
Det viktigste aspektet av kjærlighet er ikke i å gi eller motta den: «Det er i dens vesen. Når jeg trenger kjærlighet fra andre, eller trenger å gi kjærlighet til andre, er jeg fanget i en ustabil situasjon. Å være kjærlighet, heller enn å gi eller ta kjærlighet, er det eneste som gir stabilitet.»
Ram Dass
Det er ikke feil å anerkjenne de ulike følelsene som dukker opp inne i meg fra tid til annen. Før skjøv jeg dem unna i skam, men nå våger jeg å møte dem, kontra å ignorere dem. Jeg tillater meg fullt ut å bli den følelsen.
«Naturen til kjærlighet er at den fanger deg når du ikke er på vakt, utsetter deg for reglene du aldri har møtt, noen av dem motstridende.»
Ivan Doig
Jeg pleide å føle meg forfulgt av livet, som om det var innstilt på å holde meg nede. Jeg ga det skylden for alt som ikke gikk min vei. Dette forsterket troen på at jeg var et offer for omstendighetene. Heldigvis, livet sendte meg mennesker, hendelser og lærdommer som hjalp meg til å innse sannheten.
Offerstatus er en av de største hindringene for et godt liv. Det er troen på at noen eller noe annet er ansvarlig for innholdet, kvaliteten, eller opplevelse av livet. Heldigvis oppdaget jeg hva jeg holdt på med og tok ansvar for både meg selv og erfaringene mine.
Med en slik innsikt er det lettere å kape meg et liv som jeg liker og som tjener meg.
Jeg trodde at jeg ikke følte eller oppførte meg som et offer, og at det derfor ikke gjaldt for meg. Faktisk er det ofte lettere å se offeratferd hos andre enn det er å se det i eget liv, tanker og handlinger.
På et tidspunkt, har trolig alle følt seg som et offer. Selv den mest fullverdige av oss kan ha øyeblikk av offer lignende tenkning. Jeg tror ikke det finnes noen som ikke kan ha nytte av å ta en nysgjerrig titt inn i sg selv. Det er ingenting å tape og alt å vinne om vi våger.
Da jeg trodde at jeg var et offer for livet, hadde jeg tanker og oppfatninger som ikke akkurat styrket meg som den jeg ønsket å være.
- Jeg reagerte på ytre hendelser og personer i stedet for proaktivt å skape mine egne behov.
- Jeg manglet retning og var som en fjær i vinden som lander der den landet.
- Jeg tenkte ofte at andre hadde kontroll over livet mitt.
- Jeg klandret andre for omstendighetene jeg levde under.
- Jeg kjente meg hjelpeløs og fastlåst.
- Jeg kjente med adskilt fra alle gode krefter.
- Jeg dvelte ved tidligere hendelser som syntes å ha «stjålet» eller forhindret meg fra å oppleve et godt liv, eller som hadde skadet meg.
- Jeg opplevde verden som et farlig og skummelt sted.
Jeg levde i konstant frykt og ventet bare på at den neste negative hendelsen skulle skje. Siden jeg alltid var opptatt og utmattet av å håndtere neste krise, trodde jeg at jeg var produktiv.
Innerst inne forventet jeg ikke å oppnå drømmene mine. Noen ganger tenkte jeg faktisk at andre var ansvarlige for det som skjedde rundt meg. Når alt var utenfor min innflytelse, var jeg hinsides skyld. Jeg kjente meg sjelden ansvarlig for eventuelle negative utfall. Jeg kunne ikke tape fordi jeg aldri deltok i spillet. Selv om jeg trodde at det var en snarvei til et enklere liv, opplevde jeg håpløshet. Den kjentes som en skjebne verre enn fiasko. Ved å unngå risikoen ved å gjøre feil og miste noe jeg gjerne ville ha, kastet jeg bort alle mulighetene jeg hadde for å lykkes. Slik kunne jeg aldri vinne.
Selv om det kan virke brutalt å innrømme, er jeg ansvarlig for både det gode og dårlige i livet mitt. Alt av det. Hver beslutning jeg tar, hver oppfatning jeg har, og hver handling jeg tar eller avstår fra å ta blir en side i boken som danner livet mitt. Selv en passiv handling som å la andre ta avgjørelser for meg er mitt ansvar. Når jeg går bort fra noe negativt som et mislykket forhold, en tøff jobbsituasjon, eller hva som enn har skjedd, så er det mitt ansvar, også.
Alt jeg opplever blir en portal for dypere oppdagelser når jeg slutter å dele erfaringer inn i kategorier av hva som er akseptabelt, og hva som ikke er det. Det er mye å finne i meg når jeg er villige til å utforske meg selv på denne måte
«Så, for å si det på en negativ måte, kan du ikke gjøre noe for å forandre deg selv, for å bli bedre, til å bli lykkeligere, til å bli mer rolig, til å bli mer mystisk. Men hvis jeg sier at du ikke kan gjøre en dritt, kan du forstå dette negative utsagn på en positiv måte. Det jeg egentlig sier er at du ikke trenger å gjøre noe, fordi når du ser deg selv på riktig måte, er du like mye et ekstraordinært naturfenomen som trær, skyer, mønstrene i rennende vann, den flammende ilden , ordningen av stjernene, og formen av en galakse. Du er bare sånn, og det er ingenting galt med deg i det hele tatt.»
Alan Watts
«Du kan godta eller avvise den måten du blir behandlet av andre mennesker, men inntil du helbreder sårene fra fortiden din, vil du fortsette å blø. Du kan bandasjere blødningen med mat, med alkohol, med narkotika, med arbeid, med sigaretter, med sex, men til slutt, vil det sive gjennom og sette flekker på livet ditt. Du må finne styrke til å åpne sårene, stikke hendene inni, trekke ut kjernen av smerten som holder deg i fortiden din, minnene, og slutte fred med dem.»
