Livsvisdom

Eiketrær og sommerfugler

«Hvis det eneste mennesker lærte,
var å ikke være redd for erfaringene sine,
ville det alene forandre verden.»
Sydney Banks

Livet er vakkert. Det handler bare om å se det på den måten.

Åpne sinnet ditt, la følelsene du har bli uttrykt, bli presset ut, og hjertet ditt vil hverken knuses eller briste, men være en fritt flytende kanal for livsenergien fra sjelen din.

Siden det ikke finnes noen spesiell måte å finne lykke på, hvorfor ikke finne den måten som appellerer mest til deg? Hvorfor ikke følge lidenskapen i hjertet ditt, selv om andre forteller deg at du er gal som prøver.

Ingen gjør noe de ikke vil gjøre. Du har alltid en grunn, og vanligvis, en ganske god en, for å gjøre det du gjør og velge det du velger. Vær forsiktig så du ikke overbeviser deg selv om at du gjør noe mot din egen vilje. Det er umulig. Tenk etter, så vet du at det er sant.

Når du ser på det som er rundt deg – en del av naturen, et eller annet aspekt av livet – som du opplever atskilt fra deg, bare se på det dypt. Se på det. Sann separasjon, fra noen eller noe, er rett og slett ikke mulig.

Er ikke det magisk?

En soloppgang, et tre, en ukjent lengsel som vises seg tidlig på morgenen. Månen, en rev, vannet, skyene … strømmen av følelser i deg. Mens de kan fortone seg som vanlige besøkende, på en vanlig dag, på en vanlig stjerne … se igjen. Lytt. Føl. Smak. Ta på dem. Når følelsene kjennes som de er en del av deg, vil du oppleve noe uendelig magisk. Forbauses du over det som skjer inne i deg? Det er alt annet enn vanlig inne i ditt hjertes smeltedigel.

Aristoteles mente at universet er i en tilstand av konstant bevegelse – alltid i endring, alltid i utvikling.

Samtidig, er det noe som alltid forblir en konstant i alt – det Aristoteles kalte «entelechy». Han definerte det som «unikheten i ditt høyeste potensiale.»

Han sa at alt har sin egen «entelechy»,  eller som han forklarte det, «har evnen til å vokse inn i sitt høyeste potensiale som er lagret i han.» «Entelechy» er en vital kraft som motiverer og leder en organisme mot sitt høyeste selvrealisering.

 «Ingen kan gi bort visdom. En lærer kan bare lede deg til den via ord, i håp om at du vil ha mot til å se innover i deg selv og finne den i din egen bevissthet …bak ordene»
Sydney Banks

Se for deg  en haug med blader og jord. I midten er et dyrebart frø. Et frø som kan bli til et stort eiketre. Det eier all den livskraften som et stort tre trenger. Det trenger bare gode gro- og vokseforhold. Det får den i jorden, inne i sin kokong, sin beskyttende  «hinne». Før eller senere må den ut og frem for å bli et eiketre. Selvfølgelig har frøet gått gjennom visse endringer og stadier av utvikling for å nå sitt fulle potensiale. Men potensialet er en konstant: å bli et eiketre. Du vil aldri se en eikenøtt bli til en rose.

Når du fjerner alt som ikke tjener deg lenger, blir du forvandlet. Du gjennomgår en metamorfose. Når du blir fri fra kokongen din, skjønner du at det som er rundt deg, ikke er noe å være redd for. Du lærer å ikke konstruere barrierer rundt tristhet, ubehag og sårbarhet, fordi å være våken for alle slags opplevelser er en skatt i seg selv. Du trenger ikke å kaste bort energi på avvisning og fordømming. Du er frigjort og åpen for en langt større opplevelse. Dette er resultatet av å ha et åpent og modig hjerte.

Aristoteles hevder at det alltid er en grunn for det som skjer. Erfaringene dine er designet for å forme deg, definere og forhåpentligvis, vokse deg inn i det beste du som er mulig.

