«Jeg er så liten når jeg går på stranden
om natten under den store himmelen.
Den våte sanden levendegjøres under føttene mine
og bølger tordner mot kysten.
Jeg flytter meg bort fra strandpromenaden
med sine fargerike strømmer av mennesker
og hotellene med sine blinkende lys.
Vinden sukker etter hundrevis av mil.
Jeg forsvinner langt inn i mørket
Jeg har forsvunnet ut av syne.
Jeg er et lite skjell
som har hemmeligheter som drev i land
og bærer lyden av havet
fossende gjennom kroppen sin.
Jeg er så liten når ingen kan se meg.
Hvordan kan jeg bli fylt med en så stor kjærlighet?»
Edward Hirsch

I dag vil jeg skrive om noe jeg så i det jeg var i ferd med å gli inn i søvnens rike. Jeg så noe to kvelder på rad og jeg vet at det jeg så skal sees som et hele.

Den første kvelden så jeg store steiner som dannet en hindring foran meg. Til tross for at de hindret meg i å gå videre på veien, skremte de meg ikke. Selv om jeg så dem som mørke skygger mot den indigo fargede himmelen, inviterte de til kontakt og bekjentskap. Steinenes mørke ytre hadde mange åpninger opp mot det blå og dannet et vakkert mønster mot himmelens klare farge. Selv om steinene fylte veien, kunne jeg se at på den andre siden, fantes en uendelig stor himmelhvelving.

Det forundret meg hvordan steinene så tillitsfullt og rolig lå side ved side, ja til og med oppå hverandre uten å strides om den beste plassen. Hver og en var avhengig av alle de andre for å holde seg oppe, og fylle sin plass i den vakre muren. Åpningene mellom steinene bar bud om en utsøkt, perfekt balanse dem imellom. Hvordan kunne de ellers tillate så store rom og åpninger mellom seg. Det slo meg at de inviterte meg til å bevege meg inn på deres territorium. Våget jeg, ville de vise meg en åpning som var stor nok til at jeg kunne stige gjennom og ut til den store himmelhvelvingen.

Selv noe så solid som stein kan åpne opp og gi rom for passasje og utvikling. Fordi de er så sterke og ikke lar seg rokke så lett, inngir de trygghet. Derfor blir det lettere for meg å kunne stole på dem og bevege meg nærmere og forbi. Jeg vet at de forblir der de er, og vil hjelpe meg tilbake når jeg har utforsket den store himmelhvelvingen. Jeg vet at steiner har en myk kjerne som er full av empati og gode følelser når de blir påvirket av myke omfavnende verdier. Det er vannets livgivende og insisterende kjærlige kraft som har en slik virkning på steiner. Se bare på all sanden, steinenes smeltede hjerter, som føres med elven og legger seg som store deltaer langs elvens os.

Jeg har sett det, og derfor skremmer ikke deres mørke, passive, tilbaketrukne ytre meg mer. På innsiden har de bankende, varme hjerter som bare vil andre vel. Noen ganger glemmer de å ta hensyn til seg selv fordi de ser på seg selv som nødvendige for å opprettholde balanse og kontinuitet.

Går jeg nærmere vil jeg se at steiner er langt fra kjedelige. De har uendelig mange ulike sjatteringer, nyanser, hårdhet, ruhet, glatthet og former. De er så vakre i sin beskjedenhet. De gir meg slik glede ved å kjenne dem, først kjølige, så varme i hånden min.

«Vi møter hverandre i et stort område av kjærlighet, et område uten historie, uten overheng fra fortiden, der vi er omfavnet akkurat som vi er, i smerte, i vrede, i frustrasjon, med alle våre perfekte feil; hvor det ikke lenger søkes helhet gjennom andre, fordi helhet er selve området og alt det inneholder. Ingen kan ødelegge området i dag, eller en hvilken som helst annen dag. For området er kjærligheten i seg selv, en uendelig meditasjon, og i kjærligheten er det ingen «andre» i det hele tatt, bare vår egen refleksjon, briljant kamuflert.
I dette betingelsesløse området sentrert i et hjerte fylt til randen, kan vi møte hverandre her og nå, i sykdom, i helse, i skjønnhet, i forgjengelighet.
Og bøye oss for hverandre.

Hva kan den dype indigo fargen på himmelen bety for meg?
Indigo er dyp midnatt blå. Det er en kombinasjon av dyp blå og fiolett, og innehar egenskapene til begge disse fargene.

Den representerer intuisjon og gå innover i seg selv. Indigo har en sterk energi som kan åpne opp bevissthet, og la dyp kunnskap og synske evner bli styrket. Den er ideell for meditasjon. Ideer og inspirasjon kan plutselig «komme ut av det blå» med denne fargen.

Tjeneste for menneskeheten er en av styrkene til fargen indigo. Den er kraftig og verdig. Den formidler integritet og dyp oppriktighet. Den reflekterer stor hengivenhet, visdom, rettferdighet og upartiskhet. Den er en forsvarer av folks rett. Den er svært intuitiv, praktisk visjonær, trofast, hengivenhet til sannheten og uselviskhet.