Iyanla Vanzant
Jeg tror virkelig at vi alle har vår egen indre helt eller heltinne som venter på oss, enten rett under overflaten eller dypt gjemt et sted inne i oss. Det er den delen av oss som elsker seg selv, trygg og glad, som et lekent barn, som kjenner og liker sitt beste selv, og er sexy som bare det – og ja selvsagt svært kreativ og villig til å ta risker. Med et godt øye og god smak … og en trang til å skape nye stiler unik for hver enkelt, engasjerende, dristig … og magisk.
Jeg er den mektigste personen i livet mitt.
Det har ikke alltid vært slik.
«Pust. Alle gangene du føler deg engstelig og overveldet. Alle gangene du føler stor smerte. Minn deg selv på at hver gang har du kommet deg gjennom. Livet har kastet så mye på deg, og til tross for hvor vanskelig det har vært, har du overlevd. Pust og stol på at du kan overleve dette også. Stol på at denne kampen er en del av prosessen. Og stol på at så lenge du ikke gir opp og fortsetter å bevege deg fremover, uansett hvor håpløst det virker, vil du klare det.»
Daniell Keopke
Verdien i å forstå og ta ansvar for min del er ikke å flytte skylden over på meg og få meg til å kjenne meg forferdelig, og som en taper. Tvert imot, å ta ansvar for alle aspektene av livet mitt, både det positive og det negative, gir meg kontroll over det. Når jeg er ansvarlig for forholdene og omstendighetene rundt meg, så kan jeg også endre dem.
Det er her et oppfylt liv begynner.
Jeg lever som en heltinne i kamp. Heltinnen sier; «Jeg vil skape mine drømmer», men snart, oppstår alle slags utfordringer. Mørke omringer meg og det virker som om nederlaget er sikkert. Likevel holder jeg ut. Jeg graver dypere, ser etter nye metoder, og fortsetter den seige jakten. Jeg faller ofte, men jeg blir bare en fiasko dersom jeg nekter å reise meg opp igjen. Så lenge jeg holder ut, kommer suksessen til slutt.
Det er dette vi betaler for å se på kino. Det er det vi beundrer i andre. Jeg kan ikke være i stand til å kontrollere hvert møte, hendelse, eller utfall i livet mitt, men jeg kan alltid kontrollere oppfatningen og reaksjonen min på den. Når jeg velger å svare kraftfullt, er suksess uunngåelig.
Det er sant.
Derfor gir jeg ikke opp. Jeg prøver noe nytt, snakker med nye mennesker, endrer synet mitt, og tror på meg selv. Det er ingen tvil om at en løsning finnes for meg. Ingen spørsmål. Jeg trenger bare å motta eller oppdage den.
«Mirakler er ikke alltid store.
Hvis du tilbringer all tid på jakt etter store mirakler, vil du sannsynligvis gå glipp av mange av de små som å finne nøklene dine når du trenger dem, møte en gammel venn igjen, eller komme deg trygt hjem. Du blir gitt små mirakler hele tiden. Jo mer du ser etter dem, jo mer vil du se av dem.»
For å kunne helbrede offertankene mine, kreves det at jeg bevisst inntar et nytt ansvarlig perspektiv og eliminerer gamle mønstre. Jeg tenker det er som en kopp som gradvis fylles med friskt, rent vann til erstatning for det grumsete vannet som var der. På et tidspunkt, vil koppen renne over, og når jeg fortsetter å fylle på med rent vann, vil koppen snart være fylt med klart vann. Jeg fjerner meg fra offer bevisstheten ved en lignende prosess. Det grumsete vannet representerer en offer lignende tenkning. Ved konsekvent å velge å bruke sunne, selvelskende, ansvarlige tanker og praksiser, endrer jeg sinnstilstanden og livet mitt.
Hver tanke er en bekreftelse, og jeg tenker nesten hele tiden. Jeg velger affirmasjoner som skaper livet mitt. En god affirmasjon kan føre til endring straks jeg sier den. Her er noen eksempler:
- Jeg aksepterer og elsker meg selv akkurat som jeg er
- Jeg vet at jeg fortjener å bli elsket, og velger å si ja til å la meg bli elsket
- Andre mennesker liker og respekterer meg
- Livet mitt er fullt av gode opplevelser
- Jeg er en sterk person
- For hver dag som går blir jeg bedre på det jeg gjør
- Jeg er takknemlig for alt det gode jeg opplever og er en del av.
- Jeg er flink til og liker det jeg gjør.
Å repetere eller ramse opp affirmasjoner er ikke virkningsfullt i seg selv. Det er ikke ordene, men den nye måten å tenke på som påvirker livet mitt i positiv retning. For å oppnå det må jeg leve meg inn i affirmasjonene, jeg må visualisere og oppleve følelsene de skaper i meg. Jeg må våge å tro på dem, og være villig til å innse at jeg har kraft til å påvirke livet mitt i positiv retning.
Du kan lage affirmasjoner som føles gode for deg. Affirmasjoner som kan gi deg en ny tro på deg selv og ditt eget potensiale. Koppen din fylles på nytt med rent magisk kildevann.
«Kjærlighet er det eneste virkelige. Alt annet er en illusjon. Kjærligheten kan ikke holdes tilbake fra meg. Jeg åpner hjertet mitt, forestiller meg at hver eneste celle i kroppen pulserende med kjærlighet. Når jeg lever i kjærlighet, vil kjærligheten komme til meg på mirakuløse måter.»
Besøk siden min på FB, Synnas verden