 Når en storm treffer eiketreet, er det ment å vokse til en enda større eik. Det er derfor eika intuitivt bøyer seg for å tåle de stormfulle vindene – og dermed få sterkere stammer og sterkere grener.

Stormen er faktisk i det lange løp det beste som kan skje en eik – fordi det hjelper den til å vokse til sitt høyest mulige potensiale.

Du kan også bruke motgang til å vokse inn i ditt beste selv.

Hvordan?

Du kan  bruke det Aristoteles kalte «nous poetikos» – som grovt oversettes som «bevisst innsikt»,  som hvis du velger å bevisst benytte deg av denne innsikten, vil den styrke deg til å vokse inn i ditt beste selv.

I utgangspunktet, med «bevisst innsikt»  finner du at du er i stand til å se hvorfor og hvordan å bøye deg med stormfulle vinder, i stedet for sint å motsette deg det som livet blåser på deg!


For eksempel…

Du kan velge å kjærlig endre navn på opplevelsen du opplever. «Bruddet  som førte til sammenbrudd, som førte til gjennombrudd!»

Med andre ord, det som først virket frustrerende eller smertefullt kan oppleves med bevisst innsikt som en styrket vekstmulighet og et gjennombrudd.

Ifølge Aristoteles, er det en grunn for alt som skjer med deg på reisen. Disse hendelsene tilbyr deg en spesiell mirakel-voksende-innsikt for å hjelpe deg til å vokse deg sterkere og høyere mot ditt beste selv.

Du er på vei til et lykkeligere liv hvis du konsekvent velger å benytte deg av «bevisst innsikt» – hvorfor og hvordan – som er å koble deg til ditt  «entelechy» – og bli ditt høyeste potensiale.

Selvfølgelig, når noe går dårlig, er det alltid fristende å stenge av og klandre deg selv, gi deg og gi opp, å bli bitter, ergerlig, sint, ondskapsfull, deprimert, selvdestruktiv og antisosial. Med andre ord du trekker deg tilbake til kokongen din.

«Vær som et tre og la de døde bladene falle.»
Rumi

Negativte hendelser og dårlige mennesker skjer med alle.
Du kan ikke kontrollere mye av det som skjer i livet. Livet er et sammensurium av fri vilje fusjonert med skjebne.
Fri vilje gir deg valget mellom å benytte deg av innsikt og bli ditt beste selv. Med det, kan du velge å forvandle all din smerte til gevinst og gjøre plageånder til mentorer. Da snur du alle dine kamper til verdifull lærdom som hjelper deg til å vokse deg sterk.

Ren magi, spør du meg.

Så når tidene blir tøffe, tenk på Aristoteles. «Å være tilstede i øyeblikket » er den mektigste mirakel- vekst-formelen. Du må gi næring til ditt indre frø for ditt høyeste potensiales vekst. Tro på din indre «entelechy», og tro på din sjels unike vei og du vil oppleve at du vokser inn i ditt beste, mest imponerende selv!

«Og dagen kom da risikoen for å forbli sammenpresset i en knopp var mer smertefull enn risikoen ved å blomstre.»
Anais Nin

 

Det er en fantastisk følelse å innse at vi har alt vi trenger for å utvikle oss og vokse som mennesker. Du har det alt sammen inne i deg om du er villig til å hente det frem. Det er nødvendig å kjenne på at alt som skjer. Det skjer for en grunn. En grunn som vil deg bare vel.

Det kan være skremmende å forlate det som fortoner seg som tryggt og godt til fordel for noe som er ukjent og usikkert. 

Det er som når en sommerfugl bryter seg vei ut av kokongen. Den går fra å være en ganske unnselig åme til en vakker sommerfugl. Forvandlingen er magisk og fortoner seg både umulig og uforståelig. Likevel har egenskapen til å bli en vakker sommerfugl vært en del av åmens identitet hele tiden, selv om ingen kunne se det. Ikke en gang sommerfuglen selv.