«Tre enkle regler for livet:
Hvis du ikke går etter det
du ønsker deg, vil du aldri ha det.
Hvis du ikke spør, vil svaret
alltid være nei.
Hvis du ikke går fremover,
vil du alltid være på samme sted.»

Negativt betyr fargen å være fanatisk, fordømmende, upraktisk, intolerant og hensynsløs, deprimert, engstelig, selvrettferdig, konform, vanedannende, hyklersk og unngår konflikter.

«Når noen gir deg et sjeldent innblikk i deres liv, ikke betal tilbake gesten ved å forråde deres tillit.»
Dodinsky

Jeg føler ikke at det jeg så inkluderer noen av disse negative egenskapene. Likefullt er det viktig å være oppmerksom på at slike egenskaper kan dukke opp, enten i meg, eller i mennesker som jeg trodde og mente var hevet over dem. Jeg tenker at de kan dukke opp om vi undertrykker hvem vi er, og tar på oss en maske fordi vi ikke våger å stå frem som oss selv.

Indigo symboliser klarsynthet, enten den det gjelder er klar over det eller ikke. Personer med indigo aura har en dyp forståelse for livet og har en sterk åndelig intensjon.

Indigo er kilden til alt som ikke kan forklares ved alt jeg ikke ser, og alt jeg ikke kan ta på. Forskning, i motsetning til indogo egenskaper, går ut på å bryte ned alle tenkelige muligheter til det blir noe konkret, brukbart eller synlig. I alle fall noe forståelig ut av det som ikke kan forklares.

Jeg er fylt av takknemlighet. Det jeg opplever gjennom fargen indigo tolker jeg som at jeg skal utforske intuisjonen min enda mer enn jeg har gjort til nå. Det skremmer meg ikke. Det kjennes helt rett. De store steinene indikerer at jeg er ivaretatt og ikke har noe å frykte.

«Jeg kan ikke kjøpe eller selge kjærlighet
Faktisk, må jeg gi den bort for å beholde den
Det er mangel på kjærlighet, men jeg finner den overalt
Kjærlighet er sårbar; den dør i mørket av svik, løgn, grådighet og hovmod
Kjærlighet trenger sannhetens lys
Kjærlighet er sterk; den kan overvinne sykdom, ensomhet, hjertesorg, separasjon og død
Kjærlighet må tas vare på og gis næring
Og fremfor alt, aldri tas for gitt
Lyset av kjærlighet kan forandre hjertet mitt og hjertet mitt kan forandre verden

Neste kveld så jeg noe som var enda merkeligere. Jeg så Gud, engler og alle gode krefter stå midt i et strålende vakkert lys på himmelen. Lyset skinte over jorden rundt meg og avdekket et vakkert frodig landskap. Det var fredfylt og vakkert og jeg visste at jeg var ivaretatt så lenge jeg vandret i skinnet fra lyset. Lyset viste meg veien og loset meg dit jeg skulle. Alt kjentes magisk, og jeg følte meg omsluttet av kjærlighet og en uendelig fredfylt ro fylte meg.

Synet fra dagen før fikk enda større mening og jeg jublet i glede over å være omgitt av de sterkeste kjærlige kreftene som er. Hvordan kan jeg da gå meg vil med et slikt lys til å lede meg.

Da jeg våknet i dag morges var jeg fortsatt trett og ville sove litt til. En kraft utenfor meg selv dro meg ut av sengen og mot vinduet. Der fikk jeg se solen bryte seg vei gjennom skydekket og den regntunge tåka. Den skinte med et vakkert lys og skapte de merkeligste gylne figurer mot skyene på himmelen. Budskapet fra synet ble om mulig enda sterkere.

«Elsk deg selv nok til å la de som ikke er villige til å stå frem, tape. Elsk deg selv nok til ikke å selge deg selv med «godt nok». Elsk deg selv nok til ikke å gi opp på de dagene du føler deg motløs. Kjærlighet handler ikke bare om følelser, det er mer enn det … det handler om å være villig til å kjempe og fortsatt se skjønnheten i hverandres arr. Det handler om å ha et ønske om å gi, selv når du har vært lite verdsatt. Alt jeg ber om er at du respekterer min tid, min innsats, og mitt hjerte nok til ikke å spille spill. Og det er enkelt nok.»
Rob Hill Sr.

Mens jeg sitter her og skriver ser jeg for mitt indre øye en stor kraftig lys ulv. Den står på en fjellhylle og skuer ut over landskapet, trygg i sin egen kraft. Jeg kjenner meg ivaretatt fordi den synes å ville beskytte meg fra mulige farer. Med en slik mektig alliert vil jeg alltid vite når fiender står for døren og vil inn. Å være forberedt kan redde liv.

