Dette blir en kort blogg, men likevel viktig og nødvendig å skrive for meg.

Det kjennes som en epoke er over og en ny begynner. Hva det nye vil bestå av er jeg ikke helt klar over. Jeg vet bare at det vil vise seg når tiden er inne og at det er godt og meningsfyllt.

I lang tid har fokuset mitt vært på å utforske hjertet mitt og formidle det jeg finner. Det har vært en spennende og lærerik reise. En reise som har gjort meg trygg på hvem jeg er.

Jeg har oppdaget hvor magisk livet er. Alt handler om jeg er villig til å sanse, og føle varmen, og nærheten til alt som er godt  i meg og rundt meg. Jeg  er underveis på livets  magiske fortryllede reise. En reise med både medgang og motgang, men aldri mer enn jeg kan tåle….

Bloggene mine har vært viktige bidragsytere for å bevisstgjøre meg …. og vise kjærlighetskraften som bor inne i meg.

Jeg har hatt fokus på deg og meg.

Det jeg skrev har i stor grad vært for å hjelpe og støtte deg i din reise inn til din kjerne, til hjertet ditt. Jeg vet at du på reisen din har møtt mye motgang og ofte vært ved å gi opp.

Nå er det ikke slik lenger. Du er på vei ut i sollyset. Du trenger ikke min støtte på samme måten lenger. Du har blitt tryggere på hvem du er. Du erkjenner endelig  at det du ønsker deg aller mest, er ditt om du våger å ta det siste lille steget ut i det forlokkende ukjente ….   Det vet jeg at du våger. Du er rede til å leve med hele deg …… ikke skjule, eller hjemme deg bort  lenger.

Ofte er det som skjer umulig å forstå der og da. Først i ettertid forsto jeg hva livet ville lære meg.  For meg har det vært mange tøffe lekser å lære i det siste. Det vet jeg at du også har hatt.

Da har det vært godt å  huske på at som dagen er vil min styrke være. Det gjelder for deg også. Ikke glem det.

«Jeg tror at alt skjer for en grunn. Mennesker endres slik at jeg kan lære å gi slipp, noe går galt, så jeg kan sette pris på det når det er rett, jeg tror på løgner, slik at jeg etter hvert lærer å ikke stole på noen andre enn meg selv, og noen ganger faller gode  ting fra hverandre så bedre ting  kan skje.»
Marilyn Monroe

Jeg lever i undring, mens jeg forbereder meg til neste epoke. Hjertet mitt er åpent  og rede …  Noe vet jeg allerede …

Svarene kommer til meg på de forunderligste måter. Ofte mens jeg er ute på tur i naturen. En vakker blomst, en stein, et tre fanger oppmerksomheten min og gir meg svar. Slik er det for meg. Eller jeg  får svar ved å lytte til  musikk. Som sangen under.

«Adagio»

I don’t know where to find you
I don’t know how to reach you
I hear your voice in the wind
I feel you under my skin
Within my heart and my soul
I wait for you
Adagio
All of these nights without you
All of my dreams surround you
I see and I touch your face
I fall into your embrace
When the time is right I know
You’ll be in my arms
Adagio
I close my eyes and I find a way
No need for me to pray
I’ve walked so far
I’ve fought so hard
Nothing more to explain
I know all that remains
Is a piano that plays
If you know where to find me
If you know how to reach me
Before this light fades away
Before I run out of faith
Be the only man to say
That you’ll hear my heart
That you’ll give your life
Forever you’ll stay
Don’t let this light fade away
Don’t let me run out of faith
Be the only man to say
That you believe, make me believe
You won’t let go
Adagio