 

«Vi er alle født med glede, indre fred, mental helse og harmoni; vi har bare glemt dette på veien.»

 

Det er det samme som skjer med deg når du begrenser deg selv og ikke våger deg  ut i livet. Kokongen din er et symbol på alt som gjør at du føler deg liten, begrenset og fastlåst. Det er tankene som fanger deg i en syklus av frykt – ønsket om å gå tilbake for å sove i stedet for å våkne opp for å møte lyset. Men husk at for en tid er det nødvendig å bli i kokongen for å utvikle deg til den du er ment å være. Bare ikke bli der for lenge ….

Utenfor kokonen  er en verden med modenhet og mulighet for ekspansjon, kjærlighet og fred. Kokongen er simpelthen illusjonen av alt ovenfor, for i tilbaketrukkenhet er det ingen ekte fred, bare den stillestående skyggen av det som kan bli.

 “Vi ser ikke verden som den er,
vi ser den som vi er.»
Anais Nin

 

For å frigjøre deg fra kokongen din, må du innse hva den er og hvorfor den eksisterer. Jeg vil minne deg på at det ikke er noe galt med å ha en kokong. Uansett historien din eller hvem du  tror at du er, finnes det et utall verdifulle juveler inne i deg. Din kokong er bare et hinder som hindrer deg i å innse hvor perfekt du er i din egen kjerne.

Å leve i kokonen din er som å bli pakket inn i begrensninger. Enkelt sagt, det er ditt ego. Men vi vet alle at egoet er veldig lunefullt. Kokongen av begrensninger er et tegn på hvor avhengig du er av å kjenne deg trygg. Det er den falske følelsen av sikkerhet som det kjente tilbyr. Drivstoffet er frykt: frykt for intimitet, sårbarhet, tristhet, fordømming og alt som er fremmed. Tankemønstre og forhold som holder deg tilbake  fra drømmene dine, alt for å beskytte sikkerheten til egoet ditt.

«De av oss som har forlatt kokongen og sluttet seg til krigernes verden, behandler alltid slike krigere forsiktig. Vi respekterer dem, men på den annen side lar vi dem ikke bare ligge i kokongene sine for alltid. Vi tar dem forsiktig  ut av kokongene sine, og vi plasserer dem, i stedet, i vuggen av kjærlig vennlighet.»
Chogyam Trungpa

 Når du åpner deg for livets muligheter, åpner du deg selv for andre. Du deler lyset ditt med verden. Skulle du miste fokuset ditt, kan du enkelt gjennskape kokongen din. Men selv om du gjør det, vet du hvordan du kan komme tilbake til lyset igjen.

«Vi lever i følelsen av våre
tanker, ikke i følelsen av våre
omgivelser!
Omgivelsene dine genererer
ikke dine følelser, det er tanken om dem.
Når tanken endres, endrer også
følelsen. De er to sider av
samme mynt.
Våre følelser er som en GPS. Jo
sterkere følelsen er,  jo mindre
kan vi tro på våre tanker.
Vi lever i en tankegenerert verden. Vi kan kun ha en opplevelse av våre egne tanker.
Et stille sinn er et klart sinn, og
i det ligger tilgangen til vår
visdom og nye tanker.»
Marianne Kronkvist

Alt du tror du trenger er allerede inne i deg. Magisk, ikke sant.

Men hvordan skal du klare å leve deg gjennom alt det som smerter?

Jeg har funnet at mye handler om å være bevisst mitt eget uendelige potensiale. Samtidig  hjelper det meg å  vite at tanker er bare tanker. Du trenger ikke kjempe mot dem, men akseptere dem og la dem få bli. Det er da det magiske skjer, metamorfosen. De negative tankene forsvinner  mer og mer, og ditt magiske selv kommer til syne.

