"Lytt til ditt hjerte. Det vet alle ting, fordi det kommer fra verdens sjel, og det vil en dag vende tilbake dit".. ~ Paulo Coelho, Alkymisten.

Archive for the ‘Samfunn’ Category

“Livsglede” – Det nytter

stein

Jeg hadde ikke klart dette uten deg. Du er en super coach.

En av Det nytter deltakerne

Fra november 2011 til april 2012 fulgte Sandefjords Blad  4 deltake i avisrealityen «Det nytter».

Her fikk de veiledning av coach Stein Erik Egeberg forfatter av boka “Livsglede. Ord, bilder og verktøy som inspirerer deg til endring.”

Av alle som meldte sin interesse for å delta i avisrealityen, ble 4 forskjellige mennesker plukket ut,

Disse 4 hjalp hverandre på veien til å nå sine egendefinerte mål. Coachen ga dem et lite spark bak og fungerte som et fyrtårn for dem.

De satte seg nye delmål før hver samling som var hver 14 dag. De delte erfaringer og støttet hverandre.

Her er noe av utbyttet de satt igjen med– ett år etter.

  • Det nytter» ga meg mot til å tro på meg selv som gründer.
  • Jeg lærte om hvordan å drive en bedrift, fikk mye markedsføring og vennskap for livet.
  • Det nytter hjalp meg med å sette mål og lærte meg hvordan jeg skal jobbe for å oppnå dem. Dessuten lærte jeg om effektivitet.
  • Det var veldig positivt å være med på prosjektet..
  • Jeg lærte at jeg må våge å gå litt utenfor comfortsonen. Det kan være utfordrende.
  • Jeg fikk  tro på meg selv og våget å satse på det jeg har lyst til,.
  • Vi får tips og ideer av hverandre.
  • Gruppa ga meg konstruktive innspill og gratis påfyll av masse positiv energi.
  • Jeg fikk nye bekjentskaper.
  • Det var veldig positivt å være med.
  • Jeg lærte at jeg må «ta sats!». Jeg har i alle fall tatt litt mer sats for meg selv.
  • At det er mye som er bra nok..

http://www.sb.no/nyheter/ett-ar-er-gatt-1.7848538

(For å lese kan dere bruke min kode 95962452)

Avisleserne kunne følge med deltakerne i egen blogg, “Det nytter”

http://blogg.sb.no/det-nytter/

Jeg ble veldig fasinert av konseptet og kjøpte boka. Det har jeg ikke angret på. Den er lettlest og vakkert illustrert med bilder som illustrerer budskapet.

Dette er hva boka har gitt meg:

En bok som holder det den lover.

Det er en bok som tar mål av seg til å forandre vårt liv om vi følger vedlagte oppskrift. Forfatteren har høye ambisjoner på bokas vegne og den innfrir på alle punkter.

Det er en motivasjons og selvhjelpsbok utenom det vanlige.

Boka er lettlest uten vanskelige faguttrykk og kan leses av alle.

Den bygger på Stein Erik Egebergs egen praksis og erfaring som coach gjennom mange år.

Eksempler fra det virkelig liv understreker gjennom hele boka forfatterens poenger og synspunkter. Det er etter min mening en stor styrke fordi innholdet og løsningene blir troverdige.

Boka er oversiktlig og delt inn i kapitler som omhandler det å ta styring i eget liv, personlighet i samhandling med andre (Inkludert en personlig profilanalyse.), kunne utnytte vår kunnskap i samhandling med andre, se mulighetene våre, våre drømmer og mål, hvordan våre beslutninger påvirker andre og oss selv, tidsstyring, ta ansvar for eget liv, målsettingsprossen samt ikke å gi opp.

rsz_03_0360-300x200

Vi blir lovet livsglede om vi følger oppskriften. Det er ikke en lettvint løsning som blir skissert, men et verktøy som kan skape den indre kraften vi trenger for å gripe fatt i det som ikke fungerer hos oss selv, sette oss nye mål og arbeide oss frem til et bedre liv og dermed større livsglede. Boka er like anvendelig når det gjelder å forbedre vårt privatliv som å nå nye mål i jobben vår.

Delen som omhandler å nå mål er godt beskrevet. Ofte er slike målstyringsprosesser vanskelig tilgjengelige, og vi gir opp før vi har startet. Denne boka har klart å gjøre prosessen enkel og lettfattelig med en tydelig oppskrift for hvert steg på veien. Det understrekes hvor viktig handling er og vår motivasjon for å nå målet. «Det er svært viktig å tidfeste målet, ellers forblir det lett en drøm» sier forfatteren.

«Det er ikke vanskelig å spise en elefant om du bare deler den opp i små biter», er forfatterens måte å introdusere delmål på.

Stein Erik Egeberg råder oss til å skaffe oss en støttespiller, og at vi sammen underskriver en kontrakt som skal hjelpe oss til å nå våre drømmers mål.

Med en slik støttespiller er det vanskeligere å trekke seg og gi opp før målet er nådd. Støttespilleren forplikter oss til å fortsette, samtidig som vi kan trenge noen som heier oss frem når vi møter hindringer.

Kontraktformular er med i boka.

tønna-04806-300x225

Poengene i boka er understreket med velvalgte sitater hentet fra forfatteren selv og andre. I tillegg er boka rikt illustrert med  egne bilder som på en flott måte understreker budskapet i boka. Layouten er vakker og oversiktlig.

Jeg kan trygt anbefale boka til alle som ønsker å jobbe med seg selv eller som trenger en ny drive for å komme videre i sin karriere. Boka hjelper oss til å sortere for oss selv hva vi trenger i livet vårt for å oppleve livsglede, og til å våge å sette oss høye mål.

Til hvert område boka beskriver, følger det nøye gjennomtenkte oppgaver. For fullt utbytte av boken anbefaler jeg at disse oppgavene brukes, da de er vesentlige for å få til ønsket endring.

Oppgavene er i tillegg til å være plassert under hvert kapittel også samlet i en arbeidsbok bak i boka. Dette er absolutt en fordel og gjør det lett å komme tilbake til områder vi ønsker å repetere og arbeide mer med.

Den vedlagte profilanalysen var for meg veldig nyttig. Gjennom et langt liv i yrkeslivet har jeg tatt mange slike med mer eller mindre utbytte.  Denne analysen traff veldig godt og stenmmer med hvordan  jeg oppfatter meg selv. Den har for meg vært nyttig for å forstå både meg selv og andre bedre. Når jeg er bevisst på min egen væremåte kan jeg lettere korrigere meg inn mot andre som tenker og handler annerledes.

Jeg har hatt stort utbytte av å lese boka og følge rådene som blir gitt. Derfor deler jeg med deg min opplevelse og leserglede.

De vakre bildene gjør ikke opplevelsen mindre …

Jeg legger ved en link til bilder tatt av Stein Erik Egeberg fulgt av vakker musikk. Han har fanget opp ulike stemninger på sin ferd rundt om i verden.

http://www.youtube.com/watch?v=6Bf8DPdXpAg

Her er min oppfatning av Det nytter prosjektet etter å ha fulgt ivrig med på bloggen:

Jeg har fulgt med på «Det nytter» bloggen til sb.no. Der har forfatteren sammen med Sandefjords blad invitert leserne med på prosessen med å sette seg nye mål og ferden mot å nå disse målene. Flere ulike personer med hvert sitt ståsted i livet ble valgt til å delta. Metoden de anvendte var som skissert i boka. Tilbakemeldingene deltakerne ga samsvarer helt med bokas budskap. Det nytter å jobbe målrettet mot et mål, en drøm slik forfatteren så tydelig demonstrerer. Alle deltakerne har nådd sine mål eller er godt i gang med å realisere dem. Noen har sågar satt seg enda nye mål etter at de nådde målene sine i «Det nytter.»

Vil du vite mer om forfatteren, gå inn på hans hjemmeside og les. Der kan du også kjøpe boka.

http://www.steinerikegeberg.com/

Liker du det du leser kan du gjerne dele denne bloggen med dine venner. Boka og konseptet “Det nytter” er vel verd å prøve ut.

486940_237787179684178_2066301361_n

 

Ensomhet

CIMG6911

Dette: å stå åleine midt i ei verd så grenselaust rik,
er som å leva livet
i lag med sitt eige lik.
Tor Jonsson

Den siste tiden har det vært et stort fokus rettet mot å bekjempe ensomhet. Det har vært flere store kampanjer med dette temaet det siste året. Et fåtall personer har stått frem i media og erklært seg ensomme, men tross den udelt positive responsen de har mottatt, er det fortsatt tabu å snakke om sin ensomhet.

Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor det er slik. Ensomhetsfølelsen er en svært privat følelse og kommer ofte av lav selvfølelse og liten tro på seg selv som en person som noen vil like å være sammen med. Jeg har selv opplevd noe av dette og vet hvor tøft det var å møte andre mennesker. Selv om andre sa til meg at jeg var så hyggelig og lett å snakke med, trodde jeg dem ikke. Det tok meg mange år å finne frem til mitt eget verd og klare å møte andre som likeverdige mennesker.

CIMG6870

Fakta om ensomhet:

Ensomhet er en følelse av savn av ønsket kontakt med andre. Ensomhet vil si å ha mindre kontakt med andre enn vi ønsker, eller at denne kontakten gir så liten sosial verdi at den ikke opphever følelsen av kontaktsavn. Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom det å være ensom og det å være alene. Man kan være helt alene og fornøyd eller ha en stor omgangskrets og føle seg ensom. Allikevel er mennesker med få kontakter oftere ensomme enn de med stort nettverk.

Med ensomhet menes som regel ufrivillig ensomhet. Filosofen Lars Fr. H. Svendsen mener at en person som har valgt å være for seg selv, ikke kan kalles ensom

En studie blant 15 000 nordmenn utført av Statistisk sentralbyrå og forskningsinstituttet NOVA i 2007 viste at 21 prosent av de undersøkte opplevde ensomhet. Ensomheten var mer utbredt blant kvinner (24 %) enn menn (18 %). Undersøkelsen viste også at ensomheten er mest utbredt i aldersgruppen fra 80 år og oppover (32 %), men den er også utbredt i aldesgruppen 18–29 år (23 %). Tilsvarende tendenser er også funnet i andre internasjonale studier. Nyere forskning viser  at ensomhet blant unge er økende.

Ensomhet kan være flaut å snakke om, og har blitt omtalt som et tabu og en skam. Den psykiatriske sykepleieren Brita Nilsson mener det er greit å si at vi er alene, men hvis vi sier at vi er ensom så blottlegger vi oss selv.

En meta-analyse fra 2010 av 148 tidligere publiserte studier om menneskelig samhandling konkluderte med at ensomhet er like risikabelt som å røyke mer enn 15 sigaretter om dagen, å være alkoholiker, å ikke trene og å være overvektig.

CIMG6822

Det er modig og flott når noen velger å stå frem med sin ensomhet. De har tatt et valg og står for det. Derimot er det ingen som skal behøve å bli kalt ensom og dermed komme i en offerrolle overfor omgivelsene. Det er så mange ulike grunner til at livet har blitt som det har blitt for den enkelte. Slik beskriver en “ensom” person sin opplevelse av ensomhetsfokuset: ”Det handler ikke først og fremst om å hjelpe andre; det handler om å styrke sitt eget selvbilde som en ressurssterk person. “Eller som jeg leste i  i en avisartikkel skrevet om en konsert til inntekt for et positivt inkluderende tiltak:

“Sammen mot ensomhet.”

En slik oveskrift gjør den som opplever seg som ensom enda mer ensom. Vedkommende ønsker ikke å være gjennstand for almisser, men å bli sett og hørt som et likeverdig mennesker.

Ut fra egne erfaringer, tror jeg at fokuset må være rettet mot noe positivt. Fokuserer vi på ensomhet, får vi bare enda mer ensomhet. Overskriften må heller være

“Sammen for fellesskap og glede.”

CIMG6490

Arne Holte, professor dr. philos. assisterende direktør i Nasjonalt folkehelseinstitutt. sier:

“Ny medisin trengs siden den gamle ikke har gitt oss annet resultat enn det som er dagens utfordringer”

Han tar til ordet for at slik vi har tenkt til nå med inndeling etter diagnoser, etnisk bakgrunn, religion og alder bare fører til større isolasjon. Det handler om å møte hverandre som medmennesker for sammen å utvikle oss som mennesker. Det gjøres best i en sammenheng der vi alle er likeverdige og blir sett og godtatt for den vi er. I et slikt positivt miljø vil vi kunne oppleve trygghet og stå frem som den vi er og gi av oss selv til beste for oss selv og fellesskapet.

”Å bli sett, hørt og inkludert i et fellesskap gir motstandskraft, og dermed et bedre liv”

Helseministeren Jonas Gahr Støre

CIMG6361

Skal vi kunne gjøre en forskjell må vi bruke positive begreper og ikke det som er negativt betont (LØFT tenkning) Det vi ønsker er en bølge av gode opplevelser … i et positivt miljø der alle møtes som likeverdige uansett hvilken grunn de har for å være tilstede.

“Se hverandre – gjør en forskjell

Mennesker møter mennesker – hjelp til selvhjelp.”

Verdensdagen for psykisk helses motto i år.

CIMG5947

Verdensdagen 2013 ønsker å skape en bevisstgjøring rundt det at vi alle kan gjøre en forskjell i eget og andres liv, og vil utfordre den enkelte til å se menneskene de omgås daglig, uavhengig om de ansees som venner eller bekjente. Vi kan ikke alle være venner, men vi kan alle være medmennesker. For å kunne se et menneske i ordets rette forstand, må vi være åpne for inkludering og relasjonsbygging, og tørre å slippe nye mennesker inn i livene våre. “

Prosjektleder for Verdensdagen Rikke Philippi.

CIMG5912

Lille Adam

Lille Adams store hode

kneiser på hans tynne hals.

Man har rost ham; ikke dårlig!

Adam danser en alvorlig,

melankolsk og stivbent vals,

og er ikke vel tilmode.

.

Damene skal engagere,

Adam danser ikke mere.

Fra den tomme rad av stole

ser han sine venner danse.

.Lange Leif har fått Constance,

fire stykker sloss om Ole!

.

Adam går alene hjem.

Slik er livets danseskole.

En får fire, en får fem,

en får èn, og en får ingen,

-lilleslem og storeslem.

.

Alle livets lunefulle

stjerner små gikk ham forbi.

Nu vil han gå hjem og dikte

sig sin første poesi.

Arnulf Øverland

CIMG5866

Dettte diktet om Lille Adam leste jeg med stor innlevelse mens jeg gikk på skolen. Jeg kunne kjenne smerten og ensomheten Adam opplevde ved å ikke bli valgt, ved å være satt utenfor de andres fellesskap. Han tilhørte ikke de pupulære som kunne velge og vrake hvem han skulle være sammen med.

En slik følelse kjennte jeg ofte når vi blant annet hadde gymnastikk på skolen, og lagene i ulike ballspill ble plukket ut. Jeg ble alltid stående igjen til sist fordi jeg ikke mestret øvelsene like godt som de andre. Følelsen av å alltid være den som ingen ville ha, gjorde noe med meg og ga meg en opplevelse av at jeg ikke var god nok, at jeg ikke hørte til.

Det preget meg lenge, lenge etter at jeg var ferdig med skolen. Til tross for at jeg var kommet meg opp og fram og fungerte som toppleder, fulgte følelsen meg om ikke å høre til i mange år.

Det sier noe om hvor sårbare vi er som mennesker og hvor viktig det er å se hverandre og ta være på hverandre. Vi har alle noe unikt ved oss, som bare vi har.

  • Vi må trene oss opp i å se hva som bor i våre medmennesker.
  • Vi må trene oss til å se lenger enn hvor gode vi er i et gjøremål, eller hvor vakre vi er utvendig.
  • Vi må trene oss i å nå inn til hverandres sjel, og møtes som likeverdige, forskjellige og  unike mennesker.

CIMG5852

Her er noen tidligere blogger jeg har skrevet om ensomhet.

Jag ville inte lämna honom där!

En blogg som er vel verd å lese av Lisbet Olofsson

Den handler om når  døden tar noen nære og kjære fra oss..

http://www.torkildskold.se/bloggen/jag-ville-inte-laemna-honom-daer

Evnen til å se hverandre 2

Want to practice something that will change your life immediately? Practice looking at people with your heart rather than your head. Ask yourself, “What does my heart see when I look at Sam or Margaret, or that elderly lady in the elevator, or that young man skateboarding on the sidewalk?” And then listen and be ready for a major step forward.

Begin with yes

Del en av denne bloggen kan du se her:

http://synnasverden.net/2012/08/27/evnen-til-a-se-hverandre-1/

Ensomhet ikke bare hos eldre

Det er nesten tabu å snakke om at vi er ensom eller kjenner oss isolert. Helst må vi skjule det. Idealet er å ha mange venner og et bredt sosialt liv. Å være ensom innebærer ofte det å savne venner eller ikke ha sosial kontakt med andre. Mange føler seg også ensom når de ikke blir forstått, eller ikke kan være seg selv sammen med sine nærmeste. I vårt samfunn kjennes det ofte som et krav at vi skal være vellykket og omgi oss med mange gode venner for at livet vårt skal ha mening. Ofte forbindes ensomhet med eldre mennesker. Vi glemmer lett at det er mange unge mennesker som også  kjenner seg ensomme.

Det er en sterk sammenheng mellom problematiske og manglende sosiale relasjoner og subjektive helseplager i  befolkningen. Dette viser nyere forskning ved Universitetet i Bergen basert på data fra Helseundersøkelsen i Hordaland (1997-2000) .

Alle mennesker har et grunnleggende sosialt behov for tilhørighet til andre, (Maslow) og dette er avgjørende for hvordan vi orienterer oss i den sosiale verden. Sosial tilpasning er viktig for fungering i ulike sosiale roller som familiemedlem, omsorgsperson, venn og yrkesaktiv. Sosial kontakt med andre mennesker er også avgjørende i utviklingen av kognitive, atferdsmessige og sosiale mønstre.

  • Manglende sosial tilhørighet fører til ensomhet

Manglende sosial tilhørighet og tap av sosial kontakt fører ofte til ensomhet. Ensomhet oppstår når vi ikke får oppfylt våre sosiale behov, noe som oppleves som smertefullt og ubehagelig. Ensomhet kan oppstå ved at vårt sosiale nettverk innskrenkes eller at den nære kontakten med andre forsvinner eller opphører.

Mennesker som for eksempel har en psykisk sykdom, har sosial angst og ikke klarer å være blant mange mennesker, har fysiske begrensninger, eller mennesker som føler at de ikke passer inn noe sted kan også føle seg svært ensom. Andre igjen kan føle seg ensom fordi de har mistet noen som sto dem nær.

Men den kan også oppstå ved at vi lever i problematiske nære relasjoner i familie eller jobbsammenheng at vi ikke har overskudd og motivasjon til å opprettholde den sosiale kontakten og dermed trekker oss tilbake.

Det er dokumentert at slike problematiske sosiale relasjoner er en trussel mot tilhørighetsbehovet og at dette gir kroppslig aktivering og stressresponser på lik linje med annet stress.

Annen forskning viser at så mange som hver femte nordmann rapporterer at de har opplevd å være ensomme. Tap av ektefelle, det å bo alene, isolering og utestenging fra fellesskapet har blitt nevnt som mulige årsaker til ensomhet.

Det har vært antatt at ensomhet er mest utbredt hos eldre, men funn fra Hordaland-undersøkelsen viser at det er like mange yngre som eldre som rapporterer ensomhet. Også sammenhengen mellom problematiske sosiale relasjoner, ensomhet og søvnvansker viser seg å være stabil på tvers av alder. Dette kan tyde på at de sosiale problemene ikke endrer seg med alderen.

 Avhengig av alder kan det  være forskjeller i motivasjonen hos den enkelte for å søke sosial kontakt.  Her kan også sosial aldring med endrede kognitive og motivasjonelle faktorer spille inn.

  • Kvalitet framfor kvantitet

Forskning viser  at positive relasjoner og positiv samhandling med andre regnes som bra for helsen, mens negative og manglende sosiale relasjoner kan gi store helseplager.

I henhold til tilhørighetsteorien er det avgjørende at det foreligger meningsfylte, gjensidige sosiale relasjoner og at den ønskede sosiale kontakten er relativt hyppig og stabil.

Ensomhet oppstår når vi ønsker og har behov for mer sosial samhanling med betydningsfulle andre enn den vi faktisk oppnår. Ensomhet blir dermed sett på som et utfall av at tilhørighetsbehovet ikke er innfridd.

Det er heller ingen garanti mot ensomhet at vi er i en relasjon eller at vi omgås andre. Forskningen viser at vi godt kan være ensom blant andre. Nesten 10 prosent av de spurte hordalendingene rapporterer at de er ensomme selv når de er sammen med andre. Dette viser betydningen av tilhørighetsaspektet og viktigheten av oppfyllelsen av individuelle sosiale behov.

  • Sosialt stress er truende

Problematiske og stressende sosiale relasjoner er sett på som en trussel mot det grunnleggende sosiale behovet og fører til angst for utestenging og isolasjon. Denne negative effekten oppleves som en direkte trussel mot tilhørigheten og at stressreaksjonen som oppstår utløses av redselen for å bli utestengt fra fellesskapet og ikke nødvendigvis av at slik utestenging faktisk skjer.

Sosialt stress utløses av mennesker vi står i et nært forhold til, og kan være forårsaket av situasjoner hvor vi for eksempel opplever at partneren krever for mye av oss, eller at vi direkte blir sjikanert og hakket på, eller at mennesker vi må omgås daglig misliker oss.

Hos de hordalendingene som rapporterer sosialt stress, rapporteres det også ensomhet, symptomer på angst, depresjon, søvnvansker og somatiske plager.

  • Redde for nye feilgrep

Både opplevelsen av dårlige sosiale relasjoner og ensomhet preger tankemønsteret og atferden til dem som blir rammet.

Både personlighetsfaktorer og tidligere sosiale erfaringer spiller en vesentlig rolle for hvordan vi takler og mestrer en slik situasjon. Mennesker som er optimistiske og positive, opplever også mer sosial støtte fra andre i vanskelige situasjoner og dette påvirker hvordan de løser konflikter, men også opplevelsen av alvorlighetsgraden av konflikter.

Forskning viser at ensomme mennesker har dårligere problemløsningsevner, er mindre tillitsfulle og er generelt mer pessimistiske til nye relasjoner enn dem som ikke opplever ensomhet. Dette er ofte forklart ved at ensomme er redde for nye feilgrep og negative sosiale hendelser og at de dermed prøver å unngå sosiale interaksjoner av redsel for å bli avvist.

Dermed påvirker tidligere negative erfaringer våre handlingsmønstre overfor nye relasjoner. Denne negative spiralen får ensomme generelt til å rapportere mer stress i dagliglivet, større oppmerksomhetsproblemer, reduserte problemløsningsevner, søvnvansker og generelle plager. Selv i tilfeller hvor de opplever støtte fra andre, har de likevel en tendens til å være misfornøyde.

  • Helsen svekkes

Resultater fra helseundersøkelsen i Hordaland viser at det er en sterk sammenheng mellom dårlige og manglende sosiale relasjoner og mentale og fysiske helseplager.

Både symptomer på angst, depresjon og somatiske plager som smerter i rygg, nakke, mage og hodepine er rapportert. I tillegg ble søvnvansker i form av forstyrret nattesøvn og tretthet på dagtid undersøkt i forbindelse med sosialt stress og ensomhet. Også her ble det funnet en betydelig sammenheng.

Ensomhet ble i tillegg funnet å spille en vesentlig rolle som påvirkende faktor i sammenhengen mellom sosialt stress og subjektive helseplager. Dette viser at den sosiale helsen er svært viktig å ta vare på, og at det må settes inn tiltak som både ivaretar det sosiale, psykologiske og medisinske aspektet når vi forebygger og behandler subjektive helseplager i befolkningen.

Det viktigste er å merke seg at mangelen på sosiale relasjoner i seg selv er en direkte årsak til at den mentale og fysiske helsen svekkes.

What you want or need is exactly what you already have that you can share with others. You could try and prove me wrong or you could reach out to someone nearby and prove me right.

Begin with yes

Slik mestrer vi den vonde ensomheten

Hva har vi  oppnådd på dette stadiet i livet vårt.  Det er viktig å reflektere over hva vi har opplevd, hvor mye erfaring vi har skaffet oss i de siste årene – og hvilke nye muligheter dette gir oss.

”Ensomhet er ikke en lengsel etter selskap, men etter beslektede sjeler”, skriver den amerikanske forfatteren Marilyn French. Mange har sikkert opplevd at de er dobbelt så ensomme blant mennesker de ikke finner klangbunn i. Men ”beslektede sjeler” kan du finne mange steder.

No one is immune from storm clouds, dark or dreary days and difficulties that challenge us to the breaking point. But we can also remember that it’s always at that point that we discover something remarkable —We are much more resilient than we could have ever imagined, every storm passes, and the warm, bright sun does come out again.

Begin with yes

  • Synliggjøre ensomhet

Ved å gjøre ensomheten synlig kan vi kanskje gjøre noe med den? Hvis vi tør å innrømme at vi føler oss ensom så kanskje vi opplever at det er flere andre som har det på samme måte? Det kan hjelpe mye på ensomhetsfølelsen å snakke med noen som virkelig lytter om hvordan vi har det. Vær åpen. Mange har det sånn, og de fleste opplever å føle seg ensomme på et eller annet tidspunkt i livet.

  • Medmennesker og gode sosiale relasjoner er ofte der vi minst venter å finne dem.

Velg riktig bolig. Har vi mulighet for å velge bolig, så kan det være lurt å bosette oss et sted hvor anledninger til et sosialt naboskap er til stede.

Har vi økonomi til det kan et besøk hos frisør, skjønnhetspleier eller en flink massør lindre ensomhetsfølelse og uro.

Vennlig sans for humor gjør livet lysere og kan gjøre det lettere å komme i kontakt med andre. Og det er ikke som mange tror, at den som ler mest har mest sans for humor. Det er mer enn ti forskjellige grunner til at vi ler, men det er bare en form for latter som har med humor å gjøre.

Vi kan finne hjelp mot ensomhet i det å tro på en høyere makt. En undersøkelse blant studenter viste at tro på Gud var relatert til økt ensomhet hos menn – og redusert ensomhet hos kvinner. Forklaringen kan være at menn ikke fant det de søkte, mens kvinner fant det, kanskje gjennom muligheten for sosial kontakt og utvikling av vennskap med likesinnede.

Det er viktig å søke hjelp hos psykolog eller psykiater dersom vi sliter med depresjon og føler at livsmotet forsvinner. Vi må være åpne med hva problemet vårt er  – at vi føler oss ensom og hva slags ensomhet vi sliter med og når den kjennes verst. Det finnes ulike terapiformer som kan hjelpe – både individuell terapi og gruppeterapi. Familieterapi kan også være aktuelt.

Det er ofte viktig å be andre om råd om vi tenker å gjøre drastiske endringer i livetvårt enten det er på det indre eller ytre plan. Vi trenger  å komme til bunns i hva som ligger til grunn for vår ensomhet.

Et tilgivende sinnelag øker livskvaliteten, mens bitterhet fører til ensomhet.

  • Mosjoner hjelper mot ensomhets følelsen.

Noen har forklart det med frigjøring av kroppens egne gladstoffer (endorfiner). En annen forklaring er at vi kommer i ”flyt” – en endret og behagelig bevissthetstilstand som gir oss friminutt fra hverdagenes krav. En annen måte å komme i ”flyt” på, er å jobbe med noen som engasjerer oss så sterkt at vi for en stund glemmer alt omkring deg.

Ved å være fysisk aktiv kommer vi i bedre form, får et bedre selvbilde – og øker sjansen for å møte likesinnede. Funn fra flere forsøk og studier viser at fysisk aktivitet også løser opp muskelspenninger og er en buffer mot stress, og at det beskytter mot belastende livserfaringer. Mange har i tillegg erfart at trening kan være nyttig ved misbruk og avhengighet av rusmidler.

  • Forskning viser at frivillighet gir bedre livskvalitet og helse og reduserer ensomhet.

Mange forskere har pekt på at frivillig deltakelse kan ha stor betydning for både helsen og livskvaliteten til eldre, og at frivillig deltagelse kan øke livskvaliteten til hele det norske samfunnet. Gjennom tidene har flere forsker team sett på sammenhengen mellom helse og frivillighet. I den amerikanske rapporten “The health benefits of voluntering” fant forskerne en overraskende sterk sammenheng mellom helse og frivillighet. Det ble vist til at de som utøvet frivillig arbeid har større helsegevinster av dette enn de som mottar støtten.Forskerne peker på en viktig faktor. Frivillig deltagelse forsterker en persons sosiale nettverk og skaper en buffer mot stress som igjen reduserer risikoen for sykdom.

Deltagelse i sosiale nettverk skaper tillit og sosial kapital som gir den enkelte deltager opplevelse av menig og hensikt. Samtidig beskytter det mot sosial isolasjon. Sosial isolasjon er en farlig mangelsykdom i det norske samfunnet, mange lider av ensomhet og finner ikke mening med livet. Forskere har pekt på at depresjon hos eldre kan bedres ved å delta som frivillig, og at pasienter med kroniske smerter som gjorde noe for andre opplevde nedgang i både smerter og funksjonshemminger. En undersøkelse viste at hjertesyke fikk større følelse av mening og redusert grad av depresjon av å være frivillig medarbeider. Det virker som å få tankene bort fra egne plager og sykdom ikke bare kan glede andre, men gi en selv et postitivt utslag for livskvalitet.Det hevdes at helsegevinsten ved frivillig arbeid er knyttet opp til frivillighets aspektet og at det er dette som gir den enkelte en meningsfylt sosial rolle.

Frivillig arbeid gir den enkelte verdiforankring i det å gjøre noe for andre mennesker som vedkommende mener er riktig. Vi velger selv hvor mye vi vil ”arbeide” og hva vi vil gjøre. Gleden ved å gi andre noe, uten lønn og uten tvang gir stor grad av frihet, i tillegg binder vi oss ikke til arbeidet mer enn vi ønsker. På den måten tar vi del i et felleskap hvor vi bidrar med noe av betydning som er større enn oss selv.


You could “cry me a river” or you could get in the boat, grab a paddle, and see what’s downstream!

Begin with yes

  •  Besøksvenn mot ensomhet – hjelper både giver og mottaker.

”Den beste medisin for et menneske er et annet menneske” sier Jens Meinich som stiftet Røde Kors Besøkstjeneste. Som besøksvenn får vi være med på å gjøre noe for andre samtidig som vi selv får oppleve gleden ved å gi av oss selv i et godt og inkluderende miljø.

De som har behov for hjelp, kan være spennende mennesker med stor kunnskap om livet. Å bli kjent med dem og ta del i deres store og ofte dyrekjøpte livsvisdom er utviklende og givende. Om vi er ung eller gammel: Besøkstjenesten er en arena hvor det er bruk for oss, hvor vår kunnskap og erfaring kan komme til nytte for andre mennesker. Samtidig avhjelper vi vår egen ensomhets følelse.

”Den er rik som takker den som tar imot”

Canetti.

Slik blir livet når vi tar vare på hverandre.

Evnen til å se hverandre 1

“Eg har det bra, eg er fornøyd og glad”

synger et sangkor på TV. Jeg sitter og følger NRK sin sending opp Telemarkskanalen. God stemning, vakker natur og flotte bilder.

Jeg blir så glad. Det er så mye å glede seg over. Fant en flott artikkel skrevet av Lars Kise, redaktør i Varden. Har sakset litt fra den. Den gjorde meg så glad og fikk meg til å tenke over hva som gjør livet godt.

“Jeg blir så glad! Utenfor en skomaker i Kongens gate i Skien er det pyntet med gamle sko og blomster. Det er ikke byens vakreste område, men skomakerens fasade gjør meg i godt humør, så tusen takk for det!

Noen hundre meter lenger nede finner vi gågata. Det er lett å legge merke til tomme lokaler, tiggere, eller noe som er ødelagt. Men hva med blomstene? Har du sett de vakre plantene som pryder gågata?

Kanskje vi burde bli flinkere til å sette pris på de små, dagligdagse gledene? Det er lett å ta ting som en selvfølge.,

Vi er opptatt av nyheter, og nyheter er som regel det som skiller seg fra det normale. Men hvis ingen forventer at det er hyggelig i gågata, da kan vel de vakre blomstene også være en nyhet?

Det er naturlig at mediene fokuserer på butikkdød, sentrumsutvikling, tiggere og kommunalt forfall. Men journalister og redaktører bør ha større evne til å presentere det som skaper liv og ny giv.

I Telemark er vi flinke til å sette søkelyset på hullete og dårlige veier, men vi klarer sjelden å sette pris på nylagt asfalt. Parallellen kan trekkes til mange andre områder. Vi legger merke til det som er negativt, men vi evner ikke å se det positive.

Derfor går dagens ros til skomakeren og alle de andre som gjør litt ekstra for å glede oss.

Ha en riktig god helg!”

 ”No kosar me oss”

står det på en t-skjorte en av tilskuerne har på seg lang kanalen. Og det er sant. Se alle menneskene som har møtt fram for å se MS Victoria seile forbi. De gjør det  for å vise stolthet over, og eierskap til bygda si. Det sier hvor viktig det er å kjenne tilhørighet med noe eller noen. Ikke alle har den følelsen. De kjenner seg på siden av alt, på siden av livet. De opplever livet som en eneste ensom lang reise.

Ensomhet er faktisk et nokså ensomt ord. Det har verken synonymer (ord som betyr det samme) eller antonymer (ord som betyr det motsatte). Opprinnelsen til ordet er oldnorsk og viser til noe som står alene, helt for seg selv.

Ensomhet kan beskrives som ”en slags tomhet”, ”en lengsel etter noe eller noen”, eller ”en mangel på tilhørighet”. Følelsen er svært personlig, men likevel allmennmenneskelig, de fleste av oss har i blant opplevd å kjenne oss ensomme.

I en norsk undersøkelse svarte 79 prosent av befolkningen at de aldri følte seg ensomme. Ca 4 prosent svarte at de følte seg ofte ensomme, og 18 prosent at de følte seg ensomme av og til. Sammenlignet med EU-lands borgere, er vårt land blant de som har lavest hyppighet i oppgitt ensomhetsfølelse.

Ensomhet kan ha mange ansikter

Ensomhet brukes også i positive sammenhenger, noe som ofte blir oversett.
Det kan vise til suverenitet og ro, en tilstand der vi beskytter oss mot overstimulering eller finner frihet til å velge hva vi vil drive på med, og et pusterom som gir mulighet for ettertanke, for å konsentrere oss om noe eller skape noe. I Bibelen brukes ordet ”lønnkammer”: Et sted vi er alene med Gud. Men det finnes mange slags lønnkammer.  Noen har evne til å koble helt ut og drømme seg bort blant mange. Noen er flinke til å rydde rom for seg selv i en travel hverdag. Alle har behov for ensomhet i blant. Fordelen med en ensomhet vi selv velger, er at vi kan gå inn og ut av den.

Den negative ensomheten er ikke selvvalgt. Og bare unntaksvis er den synlig, det kan være vanskelig å se på et menneske om det er ensomt eller ikke. Det er heller ikke særlig populært å si at vi plages av ensomhet, for det betyr innrømmelse av at vi er upopulær – og det forbindes med skam og nederlag. I vårt samfunn er det å være sosial et tegn på vellykkethet, mens alenehet i beste fall tolereres.

Noen mennesker og grupper blir lettere isolert og ensomme enn andre, det gjelder bl.a. kronisk syke og funksjonshemmede, aleneboere, enslige foreldre, skilte, innvandrere, asylsøkere og flyktninger, lesbiske og homofile, ledere, studenter, fattige, eldre og døende.
Visse opplevelser og visse tider kan også øke den såre ensomhetsfølelsen. Det kan gjelde tap av en nærstående person ved skilsmisse eller død – eller tap av helse, førlighet eller arbeid. Det kan også være at vi kjenner oss utenfor fordi vi føler oss som tapere på ulike områder, eller fordi vi på en eller annen måte avviker fra det normale. Ved overganger i livet (fra barn til voksen, fra enslig til gift eller fra gift til enslig, fra et arbeid til et annet, ved flytting osv.) er vi også spesielt sårbare.

Noen føler seg mest ensomme i den mørke årstiden og helst om kvelden, andre føler seg mest ensomme om sommeren. Spesielle helger og høytider som forbindes med festlige familiesammenkomster kan bli ensomme for mange. Vi vet også at det finnes flere ensomme blant de med dårlig økonomi enn blant de med god økonomi.

Ensomhet kan gi seg utslag som tilbaketrekking eller påtrengenhet, sinne eller aggresjon, og depresjon og angst. Noen forsøker å forebygge eller mestre den vonde ensomheten ved å flykte inn i fellesskap med mennesker de ikke har noe felles med, i arbeid eller fritidsaktiviteter – eller i rus, spillegalskap, kjøpetvang, TV-avhengighet eller i sex fikserte aktiviteter; aktiviteter som bare gjør ensomheten verre når vi igjen står ansikt til ansikt med den.

Ulike behov

Maslow beskriver de ulike behov som må bli tilfredstilt skal vi oppleve et godt liv.

  • Fysiologiske behov

Det nederste nivået i behovspyramiden er de viktigste behovene som vann, mat og husly, men også behov for søvn, fysisk bevegelse og eliminasjon (at kroppen kvitter seg med avfallsstoffer) Først når disse behovene er dekket melder behovene på det neste planet seg. Når vi er svært sulten eller tørst tenker  vi  ikke på noe annet, og vi er heller ikke motivert for å få tilfredsstilt andre behov.

  • Trygghet (Sikkerhet og beskyttelse)

Det neste nivå rommer de sikkerhetsmessige og følelsesmessige nødvendigheter som sikkerhet opplevelse av trygghet, stabilitet og orden, beskyttelse. Først når behovene på første og andre plan er tilfredsstilt kan vi interessere oss  for de på neste plan.

  • Sosiale behov (Tilhørighet og kjærlighet)

Her finner vi de sosiale behov for fellesskap, kjærlighet, vennskap, for å kunne høre til eller ha et forhold til enkeltpersoner eller grupper. Det er også spørsmålet om å kjenne oss akseptert av både våre nære omgivelser, familie, naboer og arbeidskolleger, men også som borger i samfunnet. Og som menneske i sin egen spirituelle eksistens.

  • Respekt og anseelse (selvaktelse, anerkjennelse og status)

På dette nivået dreier behovene for aktelse, selvrespekt, selvtillit, anerkjennelse, status og verdighet. Disse behovene blir først påtrengende når behovene på de tre lavere nivåene er tilfredsstilt.

  • Behov for selvrealisering (Selvutvikling og selvrealisering)

På det øverste nivået harvi krefter til å få dekket behovene for å virkeliggjøre våre mål, å realisere medfødte eller senere ervervede evner, å oppnå opplevelser som kjennes som høydepunkter eller åpenbaringer. De som har fått dekket behovene på de fire forgående nivåer er mennesker med skapende arbeid som søker utfordringer og har trang for å utvikle og bruke sine evner.

  • Samvirke mellom behovene

Maslow oppfattet de tre nederste nivåene som såkalte mangelbehov som oppstår når organismen mangler noe. Disse manglene eller behovene virker som drivkrefter for prosesser som foregår inntil behovet er dekket.

De to øverste nivåene anså Maslow for å være fylt med vekstbehov. Mangelbehovene kan mettes, og på den måten står de i motsetning til de to øverste behovsplanene som ikke kan mettes. Mangelbehovene er normalt de sterkeste og det betyr at behovene for selvhevdelse og for selvrealisering trår i bakgrunnen hvis ett eller flere av mangelbehovene ikke er dekket.

Den beste medisin for et menneske er et annet menneske

Jens Meinich

Ensomhet inntrer i våre liv når vi ikke får dekket de 3 nederste behovsnivåene. Med andre ord kan det bli vanskelig å vokse som menneske. Det er derfor så viktig at vi har øye for hverandre og hjelper hverandre fremover på livsveien.

Den er rik som takker den som tar imot

Canetti

Del to av denne bloggen kan du se her:

http://synnasverden.net/2012/08/28/evnen-til-a-se-hverandre-2/

Tullingtoppen

Jeg har vært nominert på “Tullingtoppen.”  Det er det ikke mange som har vært, og jeg er ganske stolt av det. Årsaken er som det fremkommer i avisartikkelen nedenfor hentet fra Bergens tidende 28.10.06

Fog in Porsgrunn

Photo credit: Robert Oedegaard

Velsignet mot spøkelser

Ansatte og pasienter tilkalte prest for å velsigne sykehjemmet mot en oversykepleier som går igjen.

Det skal være en gammel oversykepleier som går igjen i gangene ved  det gamle sykehjemmet. Noen skal ha merket en stram parfymelukt  4711, og sett en liten gutt sitte inne i enden av en gang.

– Etter at presten var her, har det blitt bedre å være her. Nå er stemningen mye bedre, sier enhetsleder, som selv aldri har sett noe til spøkelsene.

– Det er jo vandrehistorier, som mange kaller det, sier hun.

Pleie- og omsorgssjef bekrefter at de ansatte på sykehjemmet har fått hjelp av en prest.

– Det har vært en historie, og mine medarbeidere har opplevd situasjonen ubehagelig. Jeg vet at enkelte vikarer ikke har ønsket å ta nattvakter på sykehjemmet. Vi har tatt dem på alvor og gjort det vi kan, sier hun.

Porsgrunn and Skien

Photo credit: gunnsteinlye

Denne historien ga store oppslag  både i VG og Dagbladet etter at media fikk høre om den. Det slår meg at vi mennesker er redde for alt som er annerledes og som vi ikke kan forklare. Jeg vet ikke om  det “spøker” på sykehjemmet. Det jeg vet er at mange har opplevd det, og at det har gjort dem engstelige.  Å ta dem alvorlig og forsøke å løse problemet slik at de kunne føle trygghet og glede ved å gå på jobb igjen,  er en leders absolutte plikt.

For meg var forslaget en  kreativ og modig måte å løse et vanskelig problem  på. Avdelingslederen var en klok og fornuftig dame som foreslo løsningen.  Å late som ingenting eller forsøke å tie det hele i hel, ville ikke ha hjulpet.

Å bli nominert som ukens tulling for å ta menneskers opplevelser alvorlig er et stort komplement som jeg alltid vil være stolt over.

Det er mye mellom himmel og jord som ikke kan forklares  ut fra fornuften. Det betyr ikke at det ikke er tilstede rund oss og i oss.

Det må være rom for undring ….

Hundedager

Hundedagene, eller røtmåneden, er  fra 23. juli til 23. august.

I oldtidens Egypt observerte man at Hundestjernen (også kjent som Sirius) startet sin stigning samtidig som at Nilen begynte å stige og den varmeste tiden på året startet. Man trodde stjernen var skyld i elvens stigning og kalte den påfølgende måneden (den tiden da solen passererer gjennom Løvens tegn) for hundedagene.

Hundestjernen

Dette uttrykket spredte seg etter hvert over hele verden, mest til kulturer knyttet til kysten, men også til bondekulturer.

I tradisjonen heter det at all mat har lett for å råtne eller mugne denne perioden, og mang en husmor vil bare riste oppgitt på hodet over den som prøver å piske kremfløte i hundedagene. Det heter seg også at hunder har lett for å bli ville og gale, og at fluene øker i antall. Tiden er også mye brukt i forbindelse med vær spådommer: Er det fint vær  23. juli, holder det seg fint ut hundedagene. Tilsvarende, hvis det regner 23. juli vil det regne den kommende måneden.

 Dette er en periode for død og forråtnelse og druknedes lik som ligger i sjøen kan flyte opp til overflaten. Troen på at dette skjer i Hundedagene er fortsatt sterk hos mange på Vestlandet, hvor mennesker hevder å ha sett lik flyte opp og inn mot land den dag i dag.

Det blir også sagt at du ikke skal spise fisk som har r i navnet i denne perioden. Fisk med r i navnet og dem er det jo mange av; torsk, makrell, flyndre… skal være mindre gode i perioden. Fisken sies å være mindre fast i kjøttet og å ha dårligere smak.

Da jeg var liten fikk vi vi aldri fisk  med r i, i hundedagene. Jeg husker også at min mor var veldig redd for at melk og fløte skulle bli sur.

Hundedagene er dessuten glassmanetene og vepsenes dager. I fjordene i Norge samler det seg ofte enorme mengder maneter. Verre enn manetene er kanskje vepsen som blir hissig og innpåsliten under hundedagene.

Bilene mine

For en stund siden skrotet jeg deg, min Opel Vectra. Siden august i fjord har vi vært sammen. Minst to år til, hadde vi planer om partnerskap. Men slik ble det ikke dessverre. Du hold ikke ord og sviktet meg. Siden du ikke var til å stole på kan det være det samme. Jeg vil ikke ha en bil som svikter meg når jeg trenger den mest. Så beklager, du fortjener ikke noe annet enn å bli omgjort til skrap. Snilt av deg at du hold helt til jeg kjørte deg inn gjennom porten til skraphandleren. Men da ville du ikke mer – «Pang,» sa du. Det vil jeg kalle god timing!

Jeg skrev på FB at jeg skrotet bilen min. En venn kommenterte det slik: “Bil- kirkegården:) så en jente på tv som skulle dit med sin første bil, hun gråt og hadde med rose:) syns det var litt søtt, er noe spesiellt med å være bileier sier de :D godt du fikk kjørt bilden fram hihi.”

«Vi har våre minner
De vil aldri dø
Nå er tiden inne
Til å si adjø»

Jahn Teigen

 Det har blitt en vane at bilene mine svikter meg. Min Skoda Octavia TDI gikk tom for olje midt på Hemsedalsfjellet i sommer. Den sa ikke fra om at den trengte olje. Oljelampen lyste ikke. Kan ikke skylde på bilen. Jeg burde ha peilet olje. Faktisk hadde jeg en hel liter i bagasjerommet. Men hva hjalp vel det når jeg glemte å sjekke.

For mange år siden lurte en Opel Rekord meg trill rundt. Jeg var litt av et syn skal jeg si dere, løpende etter den i bare bh og truse. Når sant skal sies kan jeg ikke skylde på bilen. Guttene mine var 12 og 14 år og de elsket biler. Jeg brukte å legge meg forholdsvis tidlig. Denne kvelden ble klokka over tolv før jeg kom meg i seng. Kunne ikke forstå hvorfor sønnene mine maste på at jeg burde legge meg. Jeg skulle jo tidlig opp neste dag, sa de. Rett etter at jeg hadde lagt meg syntes jeg å høre at bilen startet. Jeg spratt opp og kikket ut gjennom vinduet og fikk se bilen runde hushjørnet. Jeg etter, uten klær. Hadde ikke tid til slikt. Nede i veien stoppet bilen og en hel guttegjeng steg ut anført av min eldste sønn. De turde ikke annet enn å stoppe da de så meg komme løpende. Tror de var ganske flaue over å bli tatt på fersken, men mest over å se meg så lettkledd. Det viste seg at de hadde for vane å ta bilen om kvelden etter jeg var i seng for å ragge rund i bygda utover natta. Ikke rart at de var trette om morgenen og vanskelig å få ut av senga. Etter denne opplevelsen, sov jeg med bilnøklene godt gjemt under hodeputa.

Min manns store kjærlighet, en ny Mercedes, lurte meg enda mer. Barna var små og det var vår første ferietur til slekt og venner etter at mannen min døde. Alle mente at jeg burde bytte til en mindre og rimeligere bil. Fikk meg liksom ikke til det, da bilen for meg var en del av det livet som nå var borte.

Jeg bar bagasje ut i bilen. Vi skulle hjem etter noen koselige dager. Til min skrekk og gru begynte bilen å gli bakover. Og enda verre, min eldste sønn på tre år satt bak rattet. Han hadde klart å løsne parkbremsa. Jeg prøvde å slenge meg inn i førersetet, men klarte bare å gripe fatt i rattet mens jeg hang etter bilen med hele kroppen langs utsiden på bilen. Bilen raste nedover innkjørselen, knuste porten, hoppet over veien, over en mur og kolliderte med huset nedenfor. Den traff et hjørne slik at jeg nesten, men heldigvis bare nesten ble kvestet mellom huset og bilen. Til alt hell var min sønn like hel. Bilen måtte vrakes.

En annen bil, en Ford lurte meg tre ganger. Det er helt sant.

Første gang glemte jeg håndbrekket da jeg parkerte. Noen barn drev og lekte rundt den og de kom til å dytte den så den gled baklengst nedover parkeringsplassen. Heldigvis traff den ikke noe annet en flaggstanga på rådhuset Det ble en kostbar affære. Flaggstanga måtte skiftes ut.

Andre gangen var bilen borte da jeg skulle på jobb. Jeg ble oppringt av politiet. Den var brukt i et væpnet ran i Oslo, sa de. Min yngste sønn var innblandet i saken. Han innrømmet å ha tatt bilen, men ikke resten. Heldigvis ble han frikjent for beskyldningen om væpnet ran. Men han hadde tatt bilen uten å ha sertifikat og lånt den ut til andre. Dårlig gjort!

Tredje gangen lånte jeg ut bilen til en venn av sønnen min. Jeg forsikret meg om at vennen hadde sertifikat. Av skade blir man klok, trodde jeg. Bilen endte opp som vrak. Etter en krangel med kjæresten, kjørte han bilen med jenta oppi som en villmann. Målet var å drepe dem begge. Heldigvis kom de levende fra det, men ikke bilen.

Tror det er enda noen historier om biler som har lurt meg, men det får holde med disse eksemplene.

Skal bare nevne at en Renault hold på å drepe meg. Det var ikke dens feil. En bil svingte over veien uten å se seg for. Den traff meg og Renaulten i forsøket på å krysse kjørebana vår. Dessverre ble det slutten for Renaulten og nesten meg.

«Da du var rejst
satte jeg mig til at tælle
mine fingre efter
fik det til fem på hver hånd
med to hænder gav det ti
talte efter et par gange
for en sikkerheds skyld
det stemte hver gang
de var der alle ti
men heller ikke flere»

Benny Andersen

Heldigvis har jeg hatt flere biler som har vær vennlige og gitt meg stor glede. Husker spesielt en Honda, en Suzuki og en Datsun. Det var aldri noe tull med dem. For ikke å snakke om den grønne sportsbilen Celine. Den var tøff den.

Min første bil var og er min store kjærlighet. Det var en Citroeng Dyane, luksusutgaven av 2CV. Den hadde paraply gir og jeg måtte dobbelt sjalte for å få den i andre gir. Husker hvor stolt jeg var når jeg mestret den teknikken. Den brukte bare 0,33 liter på mila. På tur kunne jeg ta ut setene og bruke dem som camping stoler. Praktisk. Taket var til å ta av, og det ga en herlig frihetsfølelse om sommeren. Derimot var bilen som en isklump om vinteren. Når jeg møtte en annen Citroeng blunket vi alltid med lysene og hilste med hornet. Det føltes som om vi var en stor og lykkelig familie.

Nå har jeg skaffet meg månedskort for buss og alle bussrutene for Vestfold. Jeg kan faktisk kjøre rundt i hele fylket i 30 dager for 310 kr. Hele dagen om jeg vil. Det er bare noe som er leit. Det blir vanskeligere å komme meg ut til sjøen. Det går ikke så ofte buss, i alle fall ikke dit jeg helst vil. Hvem vet…. Kanskje jeg er heldig og får sitte på med noen ……

Spennende om jeg fortsatt vil ha bil, når jeg har prøvd meg uten  en stund. Det er så klart best for miljøet og min egen fysiske form å være uten bil. Ikke tvil om at det må bli en del gåing når bilen mangler.

Nelson Mandela utsagn

I dag vil jeg gjengi litt av det jeg har lest om Nelson Mandela.

Noen mennesker har en livsevne og en tro på at det gode seirer, Slik er Mandele et lysende eksempel for oss alle.

Nelson Rolihlahla Mandela født 18 July 1918 er en South African politiker som var President of South Africa  fra 1994 til 1999,  den første noensinne til å bli valgt i et fullt representativt demokratisk valg.

Før han ble valgt til president, var Mandela en militant anti-apartheid aktivist, og leder og medgründer av Umkhonto we Sizwe, den væpnede fløyen av African National Congress (ANC).  I 1962 ble han arrestert og dømt for sabotasje og andre  kriminelle  forhold, og dømt til livsvarig fengsel.

Mandela sonet 27 år i fengsel,han tilbragte mange av disse årene på Robben Island. Etter hans løslatelse fra fengsel den 11. februar 1990, ledet Mandela  forhandlingene som førte til etableringen av demokratiet i 1994.

Som president,  oppfordret han ofte  til forsoning, og  han introduserte politikk med sikte på å bekjempe fattigdom og ulikhet i Sør-Afrika.

Mandela har mottatt mer enn 250 priser over fire tiår.

De mange utsagnene til Mandela  kan  vi bruke som inspirasjon  for våre liv.

Her er noen av de mange Nelson Mandela utsagnene.

1. Ingenting i denne verden er umulig og Mandela sørger for å minne oss om det.

“Det virker alltid umulig før det er gjort.”

2. Mange synes det er lett å være pessimistisk og tenke på det negative som kan oppstå ut av en situasjon. Men i dette sitatet, viser Mandela oss at  å tenke positivt er den eneste veien å gå. Jo mer positivt du tenker, jo mer positivt vil  utfallet sannsynligvis være.

“Jeg er fundamentalt en optimist. Om det  kommer fra naturen eller føden, kan jeg ikke si. En del av å være optimistisk er å holde hodet rettet mot solen, og ens føtter pekende fremover. Det var mange mørke stunder når min tro på menneskeheten ble sårt testet, men jeg ville ikke og kunne ikke gi meg over til fortvilelsen. På denne måten overvinnes nederlag og død. “

3.  Å  leve har ikke bare betydning for deg selv, men  også for hva du gjør for andre.

“Å være fri er ikke bare å kaste av seg lenkene, men å leve på en måte som respekterer og fremmer frihet for andre.”

4. En ode til det faktum at rasisme ikke videreformidles genetisk, men gis videre gjennom undervisning.

“Ingen er født til å hate en annen person på grunn av fargen på huden, eller hans bakgrunn, eller hans religion. Folk må lære å hate, og hvis de kan lære å hate, kan de bli lært å elske, for kjærligheten kommer mer naturlig for det menneskelige hjertet enn det motsatte. “

5. Livet er et kurs med endeløse hindringer som skal  overvinnes.

“Etter å ha klatret opp  en bratt bakke, finner man bare at det er mange flere åser å klatre.”

6. Vi er for raske til å gi opp og nekter å slippe taket i våre feiltrinn. Hvis vi ikke slåss for å få det bedre, gir vi opp  å få et bedre liv.

“Den største ære i å leve ligger ikke i aldri å falle, men det å reise seg hver gang vi faller.”

7. Noen ganger kan du komme et sted og finner ut at det eneste som har endret seg  er deg selv.

“Det er ingenting som å vende tilbake til et sted som er  uendret for å finne de måtene du selv har endret deg på.”

8. Hold  nær kontakt med venner og  hold dine fiender enda nærmere.

“Hvis du ønsker å slutte fred med din fiende, må du jobbe med fienden din. Så han blir din partner. “

9. Vær modig!

“Jeg lærte at mot ikke var fravær av frykt, men seier over den. Den modige mannen er ikke han som ikke føles redd, men han som seirer over det han frykter. “

10. Fra det  fattigste land til de rikeste nasjoner, er utdanning nøkkelen til fremskritt.

“Utdanning er det kraftigste våpenet som du kan bruke til å forandre verden.”

Besøk siden min på FB, Synnas verden.

https://www.facebook.com/Synnasverden?fref=ts

Sommersolverv, midtsommer, jonsok, litha eller sankthans

I går kveld var det St. Hans kvelden og stor feiring her i Sandefjord. Høydepunktet var båt kortesjen som ble avholdt for 80.gang. Mange båter deltok til tross for at været ikke var det beste. Flere  båter var pyntet med løv og blomster.

Har moret meg med å finne frem til ulik tradisjon og bakgrunn for vår St. Hans feiring. Alt stoffet er hentet fra nettet. Så det er bare å søke i vei.

Selv er mine beste minner fra Sunnmøre der det var tradisjon med brudefølge. En gutt og en jente fikk sitte i åpen hestevogn pyntet som brur og brudgom. En spelemann gikk foran og spilte. Så kom alle vi andre bak som et stort følge. Turen gikk til stranda, der det ble servert rømmegrøt og spekemat. Etterpå var det dans og selvfølgelig bål brenning.

Sommersolverv, midtsommer, jonsok, litha eller sankthans

Mange navn på omtrent samme feiring. Utgangspunktet for denne feiringen er at solen nå er på sitt sterkeste. Opprinnelsen var en fruktbarhetsfest hvor man feiret veksten i naturen. Det var også tiden for at solen ”snudde”, dagene blir kortere og mørket vil ta over. Datoen for solsnu og de gamle hedenske feiringene er 21 juni, eller natten til 22. Det er årets korteste natt, fra nå av blir nettene lengre og mørket vil gradvis ta over fram til vintersolverv den 21 desember.

Med kristendommens inntog, ble feiringen overtatt og lagt til den 23/24. Grunnen til dette er at kirken la døperen Johannes’ fødselsdag til den 24 juni – 6 måneder før Jesus’ fødselsdag. På denne måten ville de fordrive de hedenske feiringene.

Under reformasjonen ble feiringen av Johannes Døperen redusert, og i 1771 ble dagen avskaffet som helligdag. Grunnen var at feiringen var for mye preget av de gamle skikkene og at det kristne budskapet kom i bakgrunnen. Dagens feiring er nok mer en feiring av midtsommer og solvervet, selv om kvelden fremdeles heter St.Hansaften.

Tradisjonen knyttet til jonsok er mer folkelig enn kirkelig, og kanskje kommer dette av at jonsok har trukket til seg tradisjoner som i eldre tid trolig har vært knyttet til midtsommerfeiringen. De fleste er knyttet til feiringen av sankthansaften, som er kvelden før jonsok, altså 23. juni.

På den gamle primstaven er merket for sommersolverv ei sol eller et tre, gjerne med løvdrakt på. En ljå eller rive også har vært brukt, disse har nok forbindelse med at slåttonna nå var i gang.

I eldre tid valfartet folk til kirker og hellige steder jonsoknatt, særlig kjent i norsk tradisjon er valfartingen til Røldals-kirken

Midsummer Festival

Midsummer Festival (Photo credit: Canon-Ben M.)

Djevel og trollpakk

Siden denne natten var årets korteste, ble det også regnet for farlig å gå til sengs. Alskens skrømt og uvesen var ute denne natten. I det solen snudde, åpnet Helheimens porter seg og heksene smurte sopelimer, staur og griser med fett og red til f.eks Blokksberg eller Hekla. Der spilte djevelen til dans. Trollpakket inntok også kirkene denne natten og hadde spottende messer. Og snek man seg inn, kunne en kanskje få et glimt av djevelen. Disse sagnene er fra en tid midt mellom hedenskap og kristendom, for djevelen er et kristent fenomen og Helheimen hører hjemme i Åsatroen. Senere ble det vanlig å oppsøke kirkene denne natten for å få treffe sine avdøde slektninger og få vite nytt. Denne skikken kaltes Johannesvaka, og lever ennå i dag under navnet Jonsok

Keltisk påvirkning
Navnet ’Litha’ skriver seg fra den keltiske gudinnen Litha, hun som har makt over fruktbarhet, orden og overflod. Det var denne kvelden druidene høstet misteltein fra epletrærne. Epletreets magiske egenskap er kjærlighet og mange søkte seg til eplelundene denne kvelden for å elske. Dette for å vise hengivenhet til Guden og Gudinnen. Asketreet spilte også en rolle da man kunne spise askeknopper for å beskytte seg mot onde hensikter. Store bål av eikeved ble tent ved sommersolverv til ære for hjertets og hjemmets gudinne, og unge elskende hoppet over flammene. Asken ble spredd på åkrene som gjødsel og som en hyllest til eikekongen. Han var vokteren over naturens voksesyklus, fra midtvinter til midtsommer. Ved sommersolverv abdiserte han til fordel for kristtornkongen, herren over det som svinner fra midtsommer til midtvinter. Bønder markerte grensene for åkrene sine ved å gå rundt dem med tente fakler i hendene. Denne feiringen holdes i hevd blant paganistene i dag.

Bålbrenning

Sommersolverv ble også kalt midtsommerblot og hadde mange av de samme tradisjonene som vintersolverv. Tradisjoner som er fra førkristen tid. De fleste jonsokskikkene knytter seg til vernet om jordens vekst og grøde. Folk tente ild ved sommerfjøs og på seteren for å beskytte buskapen mot alt vondt. Ild ble også brukt ved åkrene for at de skulle våkne opp. Bålet ble tent for å være til hjelp for at sola skulle styrkes i å gi livgivende krefter.
I tillegg ble det tent bål på høytliggende steder. Helst skulle det tennes på gammelt vis ved å gni to trestykker mot hverandre eller ved å snurre en pinne i et trestykke. Denne bålbrenningen er en gammel germansk skikk. Ild var hellig, og ild- og soltilbedelse gikk hånd i hånd. I følge gammel gudetro kom ilden fra himmelen, og da var det naturlig å bruke ild ved feiringer av solens gang.

Bålet hadde stor kraft og aller helst skulle det brennes av tjæret ved, for det likte ikke trollpakket. Derav tradisjonen med å brenne gamle prammer. En annen mulig årsak til brenning av gamle prammer er en parallell til Balders bålferd på skipet Ringhorne. Bålet skulle tennes straks etter solnedgang for å holde hele døgnet lyst. Enkelte steder var det også tradisjon å brenne en heksedukke på bålet siden dette var de underjordiskes natt.  I tillegg til å være et kraftsentrum, var også bålet stedet for dansemoro og skøyerstreker. Noe Shakespeare viser i stykket ”En midtsommernatts drøm”

I nyere tid har sommersolverv og sankthansfeiringen blitt samlet til en fest, og mange hedenske ritualer har blitt med på lasset. Bålbrenningen er et av disse ritualene, og det var mange regler for hvordan det skulle bygges opp. Det skulle være ved av ni forskjellige løvtrær, og midt i bålet hadde de ei stang med ei tverrstang der det hang to utstoppa figurer, kjerringa og kallen.  De ble brent på bålet og symboliserte således det gamle som må vike for de unge spirende kreftene.

Man pleide å tenne store bål for å oppildne til fruktbarhet, renselse, helse og kjærlighet. Ilden representerer solen, sterk i sine lengste dagslyse timer.

Mange steder i Europa ble midtsommerbålene forbudt da kristendommen ble innført fordi bålene ble sett på som hedenske.

Nå for tida har det mange steder blitt lokale forbud mot sankthansbål på grunn av brannfare og forurensning, spesielt dersom været har vært nedbørfattig den siste tiden før kvelden. Grilling og små kaffebål kan en likevel finne de fleste steder når været er rimelig bra.

Tradisjoner knyttet til fruktbarhet

En gammel historie forteller at det var husmorens plikt å vekke åkeren, før hun deltok i kveldens fornøyelser. Hun skulle alene eller sammen med sine barn plukke noen strå på hver åker, og binde dem sammen til en krans. Hun skulle gå sakte omkring og nynne på dette verset:

“Væk op, væk op baade Aaker og Eng,

Aa no ha du Sove saa længje i Seng,

Aa no ha der vori baade Snov aa Regn,

Aa no e Jonsoknotto kommo”.

Denne sangen gjentok hun for hver åker, og når hun var ferdig tok hun den med hjem og hang kransen på veggen. Hadde hun funnet ni forskjellige blomster til kransen, kunne hun legge den under hodeputa for å bli sanndrømt.Rundt åkeren ble det mange steder stukket løvkvister i hjørnene for å beskytte mot de underjordiske. Jo lengre kvister desto høyere ville kornet vokse.En tradisjon de fleste forbinder med St.Hans er å binde krans av markblomster. Flere steder i landet har husflidslagene kransebinding i forkant av St.Hansfeiringen. Disse henges på dørene til pynt eller bæres i håret. En av kranseskikkene er at jentene plukker to av hver blomst som bindes til en krans og legges under hodeputen. Da vil hun drømme om sin tilkommende. En enklere variant er at jenta skal plukke 7 forskjellige blomster, og helst skulle hun klyve over 7 gjerder for å finne dem. Buketten skulle deretter legges under hodeputen. De unge kunne jonsoknatt få vite hvem de skulle bli gift med, f.eks. ved å sove på dulebekk (sove et sted det rant en bekk under jorden) eller ha jonsokblomster under hodeputen.Ved jonsok skulle man samle legende urter og såkalt jonsokgress, som styrket buskapen.Så skulle det feires bryllup. Et liksombryllup med barn som brudepar, fullt utstyrt med brudekrone og det hele. Så ble det dansa rundt bålet til kjerringa og kallen var nedbrendt. De symboliserte det gamle året, mens brudeparet stod for det spirende som atter skal skape nytt liv. Røyken gjaldt det å få så tykk som mulig, for den var ildens budbringer. Bålet skal helst tennes på gammeldags vis ved å gni to trestykker mot hverandre, eller snurre en pinne i et hull med knusk. Man kan bruke brennglass hvis det var sol. Ild som oppstår slik blir kalt for nødild eller vrield, og den skal ha magiske egenskaper.

Magi

Vannet hadde nemlig også en egen kraft denne natten. Duggen kunne vire helende, og den ble samlet ved at man la et tøystykke på marken. Når tøystykket var gjennomfuktet, ble det vridd opp og man samlet vannet i en flaske. Hellige kilder var også mer virksomme rundt St.Hans enn ved noen annen årstid. Folk valfartet til disse kildene, og helst skulle de syke ligge ved kilden denne natten og drikke av vannet. Men det var viktig at man ikke snakket.

Midtsommernatta bød på mange slags farer, men man kunne beskytte seg mot de fleste. Kroppsvask og storrengjøring av hytter og hus hadde beskyttende virkning, og den som rullet seg naken i duggen, ble kvitt mange slags plager. Et annet og sterkt virkemiddel var spirende løv. Det beskyttet godt mot de underjordiske. Det ble derfor pyntet med løv over alt, og særlig rundt inngangen til både stuer og fjøs ble det reist digre løvbusker. Da ble det umulig for trollpakket å komme inn. Det var som sagt farlig å legge seg til å sove denne natta, men den som ikke klarte å holde seg, kunne gå til ro i en løvhytte. Da var han beskyttet. Rester av disse skikkene holdes i hevd fremdeles. Til jonsok skulle alle hus være vasket, og både ute og inne var det pyntet med grønt løv og bjørk. Urter og planter måtte sankes om natten St.Hansaften, helst med sølvkniv. St.Hansnatten er én av årets fire netter med spesiell kraft. De andre nettene er julenatt, nyttårsnatt og allehelgensaften. De som ble plukket senere innehadde ikke samme kraft. Spesielt gule urter som ringblomst og johannesurt trodde man hadde spesielle helende krefter

First summer flowers

Tradisjonelt skal urter og blomster helst sankes rett før eller i jonsoknatta. Urter som plukkes senere har ikke den samme kraften. Sankingen av urter er ofte knyttet til magiske handlinger, og  mange medisinske urter skulle samles inn jonsoknatt og helst ved midnatt. Enkelte spesielle urter måtte man kle seg naken og rulle seg i duggen før man sanket.

Overtro

I det øyeblikket sola snur trodde man at vann bli til vin, så til eddik og så til vann igjen. Dette skulle gå fortere enn du kan si ”Nå er det, nå var det, nå blir det”. Det var nok årsaken til at man ikke skulle vaske klær denne dagen fordi det skiftende vannet skulle få klærne til å gå i oppløsning.

Man skulle heller ikke bake kaker; de ville snu seg i ovnen.

Ølbrygging var også utelukket fordi øllet ville ”kaste seg” og bli skjemt idet sola snudde.

Som ved vintersolverv, antok man at vannet hadde spesielle egenskaper, særlig legende kraft, og folk valfartet til kilder og vann på denne dagen.

Denne dagen har knyttet til seg mange av de samme tradisjonene som vintersolverv, og særlig har forbudet mot “kringgjerning” altså arbeid med noe som går rundt, som å spinne på rokk, vært utbredt.

Denne natten reiste trollkjerringene til Blokksberg for å møte djevelen. Fjøs, stall og dyra selv ble merket med korsets tegn for å vernes. I alle fall i gamle dager…

Værspådommer

Over hele landet var det vanlig at jonsokværet ga bud om været for hele sommeren, og brøt alle andre merker. Regnet det denne dagen ble det en vå høst. I Troms var skodde et dårlig varsel for moltene, mens sør i landet regnet de med lite nøtter da.

Jonsok har også, som så mange andre merkedager, værtegn knyttet til seg: «så røde som torvtakene på husene er før jonsok av tørke, så rødt skal høyet bli av regn etter jonsok» (Sunnmøre), eller «så tidlig som rognen blomstrer før jonsok, så tidlig kan man skjære før mikkjelsmesse (29. september)». Allment sies det at jonsokværet brøt alle andre merker. Jonsokregn varslet tidlig høst (Telemark) eller lite nøtter (Telemark, Nordvestlandet), og tåke var dårlig varsel for moltene (Troms). I Telemark ventet man elgskjølen, en kuldeperiode.

Mat

Matskikken over alle matskikker denne kvelden er rømmegrøt, spekemat og flatbrød. I nyere tid har også pølser stekt på bålet gjort sitt inntog, sammen med grillmat. Og ikke å forglemme – steking av marshmallows over åpen flamme. Selv om det kan bli litt hett til tider og vanlige grillspyd ikke er lange nok…

Sverige

I Sverige er feiringen av midtsommer veldig omfattende. Midtsommerdagen er der offisiell flaggdag, og midtsommeraften har siden 1953 alltid blitt lagt til den fredagen som inntreffer i perioden 19. til 25. juni. Helgen markeres gjerne som en familiefest i det grønne med spesiell midtsommermat og drikking, men også folkedans og bunader. Typisk er dansen rundt midtsommerstangen eller majstangen, det er en høy løv- og blomsterpyntet stolpe, formet som en pil og utstyrt med to ringer, oppreist på en slette.  En variant av majstangen som står oppreist hele året og blir pyntet med spesielle dekorasjoner, har lange tradisjoner på Åland. Navnet betyr «løvdekket stang» og kom opprinnelig som et fruktbarhets- og fallossymbol fra Tyskland.

Sankthansbål ble blant annet forbudt i Sverige når kristendommen ble innført. Trolig fordi det ble forbundet med hedenske tradisjoner og magi, Det er kanskje en forklaring på at maistangen er så viktig når svenskene feirer midtsommeraften.

Danish midsummer bonfire with the traditional ...

Danmark

Danskene har som oss midtsommertradisjoner med piknik, bålbrenning, fest og sang. Fra 1920-tallet vokste det også fram en tradisjon med å brenne en ”heks”, laget av strå eller papir, på bålet for å sende henne av garde til Blokksberg.

Romania

I Romania kalles midtsommeraften gjerne Drăgaica. Grupper på 5–7 ungpiker danser en tradisjonell dans. En av dem utnevnes til Drăgaica og kles symbolsk opp som brud. I byen Buzǎu arrangeres landets eldste midsommerfestival mellom 10. og 24. juni.

Polen

Noc Świętojańska markeres i Polen, spesielt nord i landet. Mange finner fram sine tradisjonelle drakter, pikene fletter blomsterkranser som de legger i sjøer og elver og det feires og festes til soloppgang.

Estland

I Estland feires Jaanipäev, et navn på feiringen esterne i sin tid fikk fra korstogsfarere. Bålbrenningen her har en lokal vri ved at man setter fyr på gamle fiskebåter. Ellers er estlenderne svært glad i allsang, og denne kvelden er definitivt årets høydepunkt.

Latvia

I Latvia kalles midtsommer Jāņiv og tradisjonen inkluderer spising av en spesiell ost, bålbrenning og hopping over bålet.


Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 90 andre følgere