I dag vil jeg skrive til deg som  ikke ser noe lys på veien. Dagen din kjennes mørk og tung. Det kjennes ut  som om du vandrer gjennom en mørklagt tunnel i sleip gjørme. Hvert skritt krever uante krefter. Krefter som du ikke har. I alle fall tror du at du ikke har dem.

Eller kanskje jeg skal bruke en annen metafor. Du kan lytte til den i sangen nedenfor.

Jeg vet at det kjennes som om du svømmer ute på åpne havet. Håpet om å nå land er lite, men du klarer ikke å overgi deg til dypet og mørket, ikke enda.  For du vet at inne på land finnes det et lys, et lys som  ønsker å lyse for deg. Det ønsker å trekke deg inn en magisk verden, fylt av glede og fred. Derfor har du ikke helt gitt etter for trettheten og mismotet.

Kjære deg, ikke gi opp. Jeg vet at du besitter uante krefter, og at alle gode krefter vil løfte deg frem gjennom bølgene og i sikkerhet. Oppgaven kjennes håpløs, men gi for all del ikke opp. Da vil du gå glipp av alt det gode som livet har forberedt for deg. Hvordan jeg kan vite det?  Jeg vet det, for jeg har sett det.

Det handler om å ha tro og tillit til at også du fortjener å nå dine drømmers mål.  Jeg vet at du vet hva du ønsker deg mest av alt. Det kan bli ditt om du er villig til å våge, til å forsere hindringene og svømme selv om alt håp synes ute. Hindringene er ikke bølgene, men ditt eget sinn, din egen manglende tro på at du er verd noe, at du kan bli elsket for din egen del. Fordi du ikke tror på deg selv, er du heller ikke villig til å jobbe med det som stenger for vekst i ditt indre. Du er redd for å vise andre hvor uendelig sårbar du er, redd for å åpne hjertet ditt opp for andre, og ikke minst redd for å bli avvvist når du åpner deg opp og viser frem hvem du egentlig er.

Dagene går, en etter en og du svømmer fortsatt rundt i ring ute på havet. Det gjør deg sliten og demotivert. Hvor lenge orker du å holde deg flytende? 

Kjære deg, se etter lyset. Se etter lyset fra land. Det vil lede deg på riktig vei  inn mot håpets destinasjon og føre deg trygt gjennom brotsjøene, de du må kjempe deg gjennom for å nå lyset.

Jo lenger du utsetter, jo mer sliten og mismodig blir du. Kjære deg ikke vannsmekt lenger ute på det store havet, men følg lyset. Se etter lyset. Jeg vet du vil finne det. Faktisk eier du det selv. Det finnes inne i ditt eget hjerte om du bare våger å åpne deg for det. Du eier all den visdommen  og kunnskapen som trengs for å forsere hindringene og blokkeringene som nå synes så uoverstigelige. I alle fall vet du hvor du kan finne svarene du trenger. Alt handler om å finne din indre styrke og  pågangsmot, slik at du ikke gir opp.

Åpner du opp og bruker lyset ditt, vil det snart finne lyset  som skinner så klart og lokkende fra langt der borte.  Det er et lys som er forutbestemt for å møte ditt lys om du våger. Ikke kast bort muligheten som er gitt deg bare fordi du er redd for hva lyset vil avdekke. Sann mine ord, du har ingenting å frykte. Du er vakker, selv uten photoshop. Skyggene er ikke ditt rike. De vil deg ikke noe godt. De trekker deg bare enda lenger ut på havet og du vil drukne i bølgenes vold.

Ikke rart at du ikke finner frem når du kaver rundt i mørke, slik du har gjort så altfor lenge. Gjør noe med det, kjære deg.

La oss gå ut i denne verden,
du og jeg sammen
La oss være oppdagelsesreisende
av det magiske i hver dag.
Vi reiser inn i hjertets visdom,
sammenligner det vi lærer
og ennå ikke har forstått,
for så å  synke inn i mysteriet
av det vi kanskje aldri forstår.

La oss være pilegrimer i et land
av dører som kan åpnes,
og nyte hver ny opplevelse og forståelse
som går gjennom oss.
Vi vil være livets hengivne elever,
stille spørsmål,
avdekke glimt av sannhet
i hverandres øyne.

Du vil ikke insistere på at du eier alle svar,
og jeg vil ikke late som jeg har alle nøklene.

For du er den opplyste
i aksept av ikke uendelig
kunnskap … Og jeg vil alltid være søkeren,
ikke den som hevder å kunne veien.

Det har vært godt å skrive denne bloggen. Sangene kom til meg på forunderlig vis.  De dukket opp i bevisstheten min uten introduksjon. Jeg vet bare at det er viktig å dele dem her, akkurat nå.

Jeg skriver, etter å ha sett et lite lys, langt der ute på havet i tåkedisen. Det er ditt lys som søker etter landkjenning. Håper at det jeg skriver kan lyse opp litt av veien du må gå for å komme dit du er ment å være. Jeg er sikker på at du vil finne det du drømmer om. Alt handler om å ikke miste motet og fortsette mot lyset.

Ikke gjør som nå og svøm i ring uten land i sikte. Ikke tro at du ikke har andre muligheter. Ingen er sterk nok til holde ut i mørket i det uendelige slik du gjør nå.  Det tapper deg bare for krefter. Løft blikket og fatt nytt mot. Lyset vil lede deg gjennom. Magisk, ikke sant!

Jeg ser at hjertet ditt er ved å åpne seg. Det er så vakkert og sart, men samtidig uendelig klokt og sterkt. Magi, magi!!!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/