«Elsk deg selv. Tilgi deg selv. Vær sann mot deg selv. Hvordan du behandler deg selv setter standarden for hvordan andre vil behandle deg.»
Steve Maraboli
Det er viktig å elske seg selv, sies det. Og det er jeg selvsagt enig i. Det sier også at det er like viktig å sette seg selv først. Faktisk er det en del av det å elske seg selv. Jeg er ikke uenig i det heller.
Det kan selvsagt bli sett på som egoistisk av menneskene rundt meg, når jeg velger å ta hensyn til meg selv og mine egne behov før andres.
Jeg har ofte hatt en ubevisst mentalitet som forteller meg at jeg er her for å tjene. Denne holdningen former mye av tankene mine. Den legger grunnlaget for hva jeg føler at jeg fortjener, og hvor mye jeg kan tillate meg å være den jeg er, i motsetning til hvem jeg føler jeg må være for andre.
Å sette meg selv først betyr ikke at jeg bare skal bry meg om meg selv. Det betyr å ha en jordet og realistisk forståelse av at det er jeg som styrer livet mitt.
Å sette meg selv først kan sammenlignes med rådet vi får om noe skulle inntreffe mens vi er ombord i et fly:
«Sett på din egen surstoffmaske før du hjelper andre.»
Gjør jeg ikke det, vil jeg heller ikke kunne være til hjelp for andre. Her er enda et betegnende visdomsord:
«Du kan ikke helle fra en tom kopp.»
Karen Salmansohn
For meg er denne sammenligningen vesentlig. Den forteller at det er nødvendig å ta vare på meg selv. Om jeg ikke gjør det, vil jeg ikke ha overskudd for verken meg selv eller andre.
Men for all del, de som krever sin rett, legger all skyld på andre og lever bare for seg selv, har ikke forstått hva det betyr. Vi skal selvsagt leve både med empati og omsorg for andre. Og ikke minst leve med et takknemlig og kjærlig hjerte ikke bare for oss selv, men også for andre. Derfor er det så viktig å klare å fange opp nyansene slik at vi unngår å havne i en misforstått og egoistisk selvopptatthet, som vi feiltolker til å bety å elske oss selv.
«Sinnet er et ypperlig instrument hvis det brukes riktig. Brukt feilaktig, derimot, blir det svært ødeleggende.
Eckhart Tolle
Faktisk kan det å utslette seg selv for andre være den farligste grøfta å falle i. En slik holdning fører oss så lett inn i offerrollen. En rolle som både er negativ og selvødeleggende.
Jeg trenger ikke andres godkjenning. Så hvorfor skal jeg da søke en slik godkjenning når jeg ikke trenger den? Likevell er det ofte det jeg gjør, i alle fall har jeg gjort det ofte, inntil jeg ble bevisst hva jeg gjorde og kunne handle annerledes.
Dette vakre og kloke diktet, skrevet av Charlie Chaplin illustrer hvor viktig det er å elske seg selv og dermed også settte seg selv først.
«Da jeg begynte å elske meg selv fant jeg ut at angst og emosjonelle lidelser
bare var advarsels-tegn på at jeg levde mot min egen sannhet.
I dag, vet jeg , dette er «EKTHET».Da jeg begynte å elske meg selv forsto jeg hvor mye det kan støte noen
Mens jeg prøver å tvinge mine ønsker på denne personen, selv om jeg visste at tiden
ikke var riktig, og personen ikke var klar for det, selv om denne
person var meg. I dag kaller jeg det «RESPEKT » .Da jeg begynte å elske meg selv stoppet jeg å streve for et annet liv,
og jeg kunne se at alt som omringet meg inviterte meg til å vokse
I dag kaller jeg det «MODENHET».Da jeg begynte å elske meg selv forsto jeg at under enhver omstendighet,
er jeg på rett sted til rett tid, og alt skjer
i det nøyaktig riktige øyeblikket. Så jeg kunne være rolig.
I dag kaller jeg det » SELVTILLIT «.Da jeg begynte å elske meg selv sluttet jeg å stjele min egen tid,
og jeg sluttet å designe store prosjekter for fremtiden.
I dag, bare gjør jeg det som gir meg glede og lykke, ting jeg elsker å gjøre
og som gir mitt hjerte hurrarop, og jeg gjør dem på min egen måte og i
min egen rytme. I dag kaller jeg det » ENKELHET».Da jeg begynte å elske meg selv frigjorde jeg meg selv for noe som ikke er bra for
min helse – mat, mennesker, ting, situasjoner, og alt som trakk
meg ned og bort fra meg selv. Først kalte jeg denne holdningen
en sunn egoisme. I dag vet jeg at det er » Å ELSKE MEG SELV».Da jeg begynte å elske meg selv har jeg sluttet å prøve å alltid ha rett, og siden den gang
har jeg hatt urett en mindre del av tiden. I dag oppdaget jeg at det er » BESKJEDENHET» .Da jeg begynte å elske meg selv nektet jeg å fortsette å leve i fortiden og bekymre
meg om fremtiden. Nå, lever jeg bare for øyeblikket, hvor alt
skjer. I dag lever jeg hver dag, dag etter dag, og jeg kaller det «OPPFYLLELSE» .Da jeg begynte å elske meg selv innså jeg at sinnet mitt kan forstyrre meg
og det kan gjøre meg syk . Men som jeg koblet det til mitt hjerte, ble
tankene mine en verdifull alliert. I dag kaller jeg dette
tilkobling til » HJERTETS VISDOM».Vi trenger ikke lenger å frykte argumenter, konfrontasjoner eller noen form for problemer
med oss selv eller andre. Selv stjerner kolliderer, og ut av deres krasj
blir nye verdener født. I dag vet jeg at DET ER «LIVET»!»
Charlie Chaplin
Det er faktisk noen bemerkelsesverdige sannheter som forteller hvor vesentlig det er å behandle seg selv godt. Jeg har reflektert over noen av dem og gjenngir litt av tankene mine med deg her:
Jeg lærer andre hvordan de skal behandle meg gjennom hvordan jeg behandler meg selv. Når jeg prioriterer mitt eget velvære vil det smitte over på andre, slik at de gjør det samme for seg selv. Klarer jeg ikke å sette grenser rundt meg, vil det gå ut over meg selv til slutt. Ofte blir jeg da tatt for gitt og det jeg gir blir et krav. I slike situasjonert kan det lett skje, at jeg ikke orker mer og i frustrason setter grenser på en ufin måte. Mange vennskap kan gå tapt i slike situasjoner.
Det er sjelden jeg ser noen som er respektløse mot en som ikke tolererer å bli hundset med. Deet er en sannhet som har fått meg til å tenke over ulike situasjoner i mitt liv og hvordan andre har respondert mot det jeg sa eller gjorde. Kan jeg noen ganger ha latt andre hundse meg fordi jeg ikke respekterte meg selv nok? Hva var det jeg signaliserte ut, som fikk andre til å reagere som de gjorde?
Når jeg er følelsesmessig i ubalanse er det vanskelig å sitte og lytte til en venns eksistensielle kriser. Jeg er en bedre lytter når jeg selv er i balanse og trygg på hvem jeg er.
Gir jeg fra meg noe jeg trenger selv, kan det være ødeleggende for meg. Likevel kan det være riktig, både etisk og medmenneskelig, avhengig av situasjonen eller om den jeg tilbyr hjelp betyr veldig mye for meg. Jeg strekker meg i alle fall lengre for noen jeg er glad i.
Når jeg er følelsesmessig stabil trenger jeg ikke å angripe forventninger som rettes mot meg. I det øyeblikket jeg trenger at noen eller noe skal være på en spesiell måte for at det er ok, slipper jeg kontrollen over livet mitt. Jeg kan bare kontrollere hvordan jeg handler og reagerer, ikke hvordan andre oppfører seg.
Det handler om å bry meg mer om mine egne meninger enn andres. Mer om hvordan jeg føler enn hvordan jeg ser ut, og hvem jeg er, i stedet for hvem jeg «bør» være. Når jeg opprettholder et bilde, prøver å passe inn i en standard, følger en forventning, da selger jeg meg billig. Jeg former meg selv til en jeg ikke er og andres forventninger blir viktigere enn mine egne.
«Oppmuntre deg selv, tro på deg selv, og elsk deg selv. Aldri tvil på hvem du er. »
Stephanie Lahart
Det blir mer og mer viktig jo eldre jeg blir , å tenke over hvordan jeg lever. Finne tid til meg selv. For meg er noe av det som er viktig for å leve godt: Å ha tid til meditasjon, være ute i naturen, ta bilder, være sammen med familie og selvsagt skrive blogg.
Det er ikke min jobb å gjøre alle glade. Det er min jobb å velge hvem jeg vil ha i livet mitt, hva jeg ønsker i livet mitt, og deretter gjøre mitt beste for å få det til.
Jeg tiltrekker de riktige menneskene, relasjonene og det jeg trenger inn i livet mitt når jeg er meg selv. Jo mer ekte jeg er, jo mer kan jeg finne det som passer meg.
Jeg vet når noe ikke er riktig for meg, og jeg respekterer meg selv nok til å forlate relasjoner, jobber, vennskap, osv. når de ikke er sunne lenger. Når jeg bryr meg mer om min egen trivsel, trenger jeg ikke finne meg i det som ikke er positivt. Jeg trenger ikke bli værende fordi jeg føler at alt skal være ok. Jeg trenger ikke å gå på akkord med mitt eget sinn, hjerte og emosjonelle helse på grunn av noen andre.
Mens jeg skriver dette kom jeg over noe som Gerald Roger skrev på sin FB side i dag. Det passer veldig godt til det jeg vil formidle, så her er det han skrev:
«Hva er sunne grenser? Hvordan kan du ubetinget elske noen som benytter seg av deg, eller manipulerer eller sårer deg?
Husk det er ingenting noen kan gjøre for å «utnytte deg». Ingen kan «manipulere» deg. Ingen kan «skade» deg … Det kan bare skje for ofre, og du min venn, er altfor sterk til å være et offer. Du har alltid et valg, alltid.
Fra dette rommet innser du at dette er din relasjon, og du er alltid i stand til å velge å være i eller ute av relasjonen. Det er ingen sammenheng, inkludert et ekteskap eller en familie som du blir «tvunget» til å være i … Og hvis du velger å være i det, har du også muligheten til å velge å skape det du ønsker å oppleve. Men dessverre, dette betyr ikke at du kommer til å styre valgene andre gjør …
La oss innse det, noen ganger kan den andre personen handle ubevisst, eller fra deres sårede selv eller begrensende tro, men er det mulig at vi kan elske dem helt, selv når de opptrer ufullkommen? Kan vi velge å være lykkelig selv når de tar valg som vi ikke liker? Selvfølgelig.
Relasjoner er der vi øver på å bli lik Gud. Det er der vi praktiserer ubetinget kjærlighet. Øver på å se alle og enhver situasjon gjennom Guds øyne. Det vil forandre alt.
Betyr dette at vi skal tolerere giftig og fornærmende oppførsel? Absolutt ikke.
Jeg vil aldri la noen misbruke meg verbalt eller fysisk, snakke til meg uvennlig eller handle mot meg på en giftig måte. Jeg elsker meg selv altfor mye til å tillate det.
Sunne klare grenser er hvordan vi lærer andre hvordan vi vil bli behandlet. Men de må komme fra kjærlighet og ikke fra frykt, ellers blir grenser vegger som holder oss fra å elske og å oppleve den kjærligheten vi virkelig ønsker.
Husk, vi har alltid et valg.
Alltid, velg kjærlighet.»
Gerald Rogers
Jeg blir snillere mot andre mennesker når jeg er snill mot meg selv. Lange ut mot andre mennesker, inkludert å snakke stygt om dem, sladre, dømme, osv., har å gjøre med en ting og en ting alene: Å plassere noen mentalt under meg, for å fylle et hull der jeg føler meg mindreverdig. Når jeg er snill mot meg selv, kan jeg også vise vennlighet mot andre, fordi jeg ikke trenger å gjøre dem minde for å kunne kjenne meg vell.
Jeg får gjort mer når jeg tar vare på meg selv først. Da drar jeg meg ikke gjennom dagen fordi jeg er trøtt eller distrahert av en negativ sammenheng. Jeg bryr meg mer om å gjøre ferdig noe som betyr noe for meg enn å bekymre meg om noe som for meg betyr mindre.
Sannheten i begrepet:
«Å forandre verden starter med å endre deg selv,»
blir mer og mer klart for meg. Å arbeide med meg selv er det edleste og viktigste jeg kan gjøre. Det er lett å ønske å forandre samfunnet, men hvor villig er jeg til å endre meg selv? Dessverre er det et faktum at mange kjærlige handlinger, til og med de fleste handlinger er gjort fra et egoistisk ståsted. Det er hardt arbeid å kunne se meg i speilet, avdekke alle feilene mine, for så å endre meg selv først, før jeg prøver å forandre alle andre.
«Ekte kjærlighet er sunn, respektfull og nærende, enten den er for oss selv eller for en annen person. Den er positiv, oppløftende, konstruktiv, og helbredende for de i vår innflytelsessfære , inkludert den personen vi ser på i speilet hver eneste morgen-oss selv. »
Laurie Buchanan, PhD
Besøk siden min på FB, Synnas verden
Synnas verden 