I dag vil jeg dele en vakker historie med deg. Jeg fant den på nettet og oversatte den til norsk. Hvem som har skrevet historien vet jeg ikke, men den er uendelig vakker og rører meg hver gang jeg leser den.
«En ung mann sto på bytorget, og proklamerte at han hadde den vakreste hjertet i hele distriktet. En stor folkemengde hadde samlet seg, og alle beundret hjertet hans for det var så vakkert. Det var ikke et merke eller en feil på det. Alle var enige om at dette virkelig var det vakreste hjertet de noensinne hadde sett.
Den unge mannen var så stolt over dette at han begynte å snakke enda mer om det vakre hjertet sitt.
Men så kom en gammel mann og stilte seg foran publikum og sa:
«Ditt hjerte er ikke på langt nær så vakker som mitt.» Publikum og den unge mannen så på den gamle mannens hjerte. Det slo sterkt, men var fullt av arr, og det var steder hvor en kunne se at bitene hadde blitt fjernet og erstattet med andre biter som passet dårlig. Det hadde blitt kanter og tagger der de var satt inn. Det var til og med steder, hvor det faktisk manglet stykker og hvor det var dype hull.
Folket stirret – «Hvordan kunne han si at hans hjerte er vakrere», tenkte de. Den unge mannen så på den gamle mannens hjerte og lo. «Du må fleipe. Sammenlign ditt hjerte med mitt, da ser du at mitt er perfekt, og ditt er et rot av arr og merker.»
.. «Ja,» sa den gamle mannen «Ditt hjerte har et perfekt utseende, men jeg ville aldri bytte mitt hjerte mot ditt. Du skjønner, hvert arr representerer et menneske som jeg har gitt min kjærlighet til. – Jeg tar ut en del av mitt hjerte og gir til dem, og ofte får jeg en del av deres hjerte tilbake og det passer inn i den tomme plassen i hjertet mitt. Fordi brikkene ikke er eksakt like, er det noen skarpe kanter på hjertet mitt. Jeg vokter dem ømt til minne om kjærligheten vi delte.
Noen ganger har jeg gitt bort biter av hjertet mitt, men mottok ikke noe stykke tilbake fra den andre. Det er derfor hjertet mitt har tomme hull. Å gi av min kjærlighet er å ta en sjanse. Selv om disse tomme hullene smerter og er åpne, minner de meg om den kjærligheten jeg har for disse menneskene. Jeg håper at de en gang komme tilbake og fyller de tomme hullene i hjertet mitt som venter på dem.
Nå, kanskje du kan se hva ekte skjønnhet er?»
Den unge mannen sto med tårer strømmende nedover kinnene sine. Han gikk opp til mannen, tok hånden sin inn i sitt perfekte hjerte og rev ut et stykke. Han tilbød biten til den gamle mannen med skjelvende hender. Den gamle mannen tok stykket fra hans hjerte og plaserte det i sitt eget hjerte. Så tok han en bit av sitt egen arrete hjerte og plassert det i såret til den unge mannens hjerte. Stykket passet, men ikke perfekt, det var litt ujevne kanter. Den unge mannen så på at hans hjerte, ikke lenger var perfekt, men vakrere enn noensinne, ettersom kjærligheten fra den gamle mannen blandet seg med hans.»
Jeg håper at mitt hjerte kan bli like vakkert som den gamle mannens hjerte en gang. Jeg vet at det alltid vil bærer preg av, og gjenspeile det jeg har gitt og delt av meg selv.
Besøk siden min på FB, Synnas verden
Synnas verden 