«Magi er en plutselig åpning av sinnet som får oss til å undre oss over tilværelsen. Det er en følelse av at det er mye mer i livet enn vi vanligvis kjenner igjen; at vi  ikke trenger å være begrenset av den begrensede utsikten som vår familie, vårt samfunn, eller våre egne faste tanker pålegger oss; at livet inneholder
mange dimensjoner, dybder, teksturer, og betydninger som strekker seg langt utover våre kjente forestillinger og begreper.»

John Welwood

Det er mange måter jeg kan hjelpe andre på. Det kan være gjennom healing eller ved å skrive blogg om temaer som er viktige og har betydning for personlig utvikling og vekst. Livet mitt faller på plass og jeg kjenner en indre fred og en følelsen av lykke. Jeg står opp for det jeg tror på. Mine behov blir tatt hånd om, overflod strømmer tilbake til meg i form av muligheter, lykke og godhet. Jeg vet dette fordi jeg har erfart det. For meg er det magi i praktisk utfoldelse.

 Magi er noe vi alle har inne i oss, men mange har glemt hvordan de skal bruke den. Vi eide magien som barn, men så kom livet i veien, og de fleste av oss mistet den da vi gikk inn i ungdomsårene.

Hjertet hjelper meg til å frigjøre magi. Det har kraften som skal til for å få til endring.  Magi er den mektige kraften som hjelper meg med å  finne det jeg trenger og noen ganger ønsker i livet mitt. Hjertet har nøkkelen som låser opp dette.

«Din tro blir dine tanker,
Dine tanker blir dine ord,
Dine ord blir dine handlinger,
Dine handlinger blir dine vaner,
Dine vaner blir dine verdier,
Dine verdier blir din skjebne.»

Mahatma Ghandi

Virkeligheten rundt meg er basert på  oppfatningen jeg har  av sannheten. Det betyr at for meg,  er det jeg tror er sant om hvem jeg er og verden rundt meg  sannhet. Andre med en annen tro og et annet syn på verden har også en virkelighet som er sant og virkelig for dem. I praksis har vi alle vårt eget syn på livet og det hele starter med det vi  tror.

Psykologer sier at de fleste av våre forestillinger allerede har blitt dannet da vi var syv år gamle. Vi er ikke kognitivt i stand til å forstå hva tro er i den alderen, og har ikke fullt ut dannet oss en oppfatning av verden, og likevel har de fleste av våre forestillinger om verden allerede blitt dannet og fortsetter inn i voksen alder.

De fleste av forestillingene våre kommer fra foreldre, lærere, kolleger, vår nære familie, tv og media, men hovedsakelig fra de  som oppdro oss som barn.

Så i praksis noe av det jeg tror er bokstavelig talt hundrevis av år gammelt, gitt meg fra generasjon til generasjon.

«Uten tålmodighet, ville magi forbli uoppdaget – ved å skynde på alt, vil vi aldri høre dens hvisking inne i oss.»

Tamora Pierce

 Noe av det er utdatert, men om jeg ønsker å endre det, så må jeg erkjenne det først.

Det finnes tro som holder meg tilbake i livet. Den holder meg tilbake fra å leve et godt liv, og kan også forårsake fysisk og psykisk skade om jeg ikke anerkjenner og erkjenner den. Oppfatninger som: «Jeg er ikke god nok, jeg er ikke intelligent nok, jeg er ikke flink til ….., jeg er for gammel, jeg vil aldri ha nok penger.»  Alle disse overbevisningene og mer holder meg tilbake, de stopper meg fra å vokse som mennesker. Hensikten med livet er å vokse så mye som jeg kan, og å nå, det Abraham Maslow kaller, egenaktualisering.

Jeg trenger en tro som driver meg fremover og hjelper meg til å vokse mot mitt fulle potensiale og nå målene jeg har satt meg. Men da må jeg endre holdningene som begrenser meg først. Først da finner jeg den magiske veien der alt kan skje.

For meg er det aller mest vanskelig å gi slipp på det jeg har hatt som sannheter for mitt liv.

Mange ganger holder jeg fast ved noe eller fortrenger det. Jeg vil ha det godt og dytter unna det som er dårlig. Jeg kan også holde på bilder av andre og meg selv som ikke lenger er riktige, eller som skader meg.

Når en Zen mester ble spurt om hva et mirakel er, svarte han: Å være i stand til å sitte her uten å holde fast på noe eller benekte det. Det er et mirakel.

«Noenganger må du mister ditt gamle selv for å finne deg selv.»

