Merkelig hvor inspirert jeg blir av denne dagen. Det er valentinsdag og jeg kjenner meg oppløftet. Ikke fordi jeg får noen som helst slags oppmerksomhet, verken fra en hjertenskjær eller fra andre. Tror det kommer av de positive og varme, kjærlige energiene som jeg merker rundt meg. De fyller meg med glede og energi. Slik kommer inspirasjonens magisk kraft til meg og tvinger meg til å skrive.

Universet bare later som det er laget av materie, når det i hemmelighet er laget av kjærlighet.

Daniel Pinchbeck

Ingenting kan ta fra meg verdigheten. Selv ikke begrensningene mine eller det andre har påført meg av krenkelser. Heller ikke det jeg ønsker ugjort. Det samme gjelder for tvilen og problemene jeg sliter med.

Dette er essensen av et sitat jeg leste fra Inger Ma Bjønnes sitt virke som sykehusprest på Modum Bad. Hun hadde et varmt og inkluderende hjerte med stor respekt for andre.

Det får meg til å reflektere over hvordan jeg oppfatter meg selv.

Sannheten er, uansett hvem jeg tror jeg er, så er jeg en tråd i det større teppet vi vever sammen, du og jeg. Min tråd handler om opplevelsen av å være menneskelig. Det er mer en utforskning enn en forklaring på hvorfor jeg noen ganger er så innsiktsfull og klar, mens jeg andre ganger er ubevisst og forvirret. Når jeg utforsker dette, skjønner jeg at det er greit å være slik jeg er. Jeg trenger ikke streve etter å være mer enn det jeg er.

I dag er jeg oppløftet over at jeg har sett noe av det du vever i ditt liv. Det kom overraskende og kjennes som en stor valentinsgave. Jeg får visshet om at det jeg gjør kan påvirke deg positivt og gi deg energi til å gripe fatt i skyttelen for ditt liv. En skyttel som jeg fornemmer har vært lagt i bero og samlet støv ganske lenge nå.

Jeg får en fornemmelse av tråden du vever i drømmene vi deler. Spørsmålene du kommer tilbake til igjen og igjen. Det som inspirerer deg, uansett hvor sliten og lei du er. Det som styrker og oppmuntrer deg. Det som er drivkraften for ditt liv og danner konsistensen av tråden din i veven vår.

Det kjennes som vi er i et tomrom, og utforsker veier inn i det som skapes når vi gir slipp på gamle strategier og venter på at noe nytt skal oppstå. Noe vi kan skape sammen i veven.

Jeg for min del tiltrekkes av overganger, skumring og morgengry, vinter og vår, ebbe og tidevann. Det vil si de øyeblikkene hvor jeg ikke er det jeg var og ikke ennå er det jeg skal bli. Jeg gir slipp på det jeg har, uten å vite hva som vil skje. Det kan være ganske skremmende og krever at jeg tar frem motet mitt. Min fornemmelse er at du har det på samme måten.

Kjærlighet til det indre livet får meg til å roe ned. Jeg vil være våken, føle spenningen av ikke å vite, før jeg slipper inn det som fremdeles er usett. Når jeg klarer å gjøre dette, smaker jeg på kjærligheten til selve reisen. En reise også du er en stor del av. Magi, ikke sant?

Som Oriah Mountain Dreamer skriver så vakkert i et dikt om kjærlighet:

«Jeg vil berøre
den skarpe smaken
av øyeblikket i mellomrommet mellom
sekundet like før
stedet der
pusten fanges
i forventning.»

Egentlig  tror jeg at reisen handler om å oppleve og finne kjærligheten. Kjærlighet kan være så mangt.

Det er tusenvis av måter å bli forelsket på.
Om natten åpner jeg øynene mine i det innbydende mørket
og hører snøen mykne all lyd.
Og jeg blir forelsket i å være her.
Om morgenen smiler jeg, takknemlig for varme dusjer,
søt te og kanelbakt epler.

Det finnes tusenvis av måter å være forelsket på.
Å lytte til sangen til andres hjerte
Å holde dem med øm oppmerksomhet,
Å tilgi oss selv for alle de øyeblikkene vi har gått glipp av
i vårt hastverk etter å komme et sted
Ikke innser at det er ingen steder å gå,
Kjærligheten er allerede her.

På en god morgen,
en morgen når jeg ikke er distrahert eller glemsom,
står jeg opp og spør:
Hvordan vil jeg elske livet mitt i dag?

Oriah «Mountain Dreamer»

Eller som Jeff Foster så vakkert beskriver det:

«Vær min Valentin, verden

Kjærlighet er ikke en følelse.
Hvis kjærligheten var en følelse,
ville den komme og gå,
som i et flott drama.

Kjærlighet er ikke en tanke.
Hvis kjærlighet var en tanke,
ville den ha sin motsats.
Kjærligheten er for liten til å bli oppbevart i tanken.

Kjærlighet er ikke en tro.
Hvis kjærligheten var en tro,
ville du tvile på den.
Og hvem ville tro på det?

Kjærlighet er ikke en tilstand.
Hvis kjærligheten var en tilstand,
kunne du gå inn i den eller forlate den.
Eller falle ut av den.

Kjærlighet er ikke en opplevelse.
Hvis kjærligheten var en opplevelse,
ville den begynne og slutte,
og du ville lengte etter at den kommer tilbake.

Kjærlighet er ikke noe du finner.
Hvis kjærligheten var noe du fant,
kan du også miste den,
så du må klamre deg til den for bare livet.

Kjærlighet er enklere, snillere, nærmere, mindre dramatisk.
Mindre hastverk, mer tilstede.
Kjærlighet er plassen der alt viser seg.
Hver tanke, enhver emosjon,
hver følelse, behagelig og smertefull,
lykksalig, kjedelig, erotisk, mild og intens,
alle holdes i kjærlighetens store omfavnelse.

Ja, du er plassen for alt,
romslig intim med hvert pust,
forelsket i hvert slag i hjertet,
hver lyd, hver lukt,
hver følelse i kroppen,
hvert øyeblikk av livet.

Å føle at du er forelsket
eller ikke føler at du er forelsket,
Uansett, du er forelsket
i lykke og livets kjedsomhet,
i vissheten og tvilen om den,
i glede og smerte,
i suksess og feil,
i søken og hvile,
i hver hellig bevegelse
av denne forbløffende drømmeverdenen.

Alt som kan holdes, kan gå tapt.
Alt du kan få, kan tas bort.
Alt du kan bygge opp, kan slås til støv over natten.
Alt som kan skapes, kan også bli ødelagt.

Bare kjærlighet er igjen. Bare kjærlighet.
Ikke en følelse, ikke en tanke, ikke en tro,
ikke en tilstand, ikke en opplevelse,
ikke noe du har,
ikke noe du er «i» eller «ute» av,
ikke noe du får fra andre
(til tross for de romantiske mytene vi selges),
men den endeløse omfavnelsen av alt dette.

Kjærlighet er deg. Du, før du fikk navn,
før du ble født.
Du. Du er den ene.
Den du alltid har søkt.

Det utålmodige ropet fra hjertet.
Det gråter fra dypt inne i deg.
Den skjøre stillheten midt på natten.
Du vil aldri forlate deg selv igjen.

Vær min Valentin, verden.»

–

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden/