Å miste meg selv

DSCN5401.JPG

Måtte jeg leve denne dagen
med medfølelse i hjertet,
med klar tale,
med nådig bevissthet,
med modige tanker,
og sjenerøs i kjærlighet.

John O’Donohue

Som jeg har nevnt tidlige, vil jeg belyse og reflektere over noen ord og setninger som kom til meg på en av de mange turene mine. Jeg vet at det for meg er viktig å utforske hva som ligger i disse ordene. Her er det jeg er kommet frem til om:
Å miste meg selv.

Noen ganger er det å miste meg selv underveis, den beste måten å finne meg selv på.

«Det krever mot … å tåle den skarpe smerten fra selvoppdagelse, i stedet for å velge  den murrende smerten i bevisstløshet som vil vare resten av våre liv.»
Marianne Williamson

 Jeg kan føle meg trygg og tilfreds med hvor jeg er en dag. Neste dag kjenner jeg meg helt forvirret og i konflikt med livet. Veien til toppen er badet i sol, men tåken kan komme sigende og jeg taper stien og dermed målet av syne. Det som får meg til å kjenne meg lykkelig, kan forandres drastisk fra øyeblikk til øyeblikk.

Å ikke vite hvilken retning jeg skal slå inn på noen ganger er rett og slett slik livet er.

Heldigvis kan jeg bevege meg ut av tåken og og finne veien tilbake til lyset og stien igjen.


 Styrken min ligger i den personlige drivkraften som gjør at jeg kan følge det som virkelig betyr noe for meg, spesielt i møte med vanskelige forhold. Det er så lett å miste synet av det jeg innerst inne ønsker, når jeg er omgitt av misforståelser eller mangel på forståelse. Altfor ofte har jeg definert egen identitet og trivsel til å være lik godkjenning fra andre. Med andre ord leve opp til andres forventninger. Slik har jeg ofte avvist egne behov og ønsker. 

«Livet er enten et dristig eventyr eller ingenting. For å holde våre ansikter mot forandring og oppføre oss som frie ånder i nærvær av skjebne er styrke uovervinnelig.»
Helen Keller

Hjertet mitt er ikke interessert i sikkerhet. Det vet hva det lengter etter, og det er ikke villig til å gå på kompromisser. Det har gitt meg ledetråder i form av all irritasjonen og frustrasjonen jeg kjenner på. I alle disse følelsesmessige utløserne kan jeg finne uvurderlig lærdom om jeg  bare er  villig til å lære og å ha mot til å ha oppmerksomheten rettet mot den underfundige måten hjertet mitt viser vei på.

Da jeg oppdaget hva som var viktig for meg, ble jeg faktisk ganske skremt. Jeg følte trang til å snu meg bort og late som jeg ikke ville vite det. Hva vil andre tenke, vil jeg klare å stå alene i det, var tanker som virkelig skremte meg. Tenk om jeg ikke får det til, at jeg ikke er god nok eller utholdende nok? 

Andres forventninger støter sammen med det jeg tenker og forventer av meg selv. Å velge, selv om det kommer fra hjertet, er tøft fordi det krever at jeg helhjertet går inn i og står i det jeg har valgt. Det krever at jeg aksepterer at veien fremover kan bli tornefull. Det betyr at jeg må gi opp behovet for å «vite og hvordan». Det vil vise seg for meg underveis når jeg er klar for det, når tiden er moden.

«Jo mer tid du sliter med å prøve å være noe andre vil at du skal være, desto mer mister du deg selv.»
Ukjent


Kilden til frykten min  kommer fra det jeg har lært om hva som er mulig, hvordan verden fungerer, og det jeg må være for å være verdig nok. Det er de største hindringene for å nå dit hjertet vil føre meg. Jo mer jeg motstår endringen jeg  innerst inne ønsker, jo mer frustrerende og kvelende blir livet mitt. Det jeg møter av fordømming, kritisering, beskyldninger, det å  bli satt merkelapp på, fremmer så visst ikke felleskap, men adskillelse. Det må jeg tåle om jeg skal være sann mot meg selv.

Når jeg har en sterk indre kritiker, er jeg voldelige mot meg selv. For meg har dette utsagnet blitt en sannhet som får meg til å stoppe opp og  tenke over hva og hvorfor jeg er så kritisk mot meg selv. Det er starten på å gjennfinne meg selv.

Ingenting vil noen gang endres i livet mitt uten innsats og intensjon. Ingen kommer med en tryllestav og livet blir plutselig rosenrødt. Det er nemlig jeg som er min egen tryllestav. Den eneste forskjellen er at mirakler ikke skjer med en myk berøring av en tryllestav. Jeg har ansvaret for mine egne mirakler.

Først og fremst, jeg kan ikke finne veien ut av hulen min om jeg prøver å undertrykke følelsene mine. For å bli kjent med meg selv igjen, må jeg gå gjennom mørket – ikke unngå det. Følelsene mine forteller  meg mye om den aktuelle situasjon jeg er oppe i og kan tjene som katalysator for forandring.

Så, når jeg føler at jeg har gått vill, går jeg til dypet av hjertet mitt og lærer å lytte til følelsene mine. Intuisjonen  tjener alltid mitt høyeste gode. Jeg må bare lære å tune den inn.

Jeg kan ikke finne meg selv igjen om jeg ikke stoler på både meg selv og prosessen i å kjenne meg selv. På et tidspunkt i livet mistet jeg kontakten med hvem jeg var. Nøkkelen til å finne meg selv igjen, var å tro på hvem jeg var og vite at jeg hadde alt jeg trengte for å trives. Hvis jeg snudde ryggen til meg selv og troen på egne evner, hvor kunne jeg da gå?

Det viktigste forholdet jeg har i livet, er det jeg har med meg selv, for jeg kan aldri løpe fra meg selv. Så, å lære hvordan jeg skal stole på den indre stemmen og intuisjonen min førte meg lang på vei mot å finne meg selv igjen.

«Det er en sunt og nødvendig for oss å snu oss til jorden og i beundring av hennes skjønnhet, kjenne følelsen av undring og ydmykhet.»
Rachel Carson
 

Når jeg kjenner  at jeg er på feil vei, prøver jeg å huske på hva som virkelig gjør meg glad. For meg er det å vandre ute i naturen med kameraet mitt. Da glemmer jeg alt og alle, jeg bare er.  Ved å gjøre dette fjerner jeg enhver følelse av håpløshet som eller kan overvelde meg. Som menneske bekymrer jeg meg ofte om jeg lever på riktig måte. Da minner jeg meg på at alt er subjektivt, heldigvis.

Det er ingen regelbok for livet. Jeg må skape det mens jeg lever det.  Derfor er det viktig å bruke tiden klokt, og behandle meg selv med vennlighet og medfølelse når jeg går meg vill. Når jeg har tatt feil vei i et veiskille et sted i livet, kan jeg føle meg ganske fortapt. Da er det godt å vite at når jeg har gått den feile veien en stund, kan det hjelpe meg til å få rett perspektiv og finne frem til veien som er rett for meg.

Når jeg kjenner meg rådvill, hvorfor ikke komme meg ut av den kjedelige daglige rutinen for en stund. Hvor motstridig det enn lyder, kan jeg lett miste meg selv ved å følge et rutinemessig liv. I min egen komfortsone  kan jeg lett miste kontakten med hjertet, med det som gjør at jeg  virkelig kjenner at jeg lever.

Jeg trenger variasjon av og til, og hvem vet, kanskje ved å lære en ny ferdighet eller finne nye aktiviteter, kan jeg  gjenoppdage meg selv.

«I det øyeblikket du kan visualisere å være fri fra det som holder deg tilbake, har du faktisk begynt å sette deg selv fri.»
Ukjent

Den enkleste måten å kjenne meg villfaren og alene på, er å engasjere meg i negativ tenkning. Stemmen i hodet mitt som forteller meg at jeg ikke kan oppnå noe og aldri vil finne veien i livet, eksisterer bare fordi egoet i meg føler seg for redd til å gi slipp. Så, for å stilne egoet mitt, må jeg mate hjertet mitt. Jeg trenger å puste inn det gode, puste ut det dårlige, og erstatte negative tanker med positive.

Lettere sagt enn gjort, men å starte dagen med bare en positiv bekreftelse kan sette livet i perspektiv slik at jeg klarer å kvitte meg med de irriterende, nagende og negative tankemønstrene.

Jeg lar ikke tankene mine få overvinne livet mitt. Å kjenne meg fortapt betyr ikke at jeg må gi opp meg selv. Jeg kan gjøre det jeg bestemmer meg for i livet, og jeg har ikke kommet hit bare for å bekymre meg og føle meg uverdig. Jeg har et formål her, selv om jeg ikke alltid kan se det. Å stole på meg selv og aldri gi opp er nødvendig. Da legger jeg også merke til alt det vakre som utfolder seg  i meg og rundt meg. Magi, magi.

Når jeg er åpen for det hjertet vil vise meg kan alt skje. Jeg har ofte gått meg vill, men heldigvis alltid funnet tilbake til meg selv. Og det merkeliger er at det da er på et dypere og mer ekte nivå.

«Å våge er å miste bakkekontakten for et øyeblikk. Å ikke våge er å miste kontakten med livet.»

Jeg står akkurat nå i et veiskille hvor jeg er overbevist om at jeg vil få en fornyet klarhet og forståelse for betydningen av noe jeg har trodd at jeg måtte velge bort. Jeg vet at jeg vil finne en utvei og få kraft til å hente det tilbake. Jeg må gjenfinne og integrere mitt eget indre lys. Det er nettopp det som er ment å bli resultatet, ved for et øyeblikk å miste meg selv, nemlig fornyet troskap til meg selv og bli gjenforent med hjertets sannhet.

«Hva om du ble sendt her av noe større
Ikke mot din vilje eller ønsker
Men i samsvar med din dypeste lengsel
Hva om det var så enkelt som å finne det du elsker
Og la det lære deg hvordan du skal leve.»

~ Oriah «Mountain Dreamer»

 

I denne serien med blogger har jeg også skrevet:
 

https://synnasverden.net/2018/10/18/sarbarhet/

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

3 kommentarer om “Å miste meg selv”

  1. Tilbaketråkk: Budskap | Synnas verden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.