Synnas verden

“Nesten alt – alle eksterne forventninger, all stolthet, all frykt for forlegenhet eller fiasko -. Alt dette faller bort i møte med døden.  Det som er virkelig viktig å huske på, er at du kommer til å dø. Det er den beste måten jeg vet om for å unngå å gå i fellen det er, å tro at du har noe å tape. Du er allerede naken. Det er ingen grunn til ikke å følge ditt hjerte. “

~ Steve Jobs

Fordi du er i live, er alt mulig

Thicg Nhat Hanh

Merkelig å sitte her og skrive ved morgengry. Våknet tidlig etter en veldig livfull drøm og måtte bare opp og skrive.

Ute synger fuglene og temperaturen er minst 15 grader. Luften er frisk og full av sommerdufter nå etter regnet som kom i går kveld. Jeg har sluppet naturen inn i stuen ved å ha vinduene i alle himmelretninger åpne. Solen har akkurat vist seg over horisonten, før den igjen ble skjult av  grå regnværsskyer. Om litt vil det regne her. For meg er det milde regnet et tegn på livssyklusen. Skal vi leve må vi ta til oss både varmen og regnet for å vokse og gro.

Det er ikke alltid at de mørke triste dagene kjennes livgivende. I alle fall langt fra gledefylte eller inngir håp. De kan kjennes som et ork. Vi forstår  ikke hvordan vi skal komme oss gjennom timene som ligger foran oss. Langt mindre dagene. Slik blir det når livet har tapt sin glans og lar oss stå tilbake uten glede og håp for en bedre morgendag.

Himmelen var vakker  da jeg sto opp. Solen prøvde det den kunne å skinne gjennom det tykke skydekket. Jeg fikk et lite glimt av den, og uansett grå skyer så  finnes den bak alt det grå. Det grå minner meg om hvor vakkert alt blir når solen får slippe frem. Slik er det med oss mennesker også. Vi glemmer så lett hvor vakkert livet er, fordi vi går oss bort i alt det som oppleves trist og grått. Akkurat som når jeg fotografere og bruker fargefilter,. Da ser du  at det grå slettes ikke er grått, men er fullt av liv og mange spennende nyanser. I dag har jeg latt meg fasinere av hvordan en grå himmel faktisk kan være vakker og full av bevegelse og liv. Er jeg heldig dukker solen frem et lite øyeblikk og farger alt det grå i et utall vakre farger.

“En av de vanligste årsakene til fiasko er vanen med med å slutte når en er innhentet av midlertidige nederlag.”

Napoleon Hill

Det er ikke tidlig lenger. Jeg har brukt morgenen til å studere skyenes bevegelser og hvor vakker himmelen blir når solen av og til lyser opp skyene rundt seg. Noen ganger får jeg et øye på solen gjennom skydekket, og alt blir magisk.  En storslått og herlig opplevelse til tross for at været egentlig er grått og litt trist. Gleden over en slik enkel og dagligdags opplevelse er stor og jeg tenker over hvor lite som skal til for at livet oppleves godt og meningsfullt.

Det handler om de små gledene som er gratis og tilgjengelige for alle. Det eneste som kreves er at vi er villige til å la oss begeistre over det som møter oss uansett hvor vi er eller går.

I går var jeg en tur innom sønnen min og hans lille familie. Da jeg kom holdt de på å rydde i hagen. Sønnen min bar kvister som skulle kjøres bort og samboeren hans raket. Jeg fikk en stor hagesaks i hendene med beskjed om å kutte bort alt som var dødt og stygt. Jeg gikk til verket med stor entusiasme og  resultatet ble veldig bra. Ved å fjerne alt som var dødt, kunne nytt liv spire og gro i hagen.

Igjen fikk jeg en påminnelse om hvor viktig det er å ha opprydning i mitt eget indre av og til. Gjør jeg ikke det, samler det seg mye negative opplevelser og sorg, slik at jeg ikke klarer å se solen bak de grå skyene. Alt det negative tar til slutt opp så mye plass at det ikke er rom for ny vekst og utvikling. Jeg forblir i mine gamle tankemønstre og ser på meg selv som jeg alltid har gjort. I mitt tilfelle, som en som ikke er verdt så altfor mye. Heldigvis er jeg ferdig med det meste av min vårrengjøring og opplever at jeg fylles med glede og takknemlighet for alt jeg er og kan bli.

Det spiller ingen rolle hva alle andre mener. Mennesker har en tendens til alltid å dømme hverandre, og sannheten er, de er ikke veldig gode på det. Derfor legger jeg ikke mye bekymring i hva menneskene synes om meg. Jeg ble ikke skapt for å behage og underholde andre. .Jeg ble skapt for å være meg, Derfor opplever jeg meg som et positivt menneske full av gode egenskaper.

Livet inneholder risiko, Frihet fra frykt.

Vi må tåle og samleve med fare.

Per Fugelli

I dag morges våknet jeg av at jeg hadde drømt. Drømmen var levende og jeg så for meg inspirasjonen min som brukte hagesaksa. Han skar bort alt som tynget han og gjorde mange dristige grep for å kvitte seg med alt det døde. For meg så det ut som at det var lenge siden han hadde hatt en slik ryddeskjau. Jeg ble redd for at han tok for mye, og skadet seg selv og det som var grønt og livgivende under laget med døde kvister og oppsamlet skrot.