«Det er langt mer kreativt å jobbe med ideen om mindfulness enn med ideen om vilje. For ofte prøver mennesker å forandre sine liv ved å bruke viljen som en slags hammer for å slå sitt liv i riktig form. Intellektet identifiserer målet for programmet, og viljen styrker følgelig livet til den formen. Denne måten å nærme seg helligheten til ens egen nærvær er eksternistisk og voldelig. Det bringer deg feilaktig utenfor deg selv, og du kan tilbringe år fortapt i villmarken av dine egne mekaniske, åndelige programmer. Du kan omkomme i en hungersnød av din egen gjøren.

Hvis du jobber med en annen rytme, kommer du enkelt og naturlig hjem til deg selv. Din sjel kjenner din skjebnes geografi. Din sjel alene har et kart over fremtiden, derfor kan du stole på denne indirekte, skrå side av deg selv. Hvis du gjør det, vil den ta deg der du trenger å gå, men enda viktigere, den vil lære deg en god rytme på reisen din.»

John O’Donohue
Utdrag fra ANAM CARA

Tankenes natur, er slik at de kommer  og går som skyer på himmelen. Og slik været kan skifte, skifter også tankene, helt av seg selv om du lar dem være i fred. Se for deg at du våkner til en regnværsdag, du blir ikke redd for aldri å se solen igjen. Det er fordi du har en forståelse for været.

Når du på samme måte får en forståelse for tankenes natur, får du også en forståelse for at det ikke er noe du trenger gjøre for at de skal endre seg. Det er som når du har et sår et sted på kroppen, du vet at det vil gro om du lar det være i fred. Men, du kan pille på det og det tar lenger tid før det gror.  Gro vil det gjøre til slutt uansett.

«Lær å komme i kontakt med stillheten inne i deg og vit at alt i dette livet har en hensikt.»
Elisabeth Kubler-Ross

Når du forstår hvordan tankene virker, vil tankestøy bli mindre i fokus og du får et stillere sinn uten å fokusere på det. Når sinnet ditt stilner, får du også tilgang på nye tanker og med nye tanker kommer nye opplevelser.
Alt blir mindre komplisert og mindre begrenset av omgivelser og ytre
omstendigheter. Dermed klarer du lettere å sprenge grensene du har satt for deg selv og våge deg ut i lyset. For meg er det ren magi. Kjenner du det slik også?

«Hvor lenge har du vært i fengsel for det?
Hvor mange ganger har du spilt det på repetisjon,
sunget  sammen med hjertesorgen som er levende inne i  konsekvensen av en tidligere handling?
Og hvor ofte har du hørt, «bare gi slipp på det»,
eller «kom over det»?
Hvis det var så enkelt, ville flere ikke være
fengslet av anger.

Få ville tillate seg å forbli
som fanger av anger i så lang tid.
Å gi slipp er ofte en prosess over tid, det
vil variere individuelt. For noen har det tatt
år å forsone seg med en enkelt beslutning
de tok en gang, mens andre forblir innelåst
i en eksistens av selvpåført straff.

Men det er ikke livsbekreftende atferd.
Fordi livet handler ikke om å dele ut
en uendelig straff på brød og vann
med en rutinemessig straff av selvlidelse.
Livet har en større plan som ber deg om å huske –
Hadde du et bedre, klarere alternativ tilgjengelig på det tidspunktet,
Du ville ha nådd det med letthet.

Nå inviterer livet deg til å utvikle deg.
Til å undersøke situasjonen.
Til å se nærmere på hva «det» er,
og å lære og vokse fra det du kaller en feil.
Så smertefullt som det føles, er vekst viktig
for ethvert levende vesen for å gå videre.
Og feil er en del av prosessen.
Så … ta alt inn, prøv igjen.
Gå gjennom døren – tilgi deg selv,
Til slutt, og gi slipp …»

*

*

*
Susan Frybort

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s