«Lev som om livet ble skapt for deg.»
Maya Angelou

Det er så mange «må gi slipp på» i livet. Stadig hører eller leser jeg at jeg må gi slipp.

For meg har det blitt et vederstyggelig ord.

Jeg må … slutte å fokusere på vekta mi, jeg må gi opp drømmen min fordi den er ikke liv laga,  jeg må gi slipp på tilværelsen slik den har vært, eller jeg må bli flinkere til ….  i det uendelige.

Jeg vil ikke, jeg vil ikke …. og stritter imot. Det blir så negativt og jeg kjenner at det gjør meg ulykkelig. Faktisk tar det bort gleden over å være til, alt dette jeg burde gi slipp på eller bli flinkere til.

Med fornuften vet jeg at jeg burde gi slipp, i alle fall på mye av det jeg holder fast ved. Jeg vet også at jeg er god nok slik jeg er. Selvsagt er jeg det. Men … Det er et stort men, som stadig dukker opp i tankene mine.

Jeg vil være lykkelig slik jeg er, ikke med alt jeg må gi opp eller burde gjøre.

Faktisk er det så altfor lett å være redd for lykke og heller grave meg ned i elendighet. Fordi elendighet og martyrdom har en iboende sikkerhet  i seg. Da er jeg aldri spesielt sårbar, eller i fare for skuffelse. Ulykkelighet blir et sikkerhetsteppe, en måte jeg ruster meg mot dype følelser på.

«Kreativitet er hjertets stemme.»

Samtidig har lykke en risikabel kvalitet. Når jeg åpner hjertet mitt for livet, vil jeg alltid bli utsatt for tap, for å bli knust,eller for å miste det alt sammen. Men det kan også forsterke og utdype gleden over å være til.

 «Vi må godta oss selv og hverandre med plusser og minuser
For høye forventningerfor mye perfeksjonisme og for mye prestasjon truer helsa vår …
… Tidsånden roper»høyere», «raskere», «sterkere». For å bevare en god helse må vi vise litt måtehold både i forventningene til oss selv og til andre.»
Per Fugelli

Jeg tenker at å legge bort andres krav og forventninger til meg er forholdsvis lett.  Andre mennesker kan selvsagt ha forventninger til meg, men det er helt opp til meg om jeg vil innfri dem, selv om fornuften i noen tilfeller sier at jeg burde.

Langt vanskeligere er det å gi slipp på kravene jeg har til meg selv. Særlig der mine krav sammenfaller med andres krav og forventninger. Det aller vanskeligste er å gi slipp på drømmene mine, selv om de synes uoppnåelige. Jeg får det bare ikke til og jeg blir mer og mer ulykkelig.

I slike situasjoner er det godt å huske på hva Kamand Kojouri sier:

«Du må ha håp om en bedre fremtid og ha tro på dette håpet. Men da må du glemme ditt håp og fokusere på dette øyeblikket akkurat nå.»

Jeg kan ikke alltid vite hvorfor livet skjer slik det skjer, eller hvorfor andre tar de valgene de tar. Å vite hvorfor er ikke nødvendig for å gå videre.  Jeg kan ikke alltid finne ut hvorfor og vil ikke la det holde meg fra å fortsette med livet mitt.
 

Det gjør meg bare gal å prøve å kontrollere noe som ikke er mitt å kontrollere. Jeg frigjør meg fra det. Lar tankene og energien min fokusere på noe positivt … på å bygge noe vakkert.

Ofte er det jeg prøver å gi slipp på allerede borte, uansett min egen motstand. Kanskje jeg holder på det så hardt at magien fra dagen i dag ikke slipper til. Det vil jeg så absolutt ikke.

Likefullt er det vanskelig å gi slipp. Det kjennes så sårt og ugjennkallelig.

For meg er det lettere  å velge dagen i dag og la livet fylle meg med sin rikdom. Slik merker jeg at det jeg stritter i mot å gi slipp på, enten det er negative «vaner» eller «urealistiske» drømmer  får mindre fokus, til fordel for det som skjer her og nå.

Uten å vite det har jeg gitt slipp …..