Ulver tar raske beslutninger, ofte må de stole på sine egne instinkter og skape tette emosjonelle tilknytninger. De lærer meg å gjøre det samme, å stole på instinktene mine og intuisjonen min, og ha kontroll over eget liv. Noen ganger kan det være vanskelig å akseptere ulike åndelige og fysiske aspekter i meg, og jeg strever med å tilpasse og endre meg til en virkelighet som stadig forandrer seg. I mange historier, ble ulven beskrevet som vill, destruktiv, bitende, dyster og blodtørstig, men samtidig omsorgsfull overfor sine egne. Den kan derfor symbolisere tilsvarende følelser i meg. Følelser som jeg ikke må la få makt over meg. Det er her den opprinnelige frykten og ærefrykten for ulven stammer fra.

«Ned til Gehenna eller opp til tronen,
Han reiser raskest som reiser alene. »
Rudyard Kipling

Selv om ulver normalt lever i flokk, kan en ulv noen ganger velge å forlate flokken sin og gå ut på egenhånd. Som et resultat av dette er den ensomme ulven vanligvis mye sterkere og mer utspekulert enn den gjennomsnittlige ulven. Den ensomme ulven er en arketype, en metafor, et symbol for frihet, selvstendighet og selvhjulpenhet.
Den ensomme ulven er uavhengig, og distanserer seg fra, smålig krangling, forventninger, krav, middelmådigheter og uoppfylte drømmer om andre mennesker eller grupper. Han, eller hun, har en dyp åndelig respekt for sin egen individuelle suverenitet og opplever ekte selvstendighet.

Den ensomme ulven er også en metafor for bevissthet og en selvstendig sjel. Han er en observatør av hendelser og handlinger, og forutser resultatene i god tid. Dermed er han i stand til å handle med hurtighet og sikkerhet. Den ensomme ulven symboliserer en som velger å ikke følge i fotsporene til konformitet. Han blir ofte stemplet som «opprører» som nekter å bøye seg til monotonien av konvensjonelle meninger. Og selv om den utad er latterliggjort og utstøtt er den også misunt av mange som ikke tør innrømme det. Den har valgt, og er skjebnebestemt til å oppleve, eventyr i livet i all sin enkelhet, skjønnhet, og mystikk.

«Du må aldri angre på å kjenne noen i livet ditt. Gode mennesker vil gi deg lykke, dårlige mennesker vil gi deg erfaring, mens de verste vil gi deg en lærepenge, og de beste vil gi deg minner.»
Ukjent

Når ulven viser seg for meg kan det avsløre at jeg bruker intuisjonen min for å forstå en situasjon. Det faktum at ulven dukker opp kan også være en oppfordring til å bruke denne kapasiteten til å håndtere en ny utfordring jeg har opplevd i livet mitt.

Kanskje ulven advarer meg om utfordringer med personlige grenser. Føler jeg meg truet av mine egne instinkter og følelser? Ulven reflektere mitt indre følelsesmessige landskap og bringer til bevissthet mine egne følelser om noe som er sterkt emosjonelt ladet.

«Tårene kommer til deg, og når de gjør de, kan de være hos deg for en stund … en lang stund. Fordi vi bærer så dype sår i vårt hjerte, og går gjennom slike tøffe tider i våre liv. Å huske på at en sann prosess med healing kan være det vanskeligste og mest grundige du noensinne vil gå gjennom, men du fortjener healing, og du fortjener fred og du vil finne begge deler om du bare lar ditt hjerte være. Tårene er frigjøring. De er dine frø av en ny måte å være og se deg selv på. Vær forsiktig med ditt hjerte. Ikke skynd deg fremover. Hvert trinn er viktig uansett. Og du er modig for å ta livet ditt på alvor. Du er så modig.»
S.C. Lourie

Ulven kan tolkes som et symbol på å stole mer på magefølelsen min eller uttrykke den på en balansert måte.

Her er noen spørsmål for å avdekke betydningen av ulven i mitt liv:

Trenger jeg tid for meg selv for å få kontakt med mine sanne, dype lidenskaper i livet?

Trenger jeg å finne mer tid til å «samle» meg og koble meg til min personlige, åndelige søken?

Trenger jeg tid eller hjelp til å skille hva som er sant og ekte fra løgn og bedrag i kommunikasjon med noen? I meg selv?

I likhet med ulven som hyler, trenger jeg å slippe ut noe av spenningen, og uttrykke meg klart og tydelig i nære relasjoner?

Ulven er lojal, kunnskapsrik, gavmild, intelligent, vennlig, medfølende og kommunikativ. Den forstår dybden av lidenskap og er en representant for dyp tro, og dyp forståelse.

«De menneskene som har gitt oss en bit av hjertet sitt, vil alltid være en del av vårt liv.»
Kristin Flood

Er det ikke magisk hvordan jeg blir vist at jeg kan stole på budskapene jeg får, og at jeg blir ivaretatt. Jeg takker for alt sammen, og går frimodig ut i dagen. Jeg vil leve her og nå, og nyte hvert sekund.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/