I perioder, når livet oppleves tung er det ikke alltid lett å se lyspunktene. I stedet henger jeg meg så altfor lett opp i det som gir motstand. Det jeg tror at jeg ikke mestrer eller ikke liker. Det kan også være situasjoner som jeg opplever at jeg ikke har kontroll over.
«Ingenting er så godt, eller så ille som det først kan se ut som.»
Jeg liker dette sitatet. Det gir håp om at det tøffeste tøffe ikke er så tøft som jeg først trodde. Grunnen til at jeg ofte opplever det slik kommer av noe som hjerneforskere kaller » resonans «.
Resonans, gjenlyd, gjenklang. I fysikk brukes resonans om at et svingedyktig system vil oppta energi og komme i sterke svingninger når det blir påvirket av en periodisk kraft med samme eller nær lik frekvensen som er systemets egen frekvens. Fenomenet er meget utbredt i naturen i de forskjelligste former.
Holder jeg en svingende stemmegaffel i nærheten av noe annet med samme svingetall, begynner det siste å svinge. Faktisk, kan broer komme i resonans og bryte sammen når det marsjeres i takt over dem.
Et krystallglass kan knuse når en operasangerinne tar en kraftig og høy tone. Glasset tar opp energi fra lydbølgene og beveger seg som svingninger, inntil svingningene blir så store at glasset knuser. Sangerinnen må treffe tonen som er identisk med glassets egenfrekvens og holde den, siden en liten endring i frekvensen vil føre til at glassets frekvens kommer i motfase med lydbølgene. Da vil glassets svingninger dempes og dermed unngå å knuse.
«Når mennesker med lignende frekvenser kommer sammen, er produksjonen ikke en enkel sum av individuelt arbeid, men eksponentiell. I vitenskapen kaller vi dette fenomenet resonans. Ytelse på dette stadiet er hinsides enhver logisk grense. »
Ravindra Shukla
Hjerneforskere har oppdaget at glade tanker har samme «resonans » i hjernen. Det er det samme med triste tanker. De deler også samme resonans. Når jeg tenke glade tanker, tiltrekker jeg naturlig minnene om andre glade tanker. Det gir «resonans.» Alle opptrer på den samme glade «resonansen». Det samme med de triste tankene mine. De tiltrekker tilsvarende triste «resonans» tanker.
I utgangspunktet, er tanker og minner » stilt inn på» bestemte frekvenser, basert på den informasjonen de er kodet med … som: «Dette er lavt nivå, dårlig stoff.» «Dette er høyt nivå, glad stoff.» I hvilken som helst «resonans» mine nåværende tanker og minner svinger på, vil de tiltrekke seg tanker og minner fra lignende tidligere informasjon.
Med andre ord, når jeg er fornøyd, oppstår en strøm av positive tanker.
Det samme skjer med negative tanker. Heldigvis, over tid, vil negativ hjerneresonanser til slutt svinge tilbake til sin normale, daglige, midt nivå sone. Når det skjer, inntrer følelsen av «ro».
«Resonans skjer når sinnet og hjertet ditt blir synkronisert.»
Ravindra Shukla
Det er godt å vite at de triste dagene alltid blir etterfulgt av bedre dager. Den indre biologien min tilsier at jeg vil svinge tilbake til normalen. Og studier har også vist at jeg kan ende opp på i enda høyere lykkeligere sone. Det er fordi etter at mye negativt har skjedd, vil jeg ende opp med å verdsette alt det gode i livet mitt enda mer.
Professor Richard Lucas har forsket på effektene av dårlige og gode tider og hvordan de virket inn på humøret. Han forsket på de som har vunnet store summer, til de som opplevde ødeleggende skader. Forskningen viste at alle mennesker i utgangspunktet reagerte sterkt på det gode eller dårlige som skjedde. Men, til slutt kom nesten alle tilbake til sitt tidligere daglige lykke nivå.
«Å lese en bok, for meg i alle fall, er som å reise i en annens verden. Hvis det er en god bok, så føler du deg komfortabel og likevel engstelig for å se hva som kommer til å skje med deg der, hva som er rundt neste hjørne. Men hvis det er en elendig bok, så er det som å gå gjennom Secaucus, New Jersey – det lukter og du skulle ønske du ikke var der, men siden du harstartet turen, ruller du opp vinduene og puster gjennom munnen din til du er ferdig.»
Jonathan Carroll
Det er godt å huske på. Det er ikke ofte at vi knuses som krystallglasset eller at fundamentet vårt, broen vår faller ned. Vi er robuste som mennesker og det må mange spesielle omstendigheter til før frekvensen vår svinger i pakt med de negative ytre omstendighetene slik at vi bryter sammen.
Selv om vi bryter sammen, vil det alltid være håp for helbredelse. Dette er for meg en viktig grunn til at det aldri er for sent, at det alltid finnes håp, og at å gi opp eller velge å gjøre slutt på livet, er en form for å få glasset vårt knust, Det er ingen god utvei. Holder vi bare ut en stund til finnes det alltid lys i tunellen.
Studiene viste at etter posttraumatiske opplevelser, gikk mange mennesker faktisk tilbake til et høyere enn vanlig godt humør. Han tilskriver denne høyere effekten at mennesker verdsetter det gode i livet mer etter å ha opplevd tunge og vanskelige tider. Resultatet blir at mitt fornyede fokus på å verdsette alt det gode i livet mitt, henter enda mer varme positive tankeminner. . . og dermed øker humøret mitt.
For å forbli i en positiv resonans trenger jeg å se på livet med et positivt og optimistisk syn.
Psykologer finne at de som fokuserer på å være takknemlige, ender opp med følelsen av å være gladere, mer energiske, og mer optimistiske enn de som ikke gjør det. Så derfor fokuserer jeg på de menneskene, situasjonene og erfaringene som gir meg glede. Slik får jeg hjernen min til å resonnere på en lykkelig temperatur.
Hva Tror jeg på i dag?
Hva har jeg Tillit til i dag?
Hva er jeg Takknemlig for i dag?
Hva kan jeg Tilgi i dag?
Hva rommer min Tilstedeværelse i dag?
Gro-Helen Tørum
Og jeg kan tilføye. Hvilken resonans har Tankene mine i dag? Jeg lever i dag. I går er forbi og i morgen er enda ikke kommet. Derfor er det i dag som trenger min oppmerksomhet.
Besøk siden min på FB, Synnas verden
Synnas verden 