Ryddejobben var stor og jeg så at han hadde holdt på en stund, og at han var sliten. Det er krevende å rydde opp i en stor hage som ikke har hatt nevneverdig stell på lenge. Han har tatt seg av andre, og ikke sett behovet for å ta vare på seg selv og sin hage. Hvorfor skulle han vel det. I egne øyne er han ikke verdt noe uansett. Derfor hadde han lenge brukt all sin tid på å hjelpe andre til å rydde rundt sine hus. Han så ikke hvor verdifull han er, og hvor mye han har å gi til andre. Han så ikke for en vakker personlighet han har, og hvor glad alle som er rundt han blir i han, om han våget å tillate seg å vise hvem han er.

Selv pekte han bare på all den døde kvisten og proklamerte for enhver som ville lytte. “Se hvor lite tiltrekkende og lite verdi det er i meg. Jeg er full av gamle sår og visne greiner. Jeg er ikke lenger egnet for nytelse. Jeg river opp og skader  de som kommer for nær med tornene mine. Jeg ønsker ikke at du skal bli skadet, og så flykte bort fra meg fordi jeg har plager deg med mine torner og negative erfaringer. Da er det langt bedre at du holder deg unna, slik at du ikke får revet opp kjolen din eller rispet huden din til blods på meg.”

Drømmen var så levene, og da jeg våknet hadde jeg en merkelig følelse som ikke ville slippe taket. Nå er han død tenkte jeg. Alt er borte. Alt som kunne ha vært, alt som har vært er borte. Han har luket det bort og vil aldri mer vise seg for meg igjen. Hvem skal da være inspirasjonen min. Hvem skal være der for å gi meg en liten oppmuntring. Hvem skal fortelle meg at jeg er dyktig. Hvem skal gi meg tilbakemelding på at jeg er på ville veier. Hvem …..

Da forto jeg det. Jeg trengte ingen inspirasjon lenger. Jeg har funnet kilden i meg selv. Inspirasjonen veller frem fra mitt indre som en uendelig indre kilde, som en “Sareptas krukke.”  Jeg ble så glad. Alt jeg trenger har jeg med meg hvor jeg enn går. Andre mennesker gir farge, samhold og glede til livet mitt, men uansett har jeg uendelige ressurser som  veller frem fra mine indre hjemmesteder.

Så, så jeg det enda klarerer. Inspirasjonen min var ferdig med ryddejobben. Han viste seg frem uten alt som tidligere hadde tynge han ned. Han hadde brukt heagesaksa med klokskap, og tatt seg tid til å finne frem til den han ønsket å være, og den han er under alle lagene med uoppgjort fortid og rusk fra mange års forsømt hagearbeid.

Han var ikke død. Jeg ble så glad. Tenk nå kan jeg møte han uten opplevelsen av å trenge han, men  med vissheten om at ryddejobben er gjort både i min og inspirasjonens hager.  Jeg trenger ingen for  å finne meg selv fordi jeg har funnet meg selv. Inspirasjonen har gjennom sin ryddejobb også funnet inn til den som gjemte seg bak alle stengslene han hadde satt opp rundt seg.

Vet du, at jeg gleder meg. Nå kan vi møtes uten hagesaks, og inspirere hverandre gjennsidig uten verken en fortid  full av sår, eller frykten for å bli forlatt en gang i fremtiden. Det er i Nået møtet må skje, og hva som kommer ut av nået vet ingen.

Livet er fult av magi og jeg gleder meg til å levendegjøre drømmen. At den er sann vet jeg garantert. For meg er den et tegn på håp. Alt nytter om vi har tro og vilje til å legge  arbeid på utviklingen av vår egen sjel.

Jeg har ingen andre tegn enn drømmen på at det jeg tolker situasjonen riktig. Og så pendelen min selvsagt. Den bekrefter at jeg har tolket rett.

En drøm, er uansett en drøm, og min tolkning viser vei inn i fremtiden. Den sier ingenting om tid og sted. Jeg må fortsatt ha tillit til at det som skal skje vil skje. Jeg må leve mitt liv og hente inspirasjonen min fra mine indre ressurser. Uansett vet ingen når drømmer går i oppfyllelse. Når tiden er inne vil det som er forutbestemt skje. Inntil da lever jeg et gledefylt liv, fylt med magi og takknemlighet for at jeg har fått tatt del i visdommen og klokskapen som er gitt meg av raushet, og i tillit til at jeg kan formidle det videre til alle som vil lytte.

Hva det er, eller hva det handler om, kjenner jeg er ikke så viktig. Det viktigste, som jeg har lært og har som utgangspunkt nå, er at ting har en betydning, at det er en større sammenheng utenfor min kontroll, men bare hvis man tror på det….

Livet er magisk og du kan også oppleve støtte og hjelp. Be om hjelp, og noe magisk kan faktisk skje…

Ann Kristin Helgetun

Read the rest of this entry »