Jeg vil ikke gjøre ulykkelighet til en livsstil og et forsvar mot omverden.  Fordi å stenge meg inne i  en ulykkelig verden en en negativ måte å være på. Det er en selvoppfyllende profeti: elendighet avler elendighet. Bare gjennom å se positiv på livet, kan jeg få frem et nytt perspektiv. I blant er alt som trengs, en god dag, og livet blir lyst igjen. Med andre ord handler det om å ha tillit til livet.

«Jo mer du går med strømmen av livet og overgir utfallet til Gud, og jo mindre du søker konstant klarhet, jo mer vil du finne at fantastiske ting begynner å dukke opp i livet ditt.»
Mandy Hale «

Jeg vil ikke ha noen å skylde på når livet går meg imot. Hvordan jeg lever  mitt liv er helt og holdent opp til meg. Selv om jeg skulle kjenne meg alene vil jeg holde fast ved verdiene mine. Jeg vil ikke gå overfladiske snarveier. Jeg vil være hel og ta mine egne valg fra hjertet, uansett … omkostninger.

Jeg går inn i hjertets dyp. Jeg går fra å kjempe en ytre kamp som ikke kan vinnes,  til å heve meg både moralsk og åndelig.  Jeg trenger ikke søke i mørket rundt meg fordi alt jeg trenger finnes inne i meg. Jeg trenger bare å åpne opp og lytte til hjertets stemme.

Det jeg må forstå
om denne brannen i hjertet mitt:
Ingen kan ta bort
det som viser vei
til solid
gull.

Livet er allerede her! Hvorfor vente på fremtiden? Hvorfor utsette å leve til fremtiden? Utsettelsen  gir bare ulykkelighet. Livet har det ikke travelt, derfor kan jeg ikke alltid føle det. Men fortsetter jeg å utsette – vil jeg fortsette å miste livet som er her og nå. Det som kommer er alltid i dag. Så hvorfor ofre i dag for i morgen, som ikke finnes. Jeg tenker med vemod på fortiden, på alt jeg gjorde feil, som jeg ofte ofret for noe som ikke har kommet. Jeg vil ikke fortsette å leve for morgendagen. Jeg vil leve fullt og helt for her og nå.

Det går plutselig opp for meg at jeg ikke trenger å gi slipp … Jeg trenger bare å være tilstede med hele meg her og nå.

«Enten krymper du og gjemmer deg, eller så retter du ryggen og kaster deg ut i det.»
Minnie Driver

Livet leves langsomt og jeg merker at det jeg vegret meg for i går, enten har endret seg til noe positivt, er et kjært minne, er uforandret, eller er fortsatt med meg som en vakker ledestjerne av håp.  Noen ganger også verre, uten at det gjør meg ulykkelig.

Slik lever jeg uten å gi slipp, samtidig som jeg ikke er så opptatt av resultatet. Å gi slipp er ikke et tema lenger. Hvorfor? Fordi jeg er, og det er nok her og nå. Jeg lever og henter sannhet og integritet fra mitt åpne hjerte. Rart egentlig, men jeg blir mer og mer uberørt av ytre omstendigheter. Så lenge jeg er tilkoblet kjærlighetsenergiene i hjertet mitt kjennes livet rikt og tryggt.

Vær virkelig hel og alle ting kommer til deg.
Lao tzu

Jeg forstår at i «ikke nok» mentaliteten min, å ikke være nok, ikke ha nok, ikke gjøre nok,  har jeg ofte kastet bort det jeg ville ha mens jeg jaktet på det.

Jeg er ferdig med det.

Jeg aksepterer  at jeg er «nok» slik jeg er i min ufullkommenhet.

Jeg er hel og fullstendig, og velger ganske enkelt å tillate livet å fylle meg med kjærligheten, gleden og overfloden som det så raust tilbyr meg akkurat nå. Er det ikke magisk.

«Dette er en festdag!
I dag skiller vi oss fra fortiden
og gifter oss med nåtiden.
Dans,
og du vil finne Gud
i alle rom.

I dag skiller vi oss fra bitterhet
og gifter oss med tilgivelse.
Syng,
og Gud vil finne deg
i hver melodi.

I dag skiller vi oss fra likegyldighet
og gifter oss med kjærlighet.
Drikk, og spill tamburinen
mot lårene dine.
Vi har så mye å feire! »
Kamand Kojouri

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden