Alt har sin tid

 

«Gjennom egen innsats for å forbedre tilværelsen, tilfører vi alle noe til den felles optimismen. Det er et vitenskapelig faktum at det som er bra for deg, også er bra for meg.”»Ingenting forsvinner før det har lært oss hva vi trenger å lære.»
Pema Chondron

Spennende ord. Jeg vet at det fortsatt er mye jeg trenger å lære?

Ingen forpliktelser for meg.

«Noen ganger
er det vanskelig å akseptere en gave

For jeg har lært
gaver kommer ofte bundet med bånd
fremtidige forventninger
fremtidige krav
på min oppførsel
på min holdning
og andre
forvirrende ubehageligheter

Så når jeg tar pakken
og pakker ut lagene
godtar jeg trådene
og kveiler dem rundt håndleddet mitt
vet at jeg kan bli spurt
for noe i retur
ved et gitt øyeblikk

Rykk

Øyeblikkelig
mister jeg evnen
til å si nei,
ikke akkurat nå,
Beklager,
jeg kan ikke.
det er ikke hva jeg føler.
Jeg ønsker det ikke.

Men nå har jeg lært
at ikke alle føler det slik
Ikke alle har forventninger om avkastning
Ikke alle bånd har usynlige tråder
rundt pakken.

Og selv om de har
er jeg ikke forpliktet
til å binde tråder rundt håndleddet mitt
å følge draget
eller å være
noe annet
enn meg.

I stedet kan jeg se trådene
virvle rundt armen min
ikke en tykk tråd
men et chiffon skjerf
som flagrer til bakken

For jeg kan velge
Jeg kan styre
hva jeg er villig til å akseptere
og det finnes
ingen bånd på meg»
Ukjent

 

Smart jeg? Nei, ikke mer enn andre. Men jeg er smart, ikke fordi jeg tror at jeg vet alt uten å stille spørsmål, men heller fordi jeg stiller spørsmål ved alt som jeg tror at jeg  vet.

Akkurat nå vet jeg ingenting og opplever alt som et eneste kaos. Likevel skimter jeg et mønster i kaoset, en form for helhet, en annerledes helhet.  Helheten er som et puslespill. Jeg forsøker å sette den sammen, men kan ikke riktig finne bitene som passer sammen.  Jeg må finne meg et annet perspektiv enn tidligere. Gamle perspektiv og tankemønstre gjelds ikke lenger.

«Du trenger kraft kun når du ønsker å gjøre noe skadelig, ellers er kjærlighet nok til å få alt ferdig»
Charlie Chaplin

Der fant jeg noe viktig. Jeg strever slik. Jeg vil så gjerne være så mye. Av og til kjennes det ut som at jeg ikke har kraft nok i meg til å mestre alt jeg har satt meg fore. Da hjelper det å tenke som Chaplin. Så lenge jeg har kjærlighet vil alt bli oppfylt. Kan det være så enkelt at perspektivet mitt må være kjærlighet, at jeg må se alt rundt med meg kjærlighetens briller?

«Selv ditt forsøk på å unnslippe øyeblikket
er et uttrykk for øyeblikket.

Selv din lengsel etter nå
skjer nå, perfekt slik.

Selv ditt søk etter hjem
skjer akkurat her, ditt sanne hjem.

Gratulerer – du kan ikke tape.»
Jeff Foster

Hvor finner jeg kjærlighet? Hvor er dens hjem? Den er i hjertet mitt. Det er bare  å åpne opp og slippe andre inn. Jeg må med andre ord tenke med hjertet og ikke med fornuften slik jeg har gjort så ofte før.

Det handler om hvordan jeg gir mening til det jeg opplever og erfarer. Hvordan tenker jeg rundt det? Hva føler jeg om det? Ofte er det veldig smertefullt, og gjør meg trist og full av skam eller angst? Ved å se på det vonde jeg har opplevd i kjærlighetens lys, og dermed se hva jeg lærte ved  å måtte gå gjennom det tunge og vanskelige, oppdager jeg at alt på en eller annen måte har vært nyttig og et ledd i min personlige utvikling. Jeg har vært ivaretatt.

«Noen ganger når ting faller fra hverandre, faller de faktisk på plass»

Jeg vet at det er mulig å omskape en negativ erfaring, til noe positivt og styrkende, gjennom kjærlighetens lys. Kjærligheten leger smerten jeg følte. Noen ganger blir læringsprosessen  frem til kjærligheten veldig lang og hard, fordi jeg må velge å tenke annerledes enn slik jeg tenkte før. Jeg kjenner på de vonde følelsene og ikke minst tar meg tid til å bearbeide dem for å komme videre i kjærlighet.

«Kjærligheten skaper helhet. Kjærligheten er limet som holder alt sammen.»

Vi er alle forbundet med hverandre, selv om vi ikke opplever at vi er det.

Jeg er en bit av et stort puslespill. Samtidig er jeg alle delene. Uten meg blir ikke puslespillet inntakt. Bitene er føyd sammen til et stor hele og danner et vakkert bilde av det vi er ….

Da får jeg følelsen av omsluttethet, enhet, kjærlighet.  Jeg finnes ikke lenger som en bit, men som en helhet. Det vanskelige er å gi slipp på det jeg mener er «mitt» og kjenne at for at helheten skal bli god, må jeg bidra inn i helheten, ellers blir den ikke hel lenger. Jeg må legge vekk mine egne behov til fordel for fellesskapet. Gjennom å tjene fellesskapet får jeg også dekt mine behov.

Ofte kan puslespillet komme i opposisjon til bildet av helhet fordi jeg fokuserer for mye på min egen bits utvikling, ikke på den felles helhetlige utviklingen i kjærlighet. Det er så lett at jeg nyter fellesskapet, men ikke bidrar inn i det med noe av meg selv. Helhet er å se bakenfor mine egne behov, opplevelsen av sødme, kjærlighet , av å bli holdt, av sammenheng .

Bortenfor sansene av alt det jeg føler, hva er der?

”I dette universet der alt henger sammen, vil hver forbedring vi foretar i vår personlige verden, forbedre verden i sin helhet for alle andre. Vi flyter alle på menneskehetens kollektive bevissthetsnivå. Derfor vil all tilvekst fra vår side komme tilbake til oss. »
Dr. David Hawkins

Hva vil skje med oss dersom hjertet i hvert eneste menneske ble aktivisert og tok kommandoen?

Da ville vi forandret våre tankemønstre. Vi ville ha oppfattet hverandre som fullkomne, tjent hverandre, tenkt på hverandre og brydd oss om hverandre i kjærlighet. Konstruktivitet ville erstattet destruktivitet. Nestekjærligheten ville ha rådet, og vi ville ha fått en verden fylt av mening og kjærlighet.

For meg er det en oppgave  å gjøre mitt for at dette skal skje.

«Hvor begynner fellesskapet
og hvor ender det
hvis vi legger sammen alt
vi har tenkt i stykker»
Tone Hodnebø

Erkjennelsen av at jeg ikke eksisterer utenom øyeblikket er en viktig erkjennelse for meg.  Alt som er nødvendig, er å se for meg sømløse samspill mellom meg og øyeblikkene mine. For meg oppleves det som at grensen mellom meg og  øyeblikket mitt – og deg og øyeblikket ditt – er borte, eller snarere at grensen aldri eksisterte i utgangspunktet.

«Det jeg kaller oppgradering handler derfor om å settes fri fra den meningsløse oppgaven det er å forsvare og opprettholde en slik innbilt begrenset selvforståelse som forstår seg å være fullstendig avgrenset fra resten av øyeblikket. Oppgradering innebærer en forening mellom mitt relative jeg og det jeg kaller mitt absolutte Jeg, nemlig øyeblikket i sin helhet. Nå, nå og alltid nå, uavhengig av innholdet i øyeblikket. Denne nye selvforståelsen inkluderer selvsagt alle de tidligere selvforståelsene i meg, det relative jeget inkludert, men disse blir delvise relative manifestasjoner av den helheten et oppgradert jeg forstår seg selv å være,»
Odd Eirik Ness

Det fantastiske er at når jeg tenker slik blir livet mye bedre, og det oppleves sterkere, og mer helt og det blir lettere å se alt i kjærlighetens lys. Hvert øyeblikk rommer et helt liv og er det eneste som teller.

Slik har jeg reflektert meg til et nytt perspektiv, memlig kjærlighet, og et tankemønster som inkluderer at jeg er en del av en helhet og har en vilje til endring. Det er mitt valg og bare mitt. Gjennom å være meg bevisst at helheten er avhengig av alle delene, blir jeg en viktig brikke på lik linje med deg for at verden skal bli et godt sted å være.

Det er øyeblikket som teller, for det rommer alt!!!

Besøk siden min på FB; Synas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s