Want to practice something that will change your life immediately? Practice looking at people with your heart rather than your head. Ask yourself, “What does my heart see when I look at Sam or Margaret, or that elderly lady in the elevator, or that young man skateboarding on the sidewalk?” And then listen and be ready for a major step forward.
Begin with yes
Del en av denne bloggen kan du se her:
http://synnasverden.net/2012/08/27/evnen-til-a-se-hverandre-1/
Ensomhet ikke bare hos eldre
Det er nesten tabu å snakke om at vi er ensom eller kjenner oss isolert. Helst må vi skjule det. Idealet er å ha mange venner og et bredt sosialt liv. Å være ensom innebærer ofte det å savne venner eller ikke ha sosial kontakt med andre. Mange føler seg også ensom når de ikke blir forstått, eller ikke kan være seg selv sammen med sine nærmeste. I vårt samfunn kjennes det ofte som et krav at vi skal være vellykket og omgi oss med mange gode venner for at livet vårt skal ha mening. Ofte forbindes ensomhet med eldre mennesker. Vi glemmer lett at det er mange unge mennesker som også kjenner seg ensomme.
Det er en sterk sammenheng mellom problematiske og manglende sosiale relasjoner og subjektive helseplager i befolkningen. Dette viser nyere forskning ved Universitetet i Bergen basert på data fra Helseundersøkelsen i Hordaland (1997-2000) .
Alle mennesker har et grunnleggende sosialt behov for tilhørighet til andre, (Maslow) og dette er avgjørende for hvordan vi orienterer oss i den sosiale verden. Sosial tilpasning er viktig for fungering i ulike sosiale roller som familiemedlem, omsorgsperson, venn og yrkesaktiv. Sosial kontakt med andre mennesker er også avgjørende i utviklingen av kognitive, atferdsmessige og sosiale mønstre.
- Manglende sosial tilhørighet fører til ensomhet
Manglende sosial tilhørighet og tap av sosial kontakt fører ofte til ensomhet. Ensomhet oppstår når vi ikke får oppfylt våre sosiale behov, noe som oppleves som smertefullt og ubehagelig. Ensomhet kan oppstå ved at vårt sosiale nettverk innskrenkes eller at den nære kontakten med andre forsvinner eller opphører.
Mennesker som for eksempel har en psykisk sykdom, har sosial angst og ikke klarer å være blant mange mennesker, har fysiske begrensninger, eller mennesker som føler at de ikke passer inn noe sted kan også føle seg svært ensom. Andre igjen kan føle seg ensom fordi de har mistet noen som sto dem nær.
Men den kan også oppstå ved at vi lever i problematiske nære relasjoner i familie eller jobbsammenheng at vi ikke har overskudd og motivasjon til å opprettholde den sosiale kontakten og dermed trekker oss tilbake.
Det er dokumentert at slike problematiske sosiale relasjoner er en trussel mot tilhørighetsbehovet og at dette gir kroppslig aktivering og stressresponser på lik linje med annet stress.
Annen forskning viser at så mange som hver femte nordmann rapporterer at de har opplevd å være ensomme. Tap av ektefelle, det å bo alene, isolering og utestenging fra fellesskapet har blitt nevnt som mulige årsaker til ensomhet.
Det har vært antatt at ensomhet er mest utbredt hos eldre, men funn fra Hordaland-undersøkelsen viser at det er like mange yngre som eldre som rapporterer ensomhet. Også sammenhengen mellom problematiske sosiale relasjoner, ensomhet og søvnvansker viser seg å være stabil på tvers av alder. Dette kan tyde på at de sosiale problemene ikke endrer seg med alderen.
Avhengig av alder kan det være forskjeller i motivasjonen hos den enkelte for å søke sosial kontakt. Her kan også sosial aldring med endrede kognitive og motivasjonelle faktorer spille inn.
- Kvalitet framfor kvantitet
Forskning viser at positive relasjoner og positiv samhandling med andre regnes som bra for helsen, mens negative og manglende sosiale relasjoner kan gi store helseplager.
I henhold til tilhørighetsteorien er det avgjørende at det foreligger meningsfylte, gjensidige sosiale relasjoner og at den ønskede sosiale kontakten er relativt hyppig og stabil.
Ensomhet oppstår når vi ønsker og har behov for mer sosial samhanling med betydningsfulle andre enn den vi faktisk oppnår. Ensomhet blir dermed sett på som et utfall av at tilhørighetsbehovet ikke er innfridd.
Det er heller ingen garanti mot ensomhet at vi er i en relasjon eller at vi omgås andre. Forskningen viser at vi godt kan være ensom blant andre. Nesten 10 prosent av de spurte hordalendingene rapporterer at de er ensomme selv når de er sammen med andre. Dette viser betydningen av tilhørighetsaspektet og viktigheten av oppfyllelsen av individuelle sosiale behov.
- Sosialt stress er truende
Problematiske og stressende sosiale relasjoner er sett på som en trussel mot det grunnleggende sosiale behovet og fører til angst for utestenging og isolasjon. Denne negative effekten oppleves som en direkte trussel mot tilhørigheten og at stressreaksjonen som oppstår utløses av redselen for å bli utestengt fra fellesskapet og ikke nødvendigvis av at slik utestenging faktisk skjer.
Sosialt stress utløses av mennesker vi står i et nært forhold til, og kan være forårsaket av situasjoner hvor vi for eksempel opplever at partneren krever for mye av oss, eller at vi direkte blir sjikanert og hakket på, eller at mennesker vi må omgås daglig misliker oss.
Hos de hordalendingene som rapporterer sosialt stress, rapporteres det også ensomhet, symptomer på angst, depresjon, søvnvansker og somatiske plager.
Både opplevelsen av dårlige sosiale relasjoner og ensomhet preger tankemønsteret og atferden til dem som blir rammet.
Både personlighetsfaktorer og tidligere sosiale erfaringer spiller en vesentlig rolle for hvordan vi takler og mestrer en slik situasjon. Mennesker som er optimistiske og positive, opplever også mer sosial støtte fra andre i vanskelige situasjoner og dette påvirker hvordan de løser konflikter, men også opplevelsen av alvorlighetsgraden av konflikter.
Forskning viser at ensomme mennesker har dårligere problemløsningsevner, er mindre tillitsfulle og er generelt mer pessimistiske til nye relasjoner enn dem som ikke opplever ensomhet. Dette er ofte forklart ved at ensomme er redde for nye feilgrep og negative sosiale hendelser og at de dermed prøver å unngå sosiale interaksjoner av redsel for å bli avvist.
Dermed påvirker tidligere negative erfaringer våre handlingsmønstre overfor nye relasjoner. Denne negative spiralen får ensomme generelt til å rapportere mer stress i dagliglivet, større oppmerksomhetsproblemer, reduserte problemløsningsevner, søvnvansker og generelle plager. Selv i tilfeller hvor de opplever støtte fra andre, har de likevel en tendens til å være misfornøyde.
Resultater fra helseundersøkelsen i Hordaland viser at det er en sterk sammenheng mellom dårlige og manglende sosiale relasjoner og mentale og fysiske helseplager.
Både symptomer på angst, depresjon og somatiske plager som smerter i rygg, nakke, mage og hodepine er rapportert. I tillegg ble søvnvansker i form av forstyrret nattesøvn og tretthet på dagtid undersøkt i forbindelse med sosialt stress og ensomhet. Også her ble det funnet en betydelig sammenheng.
Ensomhet ble i tillegg funnet å spille en vesentlig rolle som påvirkende faktor i sammenhengen mellom sosialt stress og subjektive helseplager. Dette viser at den sosiale helsen er svært viktig å ta vare på, og at det må settes inn tiltak som både ivaretar det sosiale, psykologiske og medisinske aspektet når vi forebygger og behandler subjektive helseplager i befolkningen.
Det viktigste er å merke seg at mangelen på sosiale relasjoner i seg selv er en direkte årsak til at den mentale og fysiske helsen svekkes.
What you want or need is exactly what you already have that you can share with others. You could try and prove me wrong or you could reach out to someone nearby and prove me right.
Begin with yes
Slik mestrer vi den vonde ensomheten
Hva har vi oppnådd på dette stadiet i livet vårt. Det er viktig å reflektere over hva vi har opplevd, hvor mye erfaring vi har skaffet oss i de siste årene – og hvilke nye muligheter dette gir oss.
”Ensomhet er ikke en lengsel etter selskap, men etter beslektede sjeler”, skriver den amerikanske forfatteren Marilyn French. Mange har sikkert opplevd at de er dobbelt så ensomme blant mennesker de ikke finner klangbunn i. Men ”beslektede sjeler” kan du finne mange steder.
No one is immune from storm clouds, dark or dreary days and difficulties that challenge us to the breaking point. But we can also remember that it’s always at that point that we discover something remarkable —We are much more resilient than we could have ever imagined, every storm passes, and the warm, bright sun does come out again.
Begin with yes
Ved å gjøre ensomheten synlig kan vi kanskje gjøre noe med den? Hvis vi tør å innrømme at vi føler oss ensom så kanskje vi opplever at det er flere andre som har det på samme måte? Det kan hjelpe mye på ensomhetsfølelsen å snakke med noen som virkelig lytter om hvordan vi har det. Vær åpen. Mange har det sånn, og de fleste opplever å føle seg ensomme på et eller annet tidspunkt i livet.
- Medmennesker og gode sosiale relasjoner er ofte der vi minst venter å finne dem.
Velg riktig bolig. Har vi mulighet for å velge bolig, så kan det være lurt å bosette oss et sted hvor anledninger til et sosialt naboskap er til stede.
Har vi økonomi til det kan et besøk hos frisør, skjønnhetspleier eller en flink massør lindre ensomhetsfølelse og uro.
Vennlig sans for humor gjør livet lysere og kan gjøre det lettere å komme i kontakt med andre. Og det er ikke som mange tror, at den som ler mest har mest sans for humor. Det er mer enn ti forskjellige grunner til at vi ler, men det er bare en form for latter som har med humor å gjøre.
Vi kan finne hjelp mot ensomhet i det å tro på en høyere makt. En undersøkelse blant studenter viste at tro på Gud var relatert til økt ensomhet hos menn – og redusert ensomhet hos kvinner. Forklaringen kan være at menn ikke fant det de søkte, mens kvinner fant det, kanskje gjennom muligheten for sosial kontakt og utvikling av vennskap med likesinnede.
Det er viktig å søke hjelp hos psykolog eller psykiater dersom vi sliter med depresjon og føler at livsmotet forsvinner. Vi må være åpne med hva problemet vårt er – at vi føler oss ensom og hva slags ensomhet vi sliter med og når den kjennes verst. Det finnes ulike terapiformer som kan hjelpe – både individuell terapi og gruppeterapi. Familieterapi kan også være aktuelt.
Det er ofte viktig å be andre om råd om vi tenker å gjøre drastiske endringer i livetvårt enten det er på det indre eller ytre plan. Vi trenger å komme til bunns i hva som ligger til grunn for vår ensomhet.
Et tilgivende sinnelag øker livskvaliteten, mens bitterhet fører til ensomhet.
- Mosjoner hjelper mot ensomhets følelsen.
Noen har forklart det med frigjøring av kroppens egne gladstoffer (endorfiner). En annen forklaring er at vi kommer i ”flyt” – en endret og behagelig bevissthetstilstand som gir oss friminutt fra hverdagenes krav. En annen måte å komme i ”flyt” på, er å jobbe med noen som engasjerer oss så sterkt at vi for en stund glemmer alt omkring deg.
Ved å være fysisk aktiv kommer vi i bedre form, får et bedre selvbilde – og øker sjansen for å møte likesinnede. Funn fra flere forsøk og studier viser at fysisk aktivitet også løser opp muskelspenninger og er en buffer mot stress, og at det beskytter mot belastende livserfaringer. Mange har i tillegg erfart at trening kan være nyttig ved misbruk og avhengighet av rusmidler.
Forskning viser at frivillighet gir bedre livskvalitet og helse og reduserer ensomhet.
Mange forskere har pekt på at frivillig deltakelse kan ha stor betydning for både helsen og livskvaliteten til eldre, og at frivillig deltagelse kan øke livskvaliteten til hele det norske samfunnet. Gjennom tidene har flere forsker team sett på sammenhengen mellom helse og frivillighet. I den amerikanske rapporten “The health benefits of voluntering” fant forskerne en overraskende sterk sammenheng mellom helse og frivillighet. Det ble vist til at de som utøvet frivillig arbeid har større helsegevinster av dette enn de som mottar støtten.Forskerne peker på en viktig faktor. Frivillig deltagelse forsterker en persons sosiale nettverk og skaper en buffer mot stress som igjen reduserer risikoen for sykdom.
Deltagelse i sosiale nettverk skaper tillit og sosial kapital som gir den enkelte deltager opplevelse av menig og hensikt. Samtidig beskytter det mot sosial isolasjon. Sosial isolasjon er en farlig mangelsykdom i det norske samfunnet, mange lider av ensomhet og finner ikke mening med livet. Forskere har pekt på at depresjon hos eldre kan bedres ved å delta som frivillig, og at pasienter med kroniske smerter som gjorde noe for andre opplevde nedgang i både smerter og funksjonshemminger. En undersøkelse viste at hjertesyke fikk større følelse av mening og redusert grad av depresjon av å være frivillig medarbeider. Det virker som å få tankene bort fra egne plager og sykdom ikke bare kan glede andre, men gi en selv et postitivt utslag for livskvalitet.Det hevdes at helsegevinsten ved frivillig arbeid er knyttet opp til frivillighets aspektet og at det er dette som gir den enkelte en meningsfylt sosial rolle.
Frivillig arbeid gir den enkelte verdiforankring i det å gjøre noe for andre mennesker som vedkommende mener er riktig. Vi velger selv hvor mye vi vil ”arbeide” og hva vi vil gjøre. Gleden ved å gi andre noe, uten lønn og uten tvang gir stor grad av frihet, i tillegg binder vi oss ikke til arbeidet mer enn vi ønsker. På den måten tar vi del i et felleskap hvor vi bidrar med noe av betydning som er større enn oss selv.
You could “cry me a river” or you could get in the boat, grab a paddle, and see what’s downstream!
Begin with yes
- Besøksvenn mot ensomhet – hjelper både giver og mottaker.
”Den beste medisin for et menneske er et annet menneske” sier Jens Meinich som stiftet Røde Kors Besøkstjeneste. Som besøksvenn får vi være med på å gjøre noe for andre samtidig som vi selv får oppleve gleden ved å gi av oss selv i et godt og inkluderende miljø.
De som har behov for hjelp, kan være spennende mennesker med stor kunnskap om livet. Å bli kjent med dem og ta del i deres store og ofte dyrekjøpte livsvisdom er utviklende og givende. Om vi er ung eller gammel: Besøkstjenesten er en arena hvor det er bruk for oss, hvor vår kunnskap og erfaring kan komme til nytte for andre mennesker. Samtidig avhjelper vi vår egen ensomhets følelse.
”Den er rik som takker den som tar imot”
Canetti.
Slik blir livet når vi tar vare på hverandre.
Men så kom Bodil. Ikkje med storken, men med posten i 1970. Ho hadde lese nokre av dikta hans, og sende brev som ei impulshandling for å takka for dei flotte dikta. Bodil var gift, hadde to barn, tekstilkunstar og budde på Austlandet. Lenge brevveksla dei, Bodil skulle koma på besøk, men det vart liksom ikkje noko av. Men i 1974 kom ho. I mellomtida hadde ho vorte skild. I februar året etter vart det avgjerande brevet sendt frå Ulvik. ”Det var ein ting eg skulde ha sagt (Kanskje du forstod det) fyrr du reiste: vil du flytta hit, so er det greidt det”.
