Anam Cara

Alle drømmer vi vel om hvor fantastisk det må være å ha en sjele venn. Tenk så godt å være sammen med en som forstår meg og godtar meg som den jeg er og vice versa.

Alle hjerters dag, som er den 14 februar, forsterker denne drømmen om å få oppleve samhørighet med et annet menneske, slik en sjele venn er.

Kanskje du er så heldig at du har funnet din sjele venn?

Jeg for min del har en slik sjelevenn. Kontakten oss i mellom er for det meste usynlig for andre. Uansett gir den stor glede og trygghet. Den skaper magi til livet og gir det en ekstra dimensjon, bare vi kan oppleve. En dag er jeg sikker på, at kontakten med sjelevennen min vil manifestere seg, også fysisk.

Uansett hva fremtiden bringer, takker jeg for å ha møtt og opplevd nærheten til sjelevennen min.

Her er bakgrunnen for begrepet «sjele venn» og hva som egentlig ligger i betegnelsen.

Sjele venn = Anam cara

I den keltiske tradisjonen, finnes det en vakker forståelse av kjærlighet og vennskap. En av de mest fasinerende tankene er ideen om kjærlighet mellom sjeler, «anam cara». Det kan høres ut som en dyr fransk parfyme, men refererer til keltisk åndelig tro om sjelers tilkobling og tilhørighet.

Det er antatt at sjelen stråler rundt den fysiske kroppen, som en aura. Når jeg kobler meg til et annet menneske og vi blir helt åpne og tillitsfulle med hverandre,  begynner sjelene våre å flyte sammen. Når en slik dyp forening skjer, er det sagt at jeg har funnet min «anam cara» eller sjele venn.

Min «anam cara» aksepterer meg alltid som den jeg virkelig er, holder meg i skjønnhet og lys. For å sette pris på denne sammenhengen, må jeg først erkjenne mitt eget indre lys og skjønnhet. Dette er ikke alltid lett å gjøre. Kelterne trodde at når jeg inngår et «anam cara» vennskap, vil det hjelpe meg til å vekke bevisstheten om min egen natur og oppleve gleden ved  andre.

«Anam cara» er en jeg forteller, avslører de skjulte intimitetene i livet mitt til. Med min «anam cara», kan jeg dele mitt innerste selv, mitt sinn og hjerte. Dette vennskapet er en handling av anerkjennelse og tilhørighet. Når jeg har en «anam cara», er  vennskapet ofte på tvers av alle konvensjoner, moral og kategori. Jeg blir forent med «vennen til min sjel».

Den keltiske forståelsen  setter ikke begrensninger, som sted eller tid for sjelen.  Sjelen er et guddommelig lys som strømmer inn i meg og inn i den andre.

Å tilhøre  hverandre vekker og fostrer et dypt og spesielt fellesskap. Når jeg elsker, åpner jeg livet mitt til en annen. Alle barrierer er nede. Beskyttende avstander kollapser. Den jeg elsker er gitt absolutt tillatelse til å komme inn i mitt aller helligste rom. Det krever mot å la noen komme så nær.

Der et vennskap gjenkjennes som en gave, vil det  forbli en velsignelse ….. Når jeg er velsignet med en «anam cara»,  tror irene, at jeg har kommet til det mest hellige stedet som finnes i meg. Med andre ord hjem. Denne bindingen mellom venner er uoppløselig.

I følge John O’Donohue, en irsk poet, filosof og katolsk prest:

«… du deltar i en gammel og evig forening med menneskeheten som skjærer på tvers av alle barrierer  av tid, referanserammer, filosofi og definisjoner. Når du er velsignet med en anam cara, tror de irske at du har kommet til det helligste stedet: hjem «

Alle vennskap reiser gjennom den mørke dalen av fortvilelse. Jeg har vært der og ganske sikkert du også.

Alle aspekter av hengivenhet blir testet. Jeg kan miste tiltrekning og magi. Følelsen av hverandre kan mørkne, og livet kjennes tung og meningsløst. Kommer vi gjennom denne tiden, kan relasjonen vår renses med kjærlighet. Falskhet og behov vil falle bort. Dette fører oss inn i nye omgivelser, der hengivenhet kan vokse igjen. »

Her er noen sitater fra Jon O’Donohues bok «Anam Cara», som forøvrig er en av de bøkene som står mitt hjerte nærmest. Den eier uendelig mange kloke ord og åpner opp til det magiske indre livet. Et liv som vi alle kan ta del i, om vi åpner opp for det.

«Ekte vennskap eller kjærlighet er ikke produsert eller oppnådd ved en handling av vilje eller hensikt. Vennskap er alltid en handling av anerkjennelse. «

“Når kjærligheten våkner i livet mitt, i mitt hjertes natt, er det som daggry bryter ut inne i meg. Der det før var anonymitet, er det nå intimitet, der det før var frykt, er det nå mot, hvor det før var forlegenhet, nå er det en rytme av nåde og stille ro, der jeg før pleide å være ute av balanse, er jeg nå harmonisk og i takt med meg selv. Når kjærligheten våkner i livet mitt, er det som en gjenfødelse, en ny begynnelse. “

«Vi trenger ikke å gå ut og finne kjærligheten, snarere må vi være stille og la kjærligheten oppdage oss.»

«Kjærlighet er en forståelse av daggry, og forståelsen er dyrebar. Hvor du blir forstått, er du hjemme. Forståelse nærer tilhørighet. Når du virkelig føler deg forstått, føler  du deg fri til å gå  inn i tillit og ly av den andres sjel. «

«Din noble venn vil ikke akseptere at du forestiller deg, men vil forsiktig konfrontere deg med din egen blindhet. Slikt vennskap er kreativt og kritisk, det er villig til å forhandle i vanskelig og ulendt territorium, motsigelser og sårbarhet».

«Det kan være et møte på gaten, eller en fest eller et foredrag, eller bare en enkel, banal introduksjon, så plutselig er det et glimt av gjenkjennelse og glør av slektskaps glød. Det er en oppvåkning mellom dere, en følelse av gammel viten.«

 «Inspirasjon er alltid en overraskende besøkende.»

«Alle mulighetene for den menneskelige skjebne sover i din sjel. Du er her for å innse og respektere disse mulighetene. Når kjærligheten kommer inn i livet ditt, vil ukjente dimensjoner av din skjebne vekkes og blomstre og vokse. Muligheter er det hemmelig hjertet av tid. «

«Hjertet er innersiden av livet ditt. Den menneskelige reisen arbeider for å gjøre dette indre ansiktet vakkert. Det er her at kjærlighet samles i deg. Kjærlighet er helt avgjørende for et menneskeliv. For kjærlighet alene kan vekke det som er guddommelig i deg. I kjærlighet, vokser du og komme hjem til deg selv. Når du lærer å elske og la deg bli elsket, kommer du hjem til hjertet av din egen ånd. Du er varm og lun. «

«Virkeligl intimitet er en hellig opplevelse. Det avslører aldri sin hemmelige tillit og tilhørighet til øyet av en neon kultur. Ekte intimitet er av sjelen, og sjelen er reservert. «

Kjærlighet avslører den spesielle og hellige identiteten til et annet mnneske. Kjærlighet er det eneste lyset som virkelig kan lese den hemmelige signaturen til en annens individualitet og sjel. Kjærlighet alene er literate i verden av opprinnelse, den kan tyde identitet og skjebne.»

John O’Donohue


For meg er hver dag en glede. Selv midt i tunge tider gjør kontakten med min «anam car» livet lysere og lettere. Det skaper et håp i meg som lyser og viser meg vei gjennom den mørkeste natten. Magi, ikke sant!!!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.