«Vi har allerede måttet revurdere så mange av våre begreper om bevegelse. Vi vil også gradvis lære å innse at det som vi kaller skjebne går ut fra mennesker, ikke utenfra og inn i dem. Bare fordi så mange ikke har blitt en del av sine skjebner og forvandlet dem i seg selv, mens de levde i dem, har de ikke anerkjent det som har gått ut av dem. Det var så fremmed for dem at de i deres forvirrede frykt, trodde at det nettopp hadde kommet inn i dem, for de sverger aldri før å ha funnet noe som det i seg selv. Menneskene tok lenge feil om solens bevegelse, slik har de enda feil om bevegelsen av det som skal komme. Fremtiden står fast … men vi beveger oss i uendelig rom.»
Rainer Maria Rilke

Rilke sine ord skaper gjenkjennelse i meg og jeg reflekterer over det han uttrykker. I stillhet og ro åpner det seg en ny verden som viser meg veien inn til mitt eget indre, der livet mitt utgår fra.

Jeg nyter stillheten. Som oftest finner jeg den ute i naturen, men også i min egen stue en tidlig morgenstund.

Det får meg til å tenke på vinduene mine. I går vasket jeg dem og oppdaget hvor mye skitt som hadde lagt seg som en grå hinne gjennom vinteren. Nå skinner de med en klarhet som lar meg se ut på en annen måte enn før. Det skaper en nærthet og glede over det som er utenfor som ikke var før. Samtidig gjør det meg stolt over det som er innenfor. De skinnende, klare vinduene skjuler ikke lenger det som ikke er i orden inne i huset mitt. De er transparente og gjennomskinnelige. For meg har det blitt en påminnelse om at jeg må ha klar sikt for å skape en god kontakt med omverdenen. Da må jeg vite hva jeg skal vise frem i mitt eget hus. For å kunne det, trenger jeg stillhet.

I stillheten finner jeg tilbake til gleden jeg har glemt, sorgen jeg ikke våget å kjenne på, latteren som ga livet mitt mening, de sterke følelsene fra urettferdighet, nytelsen av å være elsket og kan legge bort frykten for ikke å være god nok som jeg er.

Noe av det jeg finner gir smerte fordi jeg så gjerne skulle vært tilbake i fortiden og den gode opplevelsen som jeg hadde da, eller fordi noe av det jeg har fortrengt kommer til overflaten og truer med å overvelde meg.

«Hva luften er for en fugl … og havet er for en fisk … Det indre rom av stillheten er til din menneskelige sjel. Gå dit ofte, min venn … Det er din naturlige omgivelse.»
Steve McSwain

Men stillheten viser meg også at sorg ikke er farlig. Den er nødvendig. Den viser meg at lengsel ikke er smerte. Den er en veiviser mot det jeg ønsker å ha i livet mitt, nå og i fremtiden.

«Det er våre vibrasjoner, ikke hvordan vi ser ut, som som får våre sjeler til å gjenkjenne hverandre.»

Det er så lett å tro at jeg ikke er noe verdt og bare et tomrom som trenger å bli fylt av andre. Det er så lett å glemme hvem jeg er, eller hvor jeg skal i livet. Det beste jeg kan gjøre er å lytte innover, og slippe alt det som ikke tjener meg ut, og gi rom til å skape noe nytt og bedre.

Jeg blir i stillheten og åpner opp for livet. Åpner for det som er rett for meg. Fordi jeg har klart å slippe det gamle fri, og ta meg selv på alvor. Fordi jeg våger å si at jeg er god nok som jeg er. Fordi jeg våger å si at jeg fortjener det aller beste i livet. Fordi jeg våger å si høyt at jeg ønsker meg selv alt det gode jeg ønsker for alle rundt meg.

Så her sitter jeg i stillheten, og smiler til livet

Jeg griper livet slik det viser seg for meg her og nå. Jeg skaper det mens jeg reiser meg og går inn i fremtiden. Her og nå i stillheten er fundamentet som åpner opp for den fremtiden jeg skaper. Fortiden er erfaringene som har gjort meg klok og gitt meg lærdommen jeg trenger for å finne riktig retning for livet mitt.

«Kapasiteten til å være alene er evnen til å elske. Det kan se paradoksalt ut for deg, men det er det ikke. Det er en eksistensiell sannhet. Bare de som er i stand til å være alene, er i stand til å elske, dele, gå inn i en annens dypeste kjerne – uten å eie den andre, uten å lene seg til den andre, uten å redusere den andre til en ting og uten å bli avhengige av den andre. De tillater den andre absolutt frihet, fordi de vet at hvis den andre forlater dem, vil de være like lykkelige som de er nå. Deres lykke kan ikke tas fra dem av den andre, fordi den ikke er gitt av den andre. «
Osho

Jeg er så glad for at jeg har vasket vinduene mine. Vinduene som gir klart innsyn til mitt dyrebareste eie. Et åpent og varmt, bankende hjerte. Nå kan jeg se ut og se ditt åpne og varme, bankende hjerte også.

Kanskje vi møtes et sted, en gang i stillheten. Hvem vet.

Faktisk har vi allerede møtt hverandre i denne magiske, fortryllede stillheten. Stillheten som åpner hjerter og river ned skiller. Magi, kaller jeg det.

Er det ikke herlig hva litt stillhet og rene vinduer kan fortelle en tidlig morgenstund? Magi, ikke sant!!!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden