I vinterferien tok jeg barnebarna med på kino. Vi så Legofilmen 2.
Fulgte ikke særlig med på hva som skjedde på lerretet. Hadde ikke bakgrunnsinformasjonen fra den første filmen, så det var mye som gikk meg hus forbi, selv om jeg hadde fulgt med.
Faktisk var jeg mest opptatt av å følge med på mobilen og det som skjedde i VM på ski. Var ganske irritert på meg selv. Tenk at jeg hadde planlagt å se filmen samtidig som vi fikk to gull og en bronse på sprinten. Ja, ja, men der satt jeg og måtte gjøre det beste ut av det. Ungene koste seg og elsket filmen. Det var tydelig å se.
Den siste delen av filmen fikk jeg med meg. Særlig da jeg oppdaget at den hadde et ganske tydelig og sterkt budskap. Faktisk har budskapet blitt sterkere for hver dag og jeg klarer ikke å legge det bort. Derfor vil jeg bruke litt tid på å sette ord på hva som grep meg så sterkt.
Er ikke helt sikker på hva som tilhører filmen, og hva som er mine egne fantasier og refleksjoner. Kan godt hende at budskapet fra filmen er ganske annerledes enn det jeg har oppfattet. For meg er det uvesentlig. Derfor må du ikke ta det jeg skriver som referat fra filmen. Jeg var fraværende, opptatt med VM på mobilen i store deler av det som utspant seg på lerrettet og fikk ikke med meg alt. Dessuten var jeg sliten, hadde øynene lukket, og prøvde å slappe av og fortrenge smertene fra den vonde foten min. Ble imidlertid dratt inn i handlingen hver gang et av barnebarna kommenterte noe som skjedde på lerretet.
Desto merkeligere er det at jeg ikke klarer å legge bort filmen.
Det hele startet med Emmet. Han er en ung legomann som er opptatt av å være vennlig og hjelpsom overfor andre. Omgivelsene er tøffe. Landet er lagt i ruiner av en fiende. Nå er alle opptatt av å bygge sterke forsvarsverker og være klar om fienden kommer tilbake. Ingen er opptatt av hverandres ve og vell, bare å forberede seg til en eventuell ny krisesituasjon.
Filmen startet med at Emmet kom med kaffe til lederen Batman og sin egen legokjæreste Lucy. De enset han knapt . Så opptatt var de med sine forberedelser til krig. Faktisk anklaget de han for å være for snill og mobbet han fordi han ikke var noen lederskikkelse som brukte tiden sin til å bygge vern mot fienden.
Han var opptatt av å ha fred med alle og å byggge et hjem for seg og Lucy.
Så skjedde det som ikke skulle skje. De ble angrepet av fremmede fra en annen galakse. Fienden overlistet Emmet og kom seg inn bak murene som skulle beskytte dem og tok lederen Batman, Lucy og mange flere til fange. De førte dem med romskipet sitt bort fra Emmet.
Emmet tok mot til seg og dro ut for å redde dem. På ferden møtte han en type som lovet å hjelpe han. Han var slik Lucy hadde prøvd å forvandle Emmet til. Faktisk var han en annen utgave av Emmet, skapt av Lucys tanker om hvordan hun ville at han skulle være. Dette visste ikke Emmet. Han forsto ikke at den nye «vennen» var helt annerledes enn Emmet, full av selvhevdelse og opptatt av egen vinning. Dette var stikk i strid med slik Emmet var, full av omsorg og omtanke for andre.
Emmet og den nye vennen fant frem til stedet der Lucy og vennene var bortført til. Det var et sted der alle var glade og danset når de hørte musikk. Lucy kjempet imot. Hun mente det bare var en taktikk for å ha makt over dem. Batman falt for kurtisen til dronningen på stedet og de planla å gifte seg. Til slutt ga også Lucy etter og sluttet å kjempe. Hun forsto at de var kommet til et sted fullt av glede og omtanke for hverandre. Det var ingen skjult ondskap bak alt det gode som skjedde.
Emmet og den nye vennen hans satte i gang en storstilt offensive for å berge vennene. Det Emmet ikke forsto var at hans nye venn hadde andre hensikter. Han forsto det ikke før Lucy fortalte han hvem vennen var. Hun var svært lei seg for at hun hadde skapt et slikt misfoster.
Først nå forsto hun at det var slik Emmet var, god og snill, som var den beste utgaven av han. Men nå var det for sent.
Emmet klarte til slutt å beseire «vennen», den maktsyke utgave av seg selv. Men Lucy og Batman og deres nye venner var ikke til å redde. Sammen falt de ned i et stort hull. Armageddon var over dem…
Filmen tok en merkelig vending. Alle legobrikkene lå, som på en stor søppelfylling, skilt fra hverandre. Ellis og de andre forsøkte å komme seg derfra, men de var innesperret og kom seg ingen vei.
Sakte, men sikkert samlet de seg og begynte å bygge nye konstruksjoner for å prøve å finne en vei ut. De ga ikke opp og håpet om å finne en utvei levde fortsatt i dem. De forente alle krefter for å lykkes.
Så skiftet bildet. Vi så to barn som kjempet om legobrikkene. De slåss og ødela for hverandre. Til slutt ble moren så lei av all kranglingen at hun tok alle legobrikkene og plasserte dem inne i et mørkt skap til stor fortvilelse for de to unge.
Filmen endte med at barna ble venner og de lekte ute i solen med lego. De hjalp hverandre med å bygge de flotteste bygggverk. Moren sto i bakgrunnen og smilte.
Moralen er ikke vanskelig å skjønne. Når vi som mennesker går sammen, og hjelper og støtter hverandre, kan vi klare det meste. Det er når vi kjemper mot hverandre og tillegger hverandre negative hensikter at verden blir vanskelig å leve i. Da skjer armageddon.
Sakset fra Store norske leksikon:
«Armageddon, ifølge Johannes åpenbaring, kapittel 16, vers 16, stedet der det siste slaget mellom det gode og onde vil finne sted. Ordet har gått inn i vanlig språkbruk som betegnelse på et ekstra blodig, eller et svært omfattende krigersk sammenstøt.
Ordets opprinnelse er usikker. Mest sannsynlig er det at Armageddon har utgjort en fast bestanddel i den apokalyptiske tradisjonen allerede i nytestamentlig tid, og at en forklaring på ordet må søkes i mytologien.»
Jeg vil arbeide for at det gode alltid skal vinne i meg.
Besøk siden min på FB, Synnas verden
Synnas verden 