Paulo Coelho

Å gi slipp kommer fra aksept. Det er en hendelse, og er ingen handling. Det fremstår fra det indre arbeidet jeg utfører når jeg tillater meg å føle smerten fra det jeg står fast i, det som skjedde med meg ​​eller mot meg.  Jeg har oppdaget at jeg ofte trenger å se dypere inn i hva som skjer i meg og tillate meg å kjenne på det som er tøft. Ellers blir det mest mentalt at jeg gir slipp og ikke følelsesmessig.

Samme med tilgivelse. Selv om jeg vet at å tilgi er bra for meg,  kommer den først når jeg tillater meg å føle, bearbeide og integrere det som trengs. Jeg trenger å forholde meg til smerten og gå gjennom den i stedet for bort fra den. Gjennom dette arbeidet, kommer en dyp tilgivelse og forståelse.

 «Noen ganger trenger du å miste fornuften,  for å gjenvinne sansene.»

Peaceful warrior

De personlige holdningene jeg har om meg selv er oftest innenfor komfortsonen min. Dette er stedet hvor ingenting virkelig utfordrer meg. Og det er helt greit om jeg er fornøyd med det, men jeg er  ikke fornøyd, jeg vil ha noe mer, noe som kan utfordre sinn, hjerte og kropp. Livet mitt begynner ved kanten av komfortsonen.

Saken er, at jeg ikke kan vokse hvis jeg ikke blir utfordret i livet. Noen ganger kan det være vanskelig, men den utfordrende reisen jeg tar når jeg går utenfor komfortsonen, er så mye bedre enn stagnasjonen av å forbli inne i den.

Ved å utfordre alle områder av livet, vil jeg endre troen jeg har om meg selv, og det jeg tror er mulig, og virkeligheten vil endre seg, noen ganger over natten, og noen ganger over tid.

Jeg tenker sjelden på det jeg tror,  jeg bare tror noe, og det er det, og det kommer ikke i forgrunnen med mindre troen blir utfordret på en eller annen måte.

«Det er en sødme i den bittersøte smerten dersom vi tillater den å veilede oss, på en måte som lar oss vite om vi lever i tråd med sjelen. Noen ganger er det en smerte av lidenskap, en brann som går gjennom marg og bein og tar pusten fra oss, et «Ja», som vekker oss. Andre ganger er det mykere og har et snev av tristhet, og i det øyeblikket holder vi sårene – våre, andres, de av verden – ømt. Og healing skjer. Og så er det de gangene vi forlater smerten og er fortapt. Men før eller senere vil smerten finner oss igjen, vil bringe oss hjem til visdommen fra vårt hjertes lengsel. Det er der vi møtes, der vi berører jorden og hverandre som hellige, hvor vi vet hvordan vi skal leve denne dagen, dette øyeblikket fullt.»

Oriah Mountain Dreamer

En måte å finne ut hva jeg tror er å sette meg mål i livet.

Si at målet er å ta av 5 kg på 30 dager. Hva er det som kan hindre meg i å nå det målet:

• Jeg har ikke viljestyrke til å gjøre det.
• Jeg kan ikke gjøre det.
• Jeg er for lat til å fokusere.
• Jeg fortjener det ikke.
• Noen vil føle seg truet hvis jeg går ned i vekt.

Dette er godt å vite, fordi uten å anerkjenne den begrensende troen min vil jeg aldri komme over den.

Her er en spennende formel:

Persepsjon + bevis + repetisjon + tid = Tro

Persepsjon: Er den nåværende oppfatningen jeg har om meg selv. For eksempel kan jeg tro at jeg ikke er flink nok.

Bevis: Bevisene jeg har samlet gjennom årene til å bevise en oppfatning av meg selv kan være: «Jeg mislykkes med relasjoner,  jeg føler meg dum rundt andre mennesker, andre mennesker har sagt at jeg ikke er særlig flink og så videre.»Det underbevisste sinnet har samlet alt dette for å bevise oppfatningen min.

«Magiske steder er alltid vakre
og fortjener å bli tatt i betraktning . .
Alltid stå på broen mellom
det usynlige og det synlige.»

Paulo Coelho

Repetisjon: Gjennom årene har jeg gjentatte ganger minnet meg selv om hvorfor jeg ikke er flink nok, så tankene mine bare forutsetter at jeg ikke er flink nok, og denne troen vil bli mer og mer fastlåst.

Tid: Det handler om hvor lenge jeg har hatt denne troen. Jo lenger jeg har hatt en tro, jo mer vil jeg tro det. Så hvis jeg har fortalt meg selv i mange år at jeg ikke er flink nok, så gjett hva, jeg er ikke flink, eller jeg tror det!

 Det er slik en tro dannes. Tilsvarende har positive forestillinger blitt dannet med nøyaktig samme formel. Så hvis jeg tror at jeg er flink nok, og jeg har samlet bevis gjennom årene for å bevise det, og jeg har gjentatt troen gjennom årene, så er jeg flink nok, ingen tvil, jeg bare er.

En tro synes ofte sterk fra utsiden, men under skallet jeg beskytter meg med, er jeg myk, med mindre jeg er fylt med en dypere overbevisning. Når jeg begynner å bryte ned skallet, kan jeg begynne å endre troen min. Det gjør jeg best ved å stille meg selv spørsmål om det jeg tror.

Foreksempel hvis jeg tror at jeg ikke er  flink nok, vil jeg spørre meg selv «er det virkelig sant» og deretter vil jeg finne eksempler for å bevise at jeg er flink nok: «Jeg har beståttt eksamen på skolen, jeg har  autoritet, jeg er dyktig og organisert, jeg gjør det jeg har satt meg fore godt, jeg leser mentalt stimulerende bøker og så videre.»

Når skallet  mitt har åpnet seg, er det på tide å erstatte innsiden og ofte også det ytre med en ny, styrket tro.

«Når du er berørt av magi, er ingenting noensinne helt det samme igjen. Det som virkelig gjør meg trist er alle de menneskene som aldri har mulighet til å kjenne dens berøring. De er for opptatte, eller magien var for svak til at de oppfattet den, så de lukket døren uten egentlig å vite at den var der for å bli avdekket i første omgang.»

Charlesde Lint

Når jeg har identifisert en ny tro som jeg ønsker å eie, trenger jeg å fordype meg i den nye troen til underbevisstheten aksepterer den som sann og integrere den i det mentale operativsystemet mitt. Jeg elsker å bruke visualisering med fysiske bevis, men mange bruker affirmasjoner kombinert med sterke følelser.

Å bruke bevis fra fortiden på den nye troen min  er smart. Da  minner jeg meg selv daglig om bevisene jeg må bevise den nye troen min i praksis med. Det betyr mer bevis for å bevise det jeg tror.

For eksempel ønsker jeg å  ha troen på at jeg kan miste vekt lett:

 Derfor minner jeg meg selv på hvor lett det var da jeg var yngre. Hvor flink jeg var til å holde meg i aktivitet. Hvor sunn mat jeg spiste osv.

Sakte, men sikkert endrer jeg syn på meg selv og mine egne vaner og om litt har jeg etablert en ny tro.

 «Fordi du er et menneske, har du magi. Kom i kontakt med den.
Når du føler galskapen stige, ikke trykk den ned. La den komme ut.
Bare en gang – og så la meg få vite hva som skjer!»

Leo Buscaglia

Men hva om jeg ikke har bevis fra fortiden?

Da må jeg begynne å samle bevis fra nå av. Hver lille ting som skjer, uansett hvor liten, tar jeg som bevis på at den nye troen tar form. På denne måten samler jeg bevis som vil hjelpe meg til å  rotfeste den nye troen. Det kan ta litt tid, men til slutt er den nye troen  en del av hvem jeg er.

Den troen jeg har om meg selv er kilden til magi, og ikke mange vet hvordan den skal kontrolleres. Jeg har den makten i mine egne hender. Jeg er Harry Potter, men uten behov for en tryllestav til å kanalisere de magiske kreftene mine. De er alt i hjertet mitt og i min egen kropps energi.

For å få magi til å virke, må jeg tro på den.

Tenk på det, vi kan ikke gjøre noe i livet hvis vi ikke tror at vi kan gjøre det, og magi er ikke annerledes.

Jeg kjenner magi, den fungerer for meg, og jeg vet at jeg kan øve på  magiens vidunderlige egenskaper. Er det ikke spennende og magisk? Jeg er sikker på at du også vil finne din magi. Kanskje du allerede har funnet den. Det håper jeg.

Jeg svinger tryllestaven og magien fyller livet mitt med glede og kjærlighet.

«En måte magi kan læres er ved å begynne å se magi i alt. Noen ganger synes den å være gjemt, men den er alltid der. Jo mer vi kan se det magiske i noe, en liten blomst, en mango, noen vi er glad i,  jo mer er vi i stand til å se det magiske i alt og i alle.
Hvor stopper mangoen og himmelen begynner?»

Joshua Kadison

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden