Til deg som kjenner deg verdiløs

«Tilgivelse er ikke alltid lett. Til tider føles det mer smertefullt, enn såret vi led å tilgi den som påførte det. Og likevel er det ingen fred uten tilgivelse.»
Marianne Williamson

Er du en av dem som har et dypt sår rundt hvordan voksne behandlet deg som barn. Bærer du smerten så dypt at du ikke klarer å gjenkjenne eller utvikle deg som menneske, finne grunner for å leve eller utvikle formålene som ligger i ditt hjertes dyp?

Innforstått i det du har opplevd er en grunnleggende tro på at du er uverdig. En slik tankegang og følelser kan du ha hentet fra de voksnes oppførsel da du var barn. Du viderefører barndomsforutsetningene om at de voksnes atferd var en refleksjon av din egen verdi.

Jeg tenker at hvis noen har et barn, og er i en tilstand der de  lever under forhold som emosjonelt og omstendighetsmessig gjør dem i stand til å elske, er deres naturlige impuls ikke å forsømmeog behandle baret sitt dårlig. Det er å elske. Det er å støtte. Det er å beskytte.

Hvis de ikke gjorde det, er det helt og holdent en refleksjon av deres egne utfordringer, omstendigheter, og forhold. Det sier ikke noe om verdien din. Faktisk har det ingenting å gjøre med deg i det hele tatt. De kunne bare ikke gjøre noe bedre. De ble fanget i sine egne uløste problemer. De gikk seg bort på sine egne misledede stier. Ikke la livet ditt være en refleksjon av deres begrensninger.

Gå din egen vei nå …

Det er aldri for sent å ha en lykkelig barndom…

«Men hvordan», spør du gjerne?

 De voksne fra din barndom har kanskje ikke oppfylt alle dine behov,  men du kan oppfylle dem. Tenk deg at du er dine egne foreldre. Det er ganske absurd, men du kan faktisk være foreldre for deg selv om du legger inn nok tid og krefter.

Fordelene er magiske!

Større lykke og optimisme.
Bedre kreativitet.
Sunnere sinn, kropp og sjel.
Sterkere vennskap og relasjoner.
Utvikling av essensielle livsferdigheter som aksept, tilgivelse, sårbarhet og medfølelse.


Fra det jeg har lest og sett, er det mye som kan hjelpe deg til å koble  deg til og være foreldre til ditt indre barn.


Vær villig og åpen for å skape en tilkoblingen til ditt indre barn.

Å være fylt av tvil, nøling eller kynisme, vil forsinke prosessen med å helbrede den sårbare, barnlige siden av deg selv.

Tenk på hvordan du var som barn.

Mediter på hvordan du følte, hva du likte, mislikte, og hva dine hobbyer og lidenskaper var. Få et klart bilde av hvem ditt indre barn er. Å se på gamle fotografier kan stimulere mange minner. I min erfaring gir det mange følelser, så du kan gjerne forberede deg.

Oppmuntre ditt barnslige selv til å komme ut og «leke».

For eksempel, prøv å gjøre noe du elsket som barn. For eksempel blåse bobler, spille ball, spise godteri, leke med lekebiler, bryte håndbak. Hva som helst som gir gode energier og følelser.

Gi rom for mer «leketid» i livet ditt.

Vær teit. Gjør noe meningsløst og latterlig bare for at det gjør deg glad. Som «voksne» har vi en absurd uuttalt tro på at livet alltid må være seriøst, og handle om ansvar og plikt. Den raskeste måten å bli gammer på er ikke gjennom  kroppen, men gjennom hvordan vi tenker.

Utforsk hvorfor du har vært så slem mot ditt indre barn.

Hva var det som skjedde i barndommen eller ungdomsårene som fjernet deg fra den sårbare, uskyldige og lekfulle siden av deg? Hvordan behandlet dine foreldre eller foresatte deg som barn? Passet de på dine følelsesmessige, psykologiske og / eller fysiske behov? Har du opplevd traumer? Hvordan reflekteres tankene dine, følelsene, oppførselen og troen på at livet vil deg bare godt,  det  du opplevde som barn? For bedre å kjenne deg selv og grunnene til at du har endt opp på det stedet du er, er det viktig å stille disse tøffe spørsmålene, og søke etter solide svar.

Ta skritt for å skape et trygt, støttende og nærende liv for deg selv.

For å virkelig ta vare på deg selv, må du utvikle egenkjærlighet. Du må kunne se at du er verdifull, elskelig og verdig, og ta skritt for å bekrefte det i ditt  eget liv. Slike trinn kan inkludere daglige bekreftelser, f.eks. «Jeg er verdig. Jeg hedrer mitt indre barn. Jeg er trygg og elsket. Jeg har frihet og lykke.» Andre skritt kan omfatte å endre negative vaner, og tankegang og erstatte dem med nye. Ta vare på og belønne deg selv, samt utvikle oppmerksomhet, og bevissthet om dine fundamentale følelsesmessige, psykologiske og fysiske behov.

Det er aldri for sent å ha en lykkelig barndom…

Så derfor, gå din egen vei nå …

«Jeg har levd i smerte og livet mitt kan fortelle: Jeg  bare forsterker verdens sår når jeg forsømmer å takke den sterke parfymen av ville roser i begynnelsen av juli, og sangen fra  sirisser på sommerens fuktige netter, og elvene som løper, og stjerner som stiger, og regnet som faller og alle de gode tingene en god Gud gir.»
Ann Voskamp

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.