Drømmen

DSCN4776.JPG

«Noen ganger er det verste som skjer med deg, det du tror du ikke kan overleve … det som gjør deg bedre enn du pleide å være.»
Jennifer Weiner

 

For flere netter siden haddde jeg en merkelig drøm. En drøm som jeg ikke helt forstår, men som jeg ikke kan glemme. Jeg drømte den etter en travel dag med mange inntrykk. Sovnet momentant da jeg la hodet på puten og våknet etter mange timer av drømmen. Jeg hadde på ingen måte hatt den jeg drømte om i tankene. Derfor var det ekstra merkelig at jeg drømte slik jeg gjorde.

Drømmen handlet rett og slett om deg. Vanligvis skaper det jeg drømmer om deg, glede og håp. Denne drømmen var annerledes. Jeg våknet med en vond følelse. Samtidig undret jeg meg over hva alt det merkelige jeg drømte handlet om.

I drømmen satt jeg ute på terassen min. Av en eller annen grunn holdt du til rett under meg. Du strevet med å sette opp en flaggstang. Jeg forsto ikke noe av det. Du prøvde å feste flaggstangen til rekkverket på terassen min. Jeg bor i 2. etasje. Du sto rett utenfor rekkverket på en stige. Antrekket ditt var svært gammelmodig. Det var en vid blåfarget bomullsbukse som var flere størrelser for stor for deg. Den ble holdt oppe av et par bukseseler.

Plutselig oppdaget jeg at jeg hadde tatt feil. Jeg satt på din terrasse og du holdt på utenfor den. Det neste jeg drømte var at du var kommet inn på terrassen og strevde med noe som lignet på en gassvarmelampe. Du pusset og gned på det blanke metallet og prøvde å sette hva det nå enn var sammen riktig. Det så ikke ut som du var særlig dyktig på det du gjorde. Men du ga ikke opp.

Jeg våknet og følte på tristhet. Det var vondt å se hvordan du strevde og ikke mestret.

Jeg klarer ikke å legge drømmen fra meg. Det er noe viktig den vil fortelle meg. Ja, deg også. Men hva…..?

Etter å ha reflektert og tenkt i noen dager, er jeg klar til å sette ord på det jeg tror budskapet fra drømmen er.

Faktisk handler det om å reise deg som fugl Phønix.

Jeg vet at du lenge, lenge har vært i din egen  verden. En verden full av nederlag og vonde minner. Du har ikke sett noen utvei, og derfor har du begravd deg i fortidens nederlag og vonde minner. Du har lenge trukket deg tilbake og inn i ditt eget mørke, redd for å vise deg frem i lyset.

Det gammelmodige og avlegse antrekket ditt forteller meg at du har sakket akterut. Du har ikke fulgt med i utviklingen omverdenen har gjennomgått. Du tror det kanskje, men om du skal være ærlig har du ikke klart å fange opp de nye «tonene» fra verden rundt deg. Det ble veldig tydelig for meg da jeg så deg på toppen av stigen.

En av de farligste mytene  du har trodd  i årevis, er at livet alltid skal «kjennes godt». Du har ikke innsett at for å komme videre må du møte mørket i deg og kjenne på smerten i det. Du har vært redd for smerten, vært litt feig kanskje og trukket deg bort fra det som gjør vondt.

 Noen ganger øker ubehaget når mørket  treffer lyset, fordi ubevisst materiale finner veien til bevissthet, slik at gamle illusjoner brenner opp i en feber av helbredelse.

Faktisk er jeg overbevist om at det er nettopp det du holder på med. Du våger deg endelig ut i lyset, selv om det smerter og du kjenner deg som en fremmed i verden slik du opplever den nå.

Ubehaget ved å oppleve det du opplever er ikke feil, eller et tegn på at du har mistet  evnen til helbredelse. Husk at tilstedeværelse av smerte faktisk kan indikere at   helbredelsesprosessen er intensiverende og ikke stagnerende; at  du faktisk er mer våken og følsom  enn noensinne, mindre nummen, mindre villig til å snu deg bort, mer i kontakt med sårbarheten din.

Det var dette jeg oppdaget i blikket ditt. Du var villig til å komme ut, til å forsøke, til å møte demonene dine. Du har tatt opp kampen. La gå at du famler og enda ikke helt har funnet ut av de nye kodene for samhandling.

Før trakk du deg bort, gikk inn i ditt eget «trygge» mørke. Ja sågar medisinerer det bort. Mye av den vestlige medisinen er rettet mot fjerning av symptomer,  stenge forstyrrelser ute. Du har kjent deg numme av kaoset  og sviket rundt deg. Du har faket for alle hvordan du har det og vist noe som du mener er sosialt akseptabelt «normalt».

Du har ikke godt av å komme tilbake til det «normale»! Det «normale» er problemet, ikke løsningen! Status quo trenger å endre seg. Det er ustabilt og falskt. Din gamle oppfatning av virkeligheten, av å være fanget  kjennes ikke godt og behovet for å bryte  fri, har vokst frem fra dypt inne i deg!

Derfor prøver du å forstå. Du prøver igjen og igjen. Metallet du pusser på blir blankere og blankere. Det kaster tilbake til deg et speilbilde av en som forsøker, en som vil, en som ikke gir opp, en som våger å møte mørket i deg med lys. Jeg ser det, du er underveis og våger endelig …… forsøke.

Jeg tror at det var derfor jeg plutselig befant meg innenfor rekkverket ditt. Du var ikke lenger utenfor det som omga meg og ikke våget deg inn. Flagget du satte opp ba om fred, om en ny start. Det handler om at du nå tror på at friheten, også er tiltenkt deg. Du holder på å bryte deg løs fra gamle, inngrodde vaner. Snart vil du reise deg som fugl Phønix. Sann mine ord.

Noen ganger må en dødelig og ødeleggende «normalitet» knuses i kaos og krise. Smerte og sorg, frustrasjon, utmattelse, frykt og tvil føles mer fullstendig enn noen gang før, og hjertet brytes åpent helt og holdent. Klart at det smerter.

Så la vindene blåse, la stormene rase, la alt det som er falskt bli renset, la det som er dødt, forbli dødt, la livet eksplodere der du er! Du blir rett og slett invitert til en dypere healing, selv om det føles som om om du blir «verre», selv om hjertet er ømt og rått, selv om du ennå ikke kan føle morgendagene dine! Det står respekt av det du forsøker på nå. Ikke gi deg, jeg vet at du vil lykkes …. snart!

«For at en stjerne skal bli født, er det en ting som må skje: En gassformet nebula må kollapse. Så kollaps. Forvitre. Dette er ikke din ødeleggelse. Dette er din fødsel. «
Zoe Skylar

Snart vil du stige som en Phoenix!

Jeg vet det. Det var det drømmen bar bud om. Du har våknet fra dvalen og kjemper deg frem i lyset. Jeg vet at du snart vil finne den riktige koden til det nye livet. Så lenge du ikke gir opp. Nå vet jeg at du ikke vil gi deg. Du har fått smaken på alt livet kan gi deg. Akkurat som fugl Phønix vil du stige opp fra dypet.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.