Integritet

«Alt som eksisterer, begynner med språk. Og språk begynner med å lytte.»
Jeanette Winterson

Jeg har hatt noen sterke aha opplevelser i det siste. Og de er ikke behagelige. De handler om min egen integritet, og hvor ofte jeg ikke handler eller tenker i tråd med den.

Jeg er overbevist om at jeg alltid bør snakke med ærlighet, tenke med oppriktighet og handle med integritet. Men hva betyr det? Hva er det som forteller meg at jeg lever med integritet? Jeg  er sikker på at det handler om min egen samvittighet, mitt hjertes stemme.

Integritet handler om samsvaret mellom verdiene, prinsippene og handlingene mine. Integritet betraktes som ærlighet og sannferdighet, og at handlingene mine samsvarer med de verdiene, prinsippene og overbevisningene jeg har. Integritet er det motsatte av hykleri.

Mitt indre kompass forteller meg hva som er riktig og hva som er galt for meg. Det er basert på en finjustert kombinasjon av forskjellige faktorer. Blant disse er utdanning, erfaring, påvirkning fra andre, samfunnsnormer, lover og regler, personlighet, intuisjon og mitt eget verdisystem.

Det er ikke sikkert at det jeg står for som menneske samsvarer med det andre mener er riktig.

For meg har dette blitt svært tydelig.

I mange sammenhenger møter jeg annerledestenkende. De skyter fra hofta på de som ikke mener det samme som dem. De ytrer sine synspunkter klart og tydelig, uten nevneverdig sjenanse. Ytringene  mangler ofte toleranse for det som er annerledes, eller det de ikke forstår.

Hvordan reagerer jeg på deres ytringer? Slår jeg tilbake på samme måte, tenker negative tanker om dem, eller …. Møter jeg dem rolig og på en saklig måte med mine synspunkter? Eller lar jeg dem ytre seg uimotsagt?

«Integritet gjør det rette når ingen ser på, og gjør som du sier du ville gjøre.»
Roy T. Bennett

Min opplevelse er at hjertelag og respekt for annerledeshet er mangelvare. Ofte tror jeg ikke at det er ment slik, men frykten for det ukjente eller tap av egne fordeler driver frem det verste i oss. Reaksjonene kan være styrt av følelser og/eller manglende kunnskap. Noen ganger uvilje til å se det positive hos andre fordi det kan degradere noe i en selv. Undring er ikke tilstede. I slike situasjoner er fordømming svært nærliggende å ty til.

«Stå for den du er og si det du mener. Samtidig vokt deg for å sende ut signaler som sier: Bli som meg! Gjør som meg! Ingen sitter på fasiten…..»
Per Fugelli

Et hjerte med integritet krever en stor dose modighet for å stå opp for sin egen sannhet, men samtidig kunne lytte til det andre sier i undring og med et åpent sinn som ikke er forutinntatt. Men andre ord prøve å forstå, selv det som ikke er opplagt.  Kanskje finnes det en mulighet for samhandling,  eller i det minste gi en utstrakt hånd, i respekt for ulikheter i ståsted.

«Integritet er evnen til å stå ved sine idealer.»
Ayn Rand

Et hjerte med integritet vil alltid gjøre det rette selv når ingen ser. Det trenger ikke publikum eller ros for sine gode gjerninger. For i hjertet er integritet viktigst. En nødvendighet for å leve i harmoni med hva samvittigheten forteller.

«Integritet har ikke behov for regler.»
Albert Camus

Hvorfor er jeg så opptatt av dette akkurat nå? Det er fordi meningsforskjeller, særlig på sosiale media, etter min mening er ganske krasse og ofte direkte stygge. Altfor mange hevder sin egen fortreffelighet på bekostning av andre. Det skaper negative energier som skaper ubalanse rundt seg. Det er slike energier jeg kjenner så sterkt på. Er jeg med på å spre dem videre?

«Tanken manifesterer ordet;
Ordet manifesterer gjerningen;
Gjerningen utvikler seg til vane;
Og vane herdes til karakter;
Så se på tanken og dens måter med forsiktighet,
og la dem springe ut fra kjærligheten,
født av medfølelse for alle vesener.
Som skyggen følger kroppen, som vi tror, så blir vi. »
Juan Mascaró

Min refleksjon går til meg selv. Hvordan reagerer jeg? Hva gjør jeg? Deltar jeg med mine synspunkter på en måte som avspeiler mine verdier? Tillegger jeg andre egenskaper de ikke har? Lytter jeg til røster som fremmer sine standpunkter på måter som fordømme andre? Synser jeg uten å ha belegg for det jeg sier? Er jeg for overbærende med de som ytrer seg, så lenge de formidler det jeg tror på, selv om de sier det på måter som sårer andre? Er jeg taus og lider i stillhet, når jeg burde stå opp for det jeg tror på?

Jeg vil være meg selv. Jeg vil stå for mine positive verdier og menneskesyn. Jeg vil ikke etterligne andre. Jeg vil være mitt eget eksempel, min egen rolige stemme.

Jeg vil forsvare integriteten min. Etablere grenser, men ikke bygge murer mot dem som vil ha meg til å gjøre, eller si noe som jeg ikke tror på.  Samtidig vil jeg ha et åpent og lyttende hjerte overfor dem som tenker annerledes enn meg. Kanskje de har noe å tilføre som jeg trenger.

Jeg vet at jeg  noen ganger ikke har klart  å leve slik jeg ønsker. Det er slike episoder som smerter og får meg til å kjenne på utilstrekkelighet.  Uansett feil, jeg starter på nytt for å leve slik mitt indre kompass viser meg.

Det er lov å feile. Når det er sagt, lar jeg ikke en slik raushet, bli en sovepute for ikke å fortsette å leve etter mitt hjertes stemme.

Jeg er underveis i takknemlig til livet og for det som møter meg underveis. Det gir meg ny innsikt og forståelse for mangfold og ulike ståsted. Det lærer meg respekt for annerledeshet, og  utfordrer meg til å finne kreative løsninger som fremmer samhandling og forståelse mennesker imellom.

Jeg vil aldri bli ugjenkjennelig for meg selv når jeg ser meg i speilet. Bare slik kan jeg spre lys i mørket mellom hjerter.

«Hvis:

Hvis du kan bli på post når man forlot deg
og holde hodet klart når alt slår klikk,
hvis du kan tro når alles tvil slår mot deg,
men også våkent lytte til kritikk,
Hvis du kan ventetidens byrder bære,
og møte løgn— med sannhet som ditt svar
og møte hat—du ikke selv vil nære,
men tie med hvor klok og god du var.

Hvis du kan ferdes fritt i drømmesfæren
og tenke—uten tanken selv som mål,
hvis du kan ta triumfen og miséren
med samme ro og samme rygg av stål,
Hvis du kan tåle at ditt ord forvrenges
til usselt pjatt i demagogens munn,
hvis du kan se ditt livsverk søndersprenges
og atter bygge det på naken grunn.

Hvis du kan våge alt på samme terning,
—et enkelt kast på livets spillebord—
tape alt—og gjenoppta din gjerning,
men aldri nevne tapet med et ord,
Hvis du kan ta din tørn og ikke gi opp,
men sette inn hver fiber i din kropp
og holde ut når alt forstummer i deg
unntagen viljens røst: “Gi aldri opp”.

Hvis du kan si til massen hva du mener
og selv blant konger åpent mene ditt,
hvis du er alles hjelper, ingens tjener,
hvis du mot venn og uvenn kan stå fritt,
Hvis du kan fylle hvert minutt av tiden
med seksti solsekunder,—da som lønn
er jorden din med alt som finnes i den,
og—enda mer—du er en mann, min sønn.»

Rudyard Kipling, oversatt av André Bjerke.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Én tanke på “Integritet”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s