Stikkordarkiv: slite

Myter om livet

 

I dag har jeg oversatt en artikkel fra Huffpost skrevet av Anita Moorjani. Hun er foredragsholder og en bestselgende forfatter av «Dying to Be Me». Boken finnes også på norsk med tittelen «Døden ga meg livet. »

Anita Moorjani er et bemerkelsesverdig menneske. Så full av livslyst og kjærlighet til tross for alt hun har gått igjennom.

Jeg har lært mye av henne. Selv om det ikke alltid er så lett å finne frem til å elske meg selv, er jeg underveis. Hver dag opplever jeg at det å elske meg selv løfter meg opp og smitter over på andre. Noen ganger får jeg det ikke til. Da minner jeg meg selv på hvor verdifull jeg er selv om jeg ikke er perfekt. Det hjelper meg videre, og er til stor trøst når jeg ikke klarer å leve slik jeg tror at jeg skal.

«Når jeg er kjærlighet, blir jeg ikke utslitt, og jeg trenger ikke at andre skal oppføre seg på en bestemt måte for å få meg til å føle meg ivaretatt, eller å ha et behov for å dele min storhet med dem. De får automatisk min kjærlighet som et resultat av at jeg er mitt sanne jeg. Og når jeg ikke dømmer meg selv, føler jeg på samme måten overfor andre.»
Anita Moorjani

Her er hva hun skriver. Håper du får like stor glede av det som jeg har:

4 myter som holder deg borte fra å leve fullt og fryktløst.

Noe av det viktigste jeg lærte ved nesten å dø av kreft, er viktigheten av å elske meg selv betingelsesløst. Faktisk, lære å elske og akseptere meg selv betingelsesløst er det som helbredet meg og brakte meg tilbake fra dødens rand. I løpet av mine seminarer og foredrag, sier jeg ofte til tilhørerne:

«Elsk deg selv som om livet ditt avhenger av det, fordi det gjør det!»

Å være på randen av døden lærte meg at mitt mål i livet er å være den jeg er, og uttrykke mitt autentiske selv uten frykt. Men jeg lærte også at jeg aldri fullt ut kunne uttrykke meg med mindre jeg var i stand til å akseptere og elske meg selv betingelsesløst. I hvilken grad jeg ikke er redd for å uttrykke mitt autentiske selv er i direkte sammenheng med hvor mye jeg elsker og aksepterer meg selv.

Hvis du er som meg, vil du føle at det er en ting å kjenne betydningen av å elske seg selv i teorien, men en helt annen ting å effektivt sette egenkjærlighet ut i praksis. De fleste av oss kommer fra kulturer og samfunn som ikke fremmer, eller støtter egenkjærlighet, og vi føler oss ofte dømt hvis vi elsker oss selv, verdsetter oss selv, eller setter oss selv først.

Det føles nesten som om vi lever i en opp ned verden der vi har lært det motsatte av hva som virkelig vil hjelpe oss i livet. Når vi faktisk snubler over sannheten om hvordan vi skal leve våre liv med glede, blir vi dømt for å praktisere det.

Kanskje dette er grunnen til at så mange av oss sliter gjennom livet. Vi læres opp til å tro på det motsatte av hva som virkelig vil hjelpe oss, og når vi uforvarende snubler over sannheten om hvordan vi skal leve våre liv med glede, blir vi dømt for å praktisere det.

«Når vi er tro mot oss selv, blir vi redskap for sannhet. Fordi vi alle er tilkoblet, berører vi livene til alle rundt oss, som deretter påvirker andre. Vår eneste forpliktelse er å være den kjærligheten vi er og forstå at alle våre svar komme innenfra på den måten som er mest hensiktsmessig for oss.»

Nedenfor har jeg listet opp noen vanlige myter som folk ser ut til å ta som sannheter, og som jeg tror holder oss tilbake fra å leve livet vårt fullt.

  • Myte 1: Det er egoistisk å elske meg selv.

«Jeg har lært at det er viktig å ikke være for hard mot meg selv … Når jeg slutte å være min egen verste fiende og begynne å elske meg selv mer, har jeg automatisk kjærlighet.»

For å fjerne denne myten, bare se på det motsatte. Hvordan ser det ut dersom vi ikke elsker eller verdsetter oss selv? Vi føler oss uverdige, at vi ikke fortjener, og uelsket, og den vi blir er en som er trengende med et tomrom som vi tror må fylles av andre fordi vi tror at det er egoistisk å fylle det selv.

Dette er den personen jeg pleide å være. Jeg var trengende – og en menneske pleaser – fordi jeg trengte verdsetting fra andre for å kjenne meg verdig. Nå har jeg lagt merke til at når vi elsker oss selv, trenger vi ikke godkjenning av andre for å være hvem vi er. I stedet er vi i stand til å føre vårt fullt realiserte, vakre selv ut i verden – noen som andre ønsker å være rundt – i stedet for en som selv er trengende, med et hull som må fylles fra utsiden.

«Da jeg var villig til å gi slipp på hva jeg ønsket, fikk jeg hva som i sannhet var mitt. Jeg har innsett at det sistnevnte alltid er den største gaven.»

