vi oppfyller oss selv ved å dele av oss selv med andre og ta vare på de som er rundt oss.»

Jeg tror det er slik vi er ment å være/leve.

Hva har dette med det jeg vil formidle til deg å gjøre, spør du kanskje?

Tenk etter, så forstår du det.

Du har trukket deg tilbake fra fellesskap med andre. I svært liten grad møter du andre mennesker ansikt til ansikt. Livet ditt har over tid vært en ørkenvandring i alenehet. For deg har det vært nødvendig å trekke deg bort og isolere deg. Du måtte det for å finne tilbake til din egen kjerne.

Det har hjulpet deg, og du er nå langt mer balansert, og har gjennfunnet noe av din sedvanlige ro og glede over livet. Til tross for dette er du lite villig til å vise andre hvem du er. Kanskje du er redd for at du ikke er god nok, at du ikke vil kunne imøtekomme forventningene andre har til deg? Det trenger du ikke bekymre deg over. Andre ser deg som en flott og reflektert person, med integritet og humor.  Dette inntrykket taper seg ikke ved nærmere bekjentskap. Så hvorfor tror du meg ikke …..? Det er nettopp derfor jeg så gjerne vil minne deg om ubuntu. Sammen blir vi sterke og kan møte all verdens utfordringer. Alene er vi alltid mer sårbare og står lettere til for angrep.

Du trenger å fange opp mer av det som rører seg rundt deg. Da må du ut og møte andre. Skaffe deg impulser som du kan bearbeide og bruke profesjonelt og rent mellommenneskelig.

Husk at helse er mestring av hverdagens krav. Er det fordi du ikke tror at du mestrer at du velger å leve så tilbaketrukket?

Merkelig, at jeg skulle komme over  det som står uthevet nedenfor akkurat nå. Det er en radiodoktor i Danmark som skriver:

Helse er en tilstand av svulmende vitalitet, livsglede og lykke, med alle livets områder i uforminsket virksomhet. Velvære.

(Ordbok, Science Society, 1848)

Helse er å ha det godt med: kroppen sin, sitt sinn, sine medmennesker, sitt miljø, sitt arbeid og sin sjel til tross for motgang, kriser, tap, sorg, sykdom, smerte og urettferdighet!

Sykdom kommer når vår bærekraft ikke kan takle de stressene vi blir utsatt for. Vi må da hjelpe våre medmennesker til å gjenopprette, finne årsakene til sykdommen, gjøre noe med det slik at det forsvinner eller  blir til å leve med.

Del hva du har lært. Hjelp dine medmennesker igjen, hvis de ikke kan stå opp for treet de falt fra.

«Din nabos helse er også ditt ansvar»! Vi er hverandres helse.

Dette understreker det jeg tror du trenger. Nemlig samvær med en eller flere som du kan  være nær. Som du kan dele tanker og følelser med. Utveksle og reflektere høyt med, uten å være redd for å bli feiloppfattet eller nedvurdert. Som vil deg vel og som ser hvor vakker du er som menneske. Jeg vet at du kjenner slike mennesker. Kjære deg, ikke isoler deg lenger. Gå ut og oppdag hvor magisk livet kan være. Slik du har det nå, har du glemt det i din selvpålagte alenehet. Ikke rart at du har mistet gnisten og noe av kreativiteten som du er så kjent for. Uten stimuli kan du ikke forvente at du skal klare å oppnå alt du forvventer av deg selv.

Orker du ikke? Har du ikke overskudd? Ok da. Det forstår jeg, men noen ganger må du tvinge deg over dørstokken og ut … Dørstokkmila kan være svært lang og vanskelig å forsere. Jeg vet at du klarer det om du vil nok.

Du klarte det jo i sommer, da du hadde det så hyggelig på ferie. Da var du langt borte og  sammen med  mennesker som  ikke kjenner deg slik du lever her. Det ga deg frihet til å være mer slik du var før. På en måte kastet du av deg den selvpålagte tvangstrøyen for noen uker og slo deg løs.  Synes jeg hører latteren og de gode replikkene dine helt hit.

Men nå er du tilbake i hverdagen og alt er nesten som før. Overskuddet er ikke helt borte, men du strever med å finne en god retning for livet ditt. Du prøver, men det synest som at du mangler den siste lille gnisten. Gnisten som gjør hele forskjellen for det du driver med.

Jeg vet at du merker at noen trekker seg bort fra deg. De klarer ikke å finne ut hvem du er fordi du viser så lite av deg selv. Jeg leter etter et dekkende ord for hvordan jeg føler at du er. Tilknappet kanskje, distansert, eller er ordet jeg leter etter gammelmodig. Uansett mangler du det karakteristiske glimtet og varmen i øynene som du hadde før. For meg virker det som at du holder deg tilbake i redsel for å vise for mye. Du har rett og slett, for lenge holdt deg selv tilbake. Nå famler du i mørke for å finne tilbake til det du har mistet. Gå ut i lyset kjære deg, så finner du det og mer til.

Jeg tror at du ved å ha en, eller flere som du kan åpne deg opp for og være deg selv sammen med, raskt vil finne inn til de gjemte skattene i ditt indre igjen. Da vil det ikke ta lang tid før du finner rett form  og uttrykk i det du holder på med. Eller kanskje det er noe helt annet du skal drive med. Ingen ting er umulig, om du bestemmer deg for det. Responsen fra andre vil uansett bli helt annerledes. Sann mine ord. Jeg vet det. Jeg har sett det.

Skulle ønske det var meg du kontaktet. For meg vil du alltid være et herlig og klokt menneske. Et menneske som jeg er stolt av å kjenne. Tenk å få se det vakre smilet og høre de treffsikre humoristiske replikkene dine igjen. Det er magi det!!!

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/