  • Myte 2: Å elske meg selv betyr å trenge konstant egenomsorg, noe som kan påføre meg høye vedlikeholdskostnader.

Mange har uttrykt til meg at de tror at å elske og hedre oss selv ganske enkelt betyr å bruke tid i vår travle timeplan til å ta vare på oss selv – for eksempel, ta oss tid til å meditere, lukte på blomstene, få en manikyr, få håret vårt gjort, eller få en massasje – i utgangspunktet, bruke penger på oss selv og gi oss selv en godbit. Folk forteller meg «Jeg må allerede virkelig elske meg selv, fordi jeg gjør denne typen ting for meg selv hele tiden. Men livet mitt virker fortsatt ikke!»

Selv om jeg tror det er viktig å ta seg tid til å gjøre dette for oss selv dersom det gir oss glede, her er hva egenkjærlighet betyr for meg: Det betyr å elske meg selv også når jeg mislykkes. Selv når jeg føler meg nede, og det føles som om jeg har ingenting igjen. Selv når jeg føler at alle er mot meg og ikke forstår meg. Jeg må være i stand til å se meg selv i øynene og si: «Uansett hva andre mener, vil jeg ikke gjøre meg selv mindre, eller svikte meg selv. Jeg vil være min egen beste støtte!»

«Jeg visste at det var den egentlige og eneste hensikten med livet: Å være oss selv, leve vår sannhet, og bli den kjærligheten som vi er.»

  • Myte 3: Å elske meg selv betyr å fornekte mine svakheter

Mange tror at å elske oss selv betyr å være i fornektelse av våre tilsynelatende feil, og bare snakker med affirmasjoner om den vi er. Dette er imidlertid ikke tilfelle. Det handler ikke bare om stadig å rose oss selv,eller å oppmuntre oss med å fortelle hvor fantastiske vi er. Det handler om å elske den vi virkelig er! Det handler om å elske det menneskelige «oss.» Det «oss» som har leirføtter, er «oss» som angrer når vi blir kritisert, det «oss» som noen ganger svikter og skuffer de rundt oss. Det handler om å skape en forpliktelse til oss selv slik at vil vil være tro mot «oss selv», selv om ingen andre er det! Det er det kjærlig til den vi er betyr!

«Jeg løsriver meg fra forutinntatte resultater og stoler på at alt er bra. Å være meg selv gjør at helheten av min unike perfeksjon trekker meg i de retninger som er mest gunstig for meg og for alle andre. Dette er egentlig det eneste jeg har å gjøre. Innenfor denne rammen, alt som er i sannhet mitt kommer inn i livet mitt uten problemer, på de mest utenkelige, magiske og uventede måter, demonstrerer de hver dag kraften og kjærligheten av hvem jeg virkelig er.»

  • Myte 4: Det er viktig å alltid holde meg positiv, uavhengig av ytre omstendigheter.

Selv om det ikke er negativt å ha en positiv holdning i livet, har jeg funnet ut at som en som leser bøker som fremmer positiv tenkning, og hvordan våre tanker skaper vår virkelighet, begynte jeg å bli redd for å ha «negative» tanker. Hver gang jeg hadde en redd, eller usikker eller negativ tanke, ville jeg fornekte den, undertrykke den, og skyve den bort. Jeg trodde at de negative tankene ville bidra til at jeg manifesterte negativisme inn i den fysiske virkeligheten min.

Det var først etter at jeg nesten døde av kreft, at jeg innså at jeg hadde undertrykket mange av tankene og følelsene mine, i frykt for å bli negativ, og skape «negative tanker» der ute. Og denne undertrykkelsen bidro til sykdommen min. Jeg innså at det ikke er tankene mine som skaper virkeligheten min; det er følelsene mine overfor meg selv. Det vil si at jo mer jeg elsker meg selv, jo bedre er min ytre verden. Jo mer jeg elsker og verdsetter meg selv, jo mer tillater jeg det positive å komme inn i livet mitt. Jo mindre jeg elsker meg selv, jo mindre føler jeg meg verdig til å la noe positivt få komme inn i livet mitt.

«Jeg tror at de største sannheter i universet ikke ligge utenfor, i studiet av stjernene og planetene. De ligger dypt inne i oss, i storheten av vårt hjerte, sinn og sjel. Inntil vi forstå hva som er innenfor, kan vi ikke forstå hva som er utenfor.»

Hvis jeg hele tiden undertrykker visse følelser i meg selv, dømmer dem som «negative» og tvinger meg selv til å ha mer positive tanker, er meldingen jeg sender til min egen selvrespekt at «mine tanker er feil. Jeg burde ikke ha disse tankene! » I utgangspunktet nekter jeg hvem jeg er, og hva jeg føler. Dette er ikke en kjærlig måte å være overfor meg selv, og det er heller ikke sunt å ha alle disse følelsene stengt inne i meg. Jeg har innsett at det er viktigere å være meg selv enn det er å være positiv. Og som et resultat, når jeg er positiv, er det ekte og